Middelmådig sjakk #3: Regn alltid et trekk til

Dette er et inn­legg i se­rien Middelmådig sjakk, der jeg ana­ly­se­rer mine egne, tem­me­lig svake sjakk­par­tier. Forhåpentligvis til glede for andre som meg, som syns stor­mes­ter­par­tier går tu­sen ra­ting­po­eng over ho­det på en.

Jeg spil­ler i en liga, Lichess 4545, der et til­fel­dig sam­men­satt lag spil­ler lag­kam­per mot andre til­fel­dige lag gjen­nom en åtte kam­per lang se­song. Her spilte jeg 29. april mot cac­tus.

I par­tiet hav­net jeg i en pas­siv for­svars­po­si­sjon som hvit, men fant en vei til re­mis. Det vik­tigste å lære kom imid­ler­tid på trekk 8.

Trykk på et trekk for å se et brett.

Standhaftige soldater

Det nær­met seg slut­ten på den aller første mar­sjen for bor­ger­vern­for­enin­gen «Odins sol­da­ter». I løpet av nat­ten hadde sol­da­tene gjort sitt for å bringe fred til Tønsbergs lov­løse ga­ter. Det hadde vir­ket. Ikke en lyd å se i kveld hel­ler. Ikke en eneste asyl­sø­ker på jakt etter beste­mødre å voldta.

En ung sol­dat tente en siga­rett. Lighterens ild flak­ket, og i et glimt fikk han øye på noen, el­ler noe, på den mørk­lagte veien foran dem. Var det en grev­ling? Nei, det måtte være en fugl. Kanskje en kråke, men den var da for stor?

Han skrudde på den man­dige, tunge lom­me­lyk­ten og ret­tet den for­over, og kvapp til. I det is­kalde ly­set var den lett å se, men den var mye nær­mere enn han hadde trodd. En ravn. Den største han hadde sett. Men… mang­let den et øye? Ravnen åp­net neb­bet. «Ta meg til sje­fen din, gut.»

Den snak­ket! Med åpen munn og bu­lende øyne snudde Ratatosk på hæ­len, og løp mot ge­ne­ral ‘Tor’.

«Tor! Tor! Det er en ravn her, som…»

«App-app-app, me­nig Ratatosk! Hvordan til­ta­ler vi en over­ord­net i Odins sol­da­ter?»

«Men det er jo bare oss to…»

«App-app-app!»

«Tor, sir, til­la­telse til å snakke?»

«Du har mitt øre, Ratatosk.»

«Jeg har ob­ser­vert en en­øyd ravn, sir. Og den vil… vil snakke med deg.

‘Tor’ svarte ikke. Han var blitt kritt­hvit, og stir­ret bak ryg­gen på gut­ten. Den unge sol­da­ten snudde seg. Der stod en eld­gam­mel mann, kledd i fil­ler. Han hadde bare ett øye.

«Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 » av Georg von Rosen.
«Georg von Rosen – Oden som vand­rings­man, 1886 (Odin, the Wanderer)» av Georg von Rosen – Appeared in the 1893 Swedish trans­la­tion of the Poetic Edda. Offentlig ei­en­dom.

Den en­øyde sa:

«Eg råd gjev deg, Kulturkrigar,
råd du take,
til nytte om du er næm,
gode om du gjev gaum:
gøy ikkje mot gjest,
som hund ved grind,
tak imot tren­gande mann.»

‘Tor’ og ‘Ratatosk’ stod som for­ste­net. «Det gjekk ikkje inn, nei», suk­ket den gamle. «Då tek vi eitt til.»

«Vitlaus mann
va­ker all natti,
ten­kjer både opp og ut.
Han er trøytt og mod
når mor­go­nen kjem,
og alt er flokut som før.»

Så fløy den gamle man­nen sin vei.

Ord for ord: «You tell me»

Reporter Vaughn Hillyard: Should there be a data­base [sys­tem] that tra­cks Moslems in this coun­try?

Donald Trump: There should be a lot of sys­tems, beyond data­ba­ses, we should have a lot of sys­tems. And to­day you can do it. We have to have a bor­der, we have to have strength, we have to have a wall, and we can not let what is hap­pe­ning to this coun­try hap­pen in the long run.

And this is so­met­hing you, in the white house, would im­ple­ment?

Oh, I would cer­tainly im­ple­ment that. Absolutely.

What do you think the ef­fect of that would be? How would that work?

It would stop pe­ople from coming in ille­gally. We have to stop pe­ople from coming in to our coun­try ille­gally.

But more spec­i­fi­cally, how do you ac­tually get them registe­red into a data­base?

It would be just good mana­ge­ment. All you have to do is good mana­ge­ment proce­du­res. And we can do that. [That’s nice].

Do you force… Do you go to mos­ques and have these pe­ople sign up in the sys­tem?

Different places. You sign’em up at dif­fe­rent… But it’s all about mana­ge­ment.

Would they have to le­gally [sic] be in this data­base?

They have to be… They have to… Let me just tell you. The key is: People can come to the coun­try, but they have to come in le­gally. Thank you.

[Trump går. Klipp til nytt sted.]

Mr. Trump, why would a Moslem data­base not be the same as requi­ring Jews to regis­ter in nazi Germany? What would be the dif­fe­rence? Is there a dif­fe­rence between the two?

Who are you with?

I’m with NBC News… Is there a dif­fe­rence between requi­ring Moslems to regis­ter and Jews, in Nazi ger­many?

You tell me. You tell me. Why don’t you tell me?

Do you be­lieve… Should Moslems be, I mean, fear­ful? Will there be con­se­quen­ces if they don’t regis­ter?

[Trump går.]

 

Hele in­ter­vjuet kan ses hos NBC.

Foto av Gage Skidmore (Creative Commons BY-SA-2.0)

Middelmådig sjakk #2

I denne se­rien deler jeg mine egne ana­ly­set av mine egne, mid­del­må­dige par­tier med sjakk. For slike som meg kan det være mer lære­rikt å se på dø­de­lige men­nes­kers sjakk, enn den un­der­lige bal­let­ten vi kal­ler «stor­mes­ter­sjakk». Fordi jeg sann­syn­lig­vis over­ser mange vik­tige ting, sjek­ker jeg etterpå ana­ly­sen min ved hjelp av en data­ma­skin. Se første inn­legg her.
Dette par­tiet valgte jeg ut fordi det er en god il­lust­ra­sjon av et par van­lige temaer: pro­ble­met med å ha et lyst- el­ler mørkt felt-syndrom, og be­tyd­nin­gen av å plan­legge trek­kene slik at man får erob­ret åpne lin­jer.

Neste gang lo­ver jeg å velge et parti jeg tapte!

Datamaskinanalysen

Datamaskinen er, over­ras­kende nok, ikke så vel­dig kri­tisk til å ut­veksle de lys­fel­tede løperne. Det kan skyl­des at den ikke er satt på så vel­dig dyp ana­lyse, og det er godt kjent at data­ma­ski­ner ikke skjøn­ner seg helt på åp­nin­ger.

h6 i trekk 14, som jeg spilte pre­ven­tivt, var unød­ven­dig og ga fra meg den ob­jek­tive ledel­sen. Dypt, dypt inn i stil­lin­gen, når jeg lar Stockfish regne enda dy­pere enn i ana­ly­sen un­der, fin­ner den li­ke­vel en ganske klar for­del. Sort burde kan­skje ut­vik­let of­fi­se­rer i ste­det, men h6 vir­ker som et for­nuf­tig men­nes­ke­lig trekk. Det kan være at å spille noe an­net ville krevd en pre­si­sjon i det vi­dere spil­let som jeg ikke nød­ven­dig­vis hadde klart.

Stockfish mener at hvit har en ør­li­ten for­del etter 17. … Dc7, der jeg vur­derte stil­lin­gen som litt bedre for sort grun­net disse løperne. Men med 18. b4 er Stockfish enda stren­gere med hvit: Dette trek­ket ta­per en verdi til­sva­rende to hele bøn­der på di­rek­ten. Det stem­mer godt over­ens med min ana­lyse.

Etter 23. Sd2, som jeg satte spørs­mål ved, er for­de­len tre hele bøn­der.

Og 29. Dc2 er en helt av­gjø­rende tabbe. Det beste for­sva­ret er Sf3, som jeg også nevnte.

Altså: Datamaskinen er enig med meg i alt an­net enn at denne va­ri­an­ten i ut­gangs­punk­tet gir sort en for­del. Jeg vel­ger å tro det skyl­des at det lille jeg vet om Caro-Kann er mer verd enn de tjue trek­kene data­ma­ski­nen har reg­net per­fekt.

 

Middelmådig sjakk #1

Det er frust­re­rende å være en mid­del­må­dig sjakk­spil­ler. Innføringsbøker og pro­gram­mer læ­rer deg det grunn­leg­gende, men der­et­ter er det meste av sjakk­stoff ana­ly­ser og forsk­ning på stor­mes­ter­nivå. Selv om man kan be­undre det som fore­går, er det lite hjelp.

Derfor vil jeg hjelpe meg selv ved å ana­ly­sere mine egne par­tier. Jeg går først gjen­nom par­ti­ene mine selv, no­te­rer meg hva som var po­en­gene og for­sø­ker å for­klare hva som fore­går. Deretter kjø­rer jeg det gjen­nom en data­ma­skin, og får en vur­de­ring av hva som ob­jek­tivt sett er sant av det jeg skrev.

Trykk på et hvil­ket som helst trekk for å få se et sjakk­brett med den ak­tu­elle stil­lin­gen!

Første ut er et venn­ska­pe­lig parti på chess.com.

Egenanalyse

Og hva sa datamaskinen?

  1. Ja, 3. e3 er ikke åp­nings­teori. Vanligst er Nc3.
  2. I trekk 5 skrev jeg at jeg fryk­tet 6. e5, og at det ville være bra for hvit. Det er feil: 6. e5 ville vært et tem­me­lig elen­dig trekk av hvit. Ifølge data­ma­ski­nen var både mitt 5… d5 og hvits svar 6. Nf3 gode trekk.
  3. Vurderingen etter hvits ni­ende trekk er ikke en svak for­del hvit, men en svak for­del sort. Men i og med at jeg gjorde 9… Nc6 i ste­det for e4, ble stil­lin­gen raskt lik.
  4. Stillingen er jevn helt frem til 13. h4, som er en klar bukk, og 14. d5, som er  en enda kla­rere bukk.
  5. Det var me­nings­løst å gi bort løpe­ren med 21…De5: e6 gir ikke hvit noen far­lige triks.
  6. Hvit burde ha byt­tet dron­nin­ger i trekk 23. Det på­fø­rer sort en dob­belt­bonde som hvit kan an­gripe, og gir dess­uten hvit b-bonden med en gang.
  7. Det var rik­tig å gi opp en bonde mot at tår­net fikk til­bake be­ve­gel­ses­fri­he­ten i trekk 40.
  8. Og mest gle­de­lig: Jeg gjorde ingen av­gjø­rende feil i slutt­spil­let fra trekk 41 og ut­over, selv om det var de­tal­jer som kunne vært gjort bedre.

Mind the gap

Klimagassutslippene skal ned med 40 % til 2030. Men de går ikke ned, de går rett frem:

Klimagasser

Dette til for­skjell fra EU, der ut­slip­pene fak­tisk er på vei ned, om enn noe tre­gere enn man kunne ønske: eu

Postnasjonalen

Mitt bi­drag til en 1. mai til­pas­set glo­ba­li­se­rin­gens tids­al­der: Postnasjonalen, et sang­kom­pleks be­stå­ende av over­na­sjo­na­len, multi­na­sjo­na­len og mul­ti­po­la­ren. Hele i ukens Morgenbladet, men her er ett av ver­sene:

Multinasjonalen:
Chevron og Siemens og Nintendo!
Total, Exxon og IBM.
Gazprom, Statoil og Hewlett-Packard
og Apple, Samsung, BP, Volkswagen!
Sinopec, Vitol og Wal-Mart Stores, Inc.
Tata, Toyota, Microsoft
Shell, Pfeizer, Sony, GlaxoSmithKline,
United Health Group og Nestlé!
Så sam­les vi i lobby’n,
med be­stik­kel­ser og dolk,
for Multinasjonalen
skal ut til nye folk!

 

Foto: «Statoil flag in Tblisi», Creative Commons-lisens (CC-BY-NC-SA 2.0), av Trygve Utstumo.

Konsept

I ukens Morgenbladet for­slår jeg noen nye tv-konsepter. Jeg er mest for­nøyd med denne:

Urix Men: Ole Torp, Hans-Wilhelm Steinfeld, Erling Borgen og Tomm Kristiansen drik­ker whisky, rø­ker si­gar og lø­ser ver­dens­pro­ble­mer mens de klap­ser unge, kvin­ne­lige uten­riks­eks­per­ter på ba­ken. Steinfeld for­tel­ler grise­vit­ser han hørte i Kreml på seksti­tal­let. Dette seg­men­tet kan også få en egen spin-off-serie: Hø-hø med Hans-Wilhelm.

Mens no­tis­re­dak­sjo­nen ra­ser mot bøl­gen av «kon­sep­ter» i gate­bil­det.

17AKTnotis4konsept_11217Dette går av kon­sep­tene.

Edderkoppfakta

En kloakk­rense­sta­sjon i Baltimore, Maryland har helt si­den opp­star­ten i 1993 vært en tu­rist­at­trak­sjon – for ed­der­kop­per. Særlig po­pu­lært er sand­fil­tre­rings­sta­sjo­nen, et bygg som må­ler om­trent 16 000 kvad­rat­me­ter (altså to til tre fot­ball­ba­ner, i den of­fi­si­elle måle­en­he­ten for folk som skri­ver po­pu­lær­vi­ten­skap).

I 2009 be­søkte ed­der­kopp­fors­kere ste­det for å do­ku­men­tere det hele. De fant store tep­per med ed­der­kopp­spinn mel­lom tak­bjel­kene. 70 % av taket i selve ho­ved­kor­ri­do­ren var dek­ket av spinn, et 8000 kvad­rat­me­ter (en vel­dig stor fot­ball­bane) stort teppe av silke, om­lag en centi­me­ter tykt. Men egent­lig var det ikke de tynne teppe-lignende spin­nene som do­mi­nerte. Ulike vo­lu­met­riske el­ler trakt­for­mede spinn målte to­talt 5000 ku­bikk­me­ter (og hva skal vi over­sette det til… la oss si 5 mil­lio­ner melke­kar­ton­ger, som om noen kla­rer å se for seg hvor mye det er).

Blant de mange fa­sci­ne­rende de­tal­jene kan vi lese at fors­kerne så ut til å være over­ras­ket over hvor lite av­fø­ring og av­fall de fant på bak­ken. De skrev at det sann­syn­lig­vis skyl­des om­fan­get på spin­nene: Skitten fan­ges rett og slett opp i spin­nets eget lille øko­sys­tem.

Forskerne tok også prø­ver og talte opp ed­der­kop­pene. Dermed kunne de es­ti­mere hvor mange ed­der­kop­per som to­talt bodde i denne byg­nin­gen. Tallet er 106 mil­lio­ner.

De kon­klu­de­rer også med noen råd til ei­erne. Det første rådet er fa­bel­ak­tig:

Personell som ar­bei­der på ver­ket bør for­sik­res om at ed­der­kop­pene er harm­løse, og ver­kets enorme silke­kappe bør frem­stil­les i et po­si­tivt lys, som et na­tu­rens un­der som set­ter re­kor­der.

Les rap­por­ten for å få vite alt du måtte ønske om ed­der­kop­per som tar over hus.

Og les gjerne også What If, som var år­sa­ken til at jeg fant denne rap­por­ten.

Putens

Jeg be­dri­ver neo­lo­gis­ming i ukens Morgenbladet:

Språket tren­ger et ord for denne for­men for fo­to­gra­fisk merke­vare­ka­pi­tal, som byg­ges via sjan­ge­ren midt mel­lom pa­pa­raz­zies­te­tikk og ten­årings­bla­de­nes asek­su­elle por­no­grafi. La oss kalle den «pu­tens».