Sykefravær opp 0.4 prosentp.

Har dere lagt merke til at regien rundt innstramminger i sykefraværet følger mønsteret jeg foreskrev i denne bloggposten (2)? I går kom det foreløpige høydepunktet: Uten at nye tall har blitt lansert, kjøres enda en runde rundt med skrustikka. Det eneste som er nytt, er at SSB faktisk har publisert de tallene for tredje kvartal som Jens Stoltenberg refererte til sist.

Bare les Aftenpostens artikkel om temaet, hvis du er usikker på om virkelighetsbeskrivelsen min av mediedekningen er for pessimistisk. «Folk flest lever lenger, har lettere jobber, og bedre rettigheter enn før. Likevel øker sykefraværet.» Eller du kan lese VG. Eller høre på NRK.

Men en økning i sykefraværet på «ti prosent» sier oss egentlig ikke så mye. Under ser dere hvordan statistikere (burde) analysere disse dataene. Her er den rå tidsserien (data) delt inn i tre deler: en periodisk (seasonal), en trend (trend) og en uforklart eller tilfeldig del (remainder).¹ Fordelen med dette er å isolere vekk de delene av tallene som skyldes vanlige sesongeffekter, og dermed gi reelt sammenlignbare tall.

• Trend-økningen  i sykefravær i 3. kvartal av 2009 er fra 7,49 % i 2. kvartal til 7,69 % i 3. kvartal. Siden tredje kvartal 2008 har trend-sykefraværet økt fra 7,06 % til 7,69 %. Økningen er på 8,97 %.
• Endringene er egentlig svært små over tid. Grafen over fremhever endringene,  men legg merke til at variasjonen går mellom 6,6 og 8,2 prosent.
• Mellom 30 og 37 % av råøkningen i sykefravær skyldes svineinfluensa, i følge SSB/Nav. Råøkningen er på 10,3 %, altså er det en gjenstående økning i sykefravær utenom svineinfluensaen på ca. 6,9 %. Dette betyr at trendøkningen (utenom svineinfluensa) er på 0,4 prosentpoeng, fra 7,06 prosent til ca. 7,46 prosent.
  • Sykemeldinger fra «sykdommer i luftveiene» står for 85 % (!!) av økningen i antall tilfeller av legemeldt sykefravær.
• Sykefraværet øker tradisjonelt i lavkonjunkturer.² Årsakene er logiske: (1) Idet du er i ferd med å bli sagt opp, er det bedre å bli sykemeldt enn å begynne å bruke av arbeidsledighetstrygda. (2) When the going gets tough, the demands get tougher. (3) Når du blir sagt opp eller risikerer å bli sagt opp, er det ikke helt urimelig at flere folk faktisk blir deprimerte. Jeg er ingen ekspert på dette, men jeg tror denne effekten kan være minst så stor som 0,4 prosentpoeng av avtalte arbeidstimer.
• Forrige kulepunkt underbygges av at sykdommene som øker (muskel- og skjelettplager og lettere psykiske lidelser) er blant de aller vanskeligste å teste og diagnostisere. Diagnosene er basert kun på pasientens beskrivelse.

Konklusjoner:

• En økning på 6,9 % – altså på 0,4 prosentpoeng –  er selvsagt viktig å bekjempe, men det er langt fra noen «krise for systemet».
• Øvrige forklaringer som sannsynliggjør økninger i sykefraværet forklarer langt på vei den økningen vi har sett i finanskriseperioden.
• Teorien om at «folks forhold til det å arbeide er i endring» (les: arbeidsmoralen synker) har ikke støtte i disse tallene.

Ikke-konklusjoner (spesielt retta mot debattanter på venstresida):

• Tidsperioden her er alt for kort til å bruke forklaringen om at økt deltakelse i arbeidslivet øker sykefraværet. Eller, altså, den er ikke for kort tilbake til 2000, men trendøkningen vi her snakker om er siden 2006.
• Svineinfluensaen har ikke hele skylda.

Les også: Manifest Analyse om temaet her, her, her og her. Og 5080 her.