Hvorfor innvandring ikke ødelegger
Steinar Lems utspill i dag har, med rette, vakt debatt. Hans hovedpoeng ser ut til å være at norsk kultur og norske verdier står i fare for å utslettes av innvandring. Jeg mener han tar feil i flere ledd av resonnementet, og at den kumulative effekten av disse feilene betyr at en innvandring på dagens nivå neppe har den effekten han frykter.
Først et innledende poeng: Lem spesifiserer i liten grad hva han mener med norske verdier og norsk kultur. Litt avhengig av hva han legger til grunn, vil han naturligvis kunne ha rett. Eksempelvis vil nok innvandring aksellerere reduksjonen i andelen som har blå øyne.Jeg regner med at Thomas Hylland Eriksens svar får være godt nok på dette punktet. Norsk kultur, i og med at det ikke er noe statisk, kan ikke per definisjon trues av innvandring. I og med at jeg tilskriver Steinar Lem mer resonnementskraft enn som så, velger jeg derfor å tillegge ham følgende spesifisering:
Når han frykter innvandringen, antar jeg at det dreier seg om viktige, positive og særegne verdier som er norske. P.t. kan jeg ikke komme på noen slike. Derfor antar jeg at Lem refererer til tradisjonelt europeiske verdier, som trosfrihet, tro på fornuft/akademia, og sentrale prinsipper i vestlig lovpraksis. I tillegg antar jeg at vi kan slenge på nordisk statsledet likestilling og feminisme. Det er disse jeg vil ta utgangspunkt i.
Befolkningsfremskrivingen til Lem holder ikke vann, samme hva honestthinking måtte mene. SSBs resonnementer er langt mer troverdige. Ja, vi vil kunne få et flertall av innvandrere i enkeltbydeler i Oslo hvis ikke boligpolitikken snart legges om (slik at Lem kan få flere innvandrere i sitt nabolag). Gitt noen temmelig drøye antakelser om sammensetning, familiegjenforenelser, boligpolitikk og oppslutningsfrekvens om islam kan vi kanskje også få bydeler med muslimsk flertall. Men muslimsk flertall i hele byen? Ikke sjans.Debattnissene på kommentarfeltet til Dagbladet legger til grunn, delvis eksplisitt og delvis implisitt, at tredje- og fjerdegenerasjons innvandrere skal telle med. Det vitner om en temmelig begrenset forståelse av hvordan samfunnet fungerer. Men det er klart, tar man med et uendelig antall generasjoner blir vi til slutt 100 % innvandrere.
Mange innvandrere er ikke muslimer. Jeg sier ikke at Lem ikke tar dette med i beregningen, men det er faktisk slik at langt de fleste av innvandrerne til Norge ikke er muslimer. Selv blant såkalt ikke-vestlige er det en betydelig andel som ikke er muslimer. Nå er selvsagt ikke dette noen garanti mot at de ønsker å undergrave de nevnte verdier, like lite som det å ikke være muslim er en garanti for at du støtter dem. Men det er Lem som eksplisitt nevner muslimsk flertall.
Jeg vil hevde at selv andregenerasjons innvandrere i ekstremt liten grad støtter opp under noen undergraving av trosfrihet, troen på fornuften, lovpraksis, likestilling eller feminismen. I alle fall ikke i gjennomsnitt i større grad enn resten av befolkningen. LibLab, som stadig er de eneste som faktisk har spurt innvandrerbefolkningen, kommer også til denne konklusjonen.Mitt subjektive, men egentlig velfunderte argument er at jeg har bodd fem år på Tøyen og i Grorud-dalen, og har hatt rikelig anledning til å observere den oppvoksende andregenerasjonsslekta. Jeg kan ikke skjønne at disse skulle representere noen trussel mot noen av de friheter de åpenbart trives svært godt med.
Selv om vi innrømmer Lem at en noe større andel av dem vil undergrave disse verdiene enn befolkningen, demper dette poenget effekten av innvandring på verdier i svært stor grad.
Muslimer ønsker ikke, alle sammen, undergraving av trosfrihet, troen på fornuften, lovpraksis, likestillingen eller feminismen. Faktisk må vi som utgangspunkt anta at svært mange av dem kommer hit fordi de liker de regler og rettigheter vi har i dette landet. Jeg vil tippe - like godt som noen andre tipper - at under 10 % ønsker en slik form for undergraving. Selv om det skulle være 70 %, vil dette poenget innebære en betydelig demping av effekten av innvandring på disse verdiene.Som et eksempel her kan nevnes omskjæring av somalske jenter. Mens frekvensen av omskjæring i Somalia kan ligge opp mot 100 % i enkelte regioner, er frekvensen nede i 2-5 % blant somalske jenter bosatt i Norge.
Den fattigdommen og utenforskapet som innvandrere blir utsatt for (blant annet på grunn av utspill av Lems karakter, etter mitt skjønn) utgjør selvsagt en annen form for trussel: En radikalisering av denne gruppen mot den hvite overklassens verdier av både kulturell og monetær fasong. Her er løsningen å unngå å skape denne underklassen. Norge har lang tradisjon for å greie dette på en eksemplarisk måte, og langt på vei ser vi at det samme skjer med innvandrerbefolkningen. De utdanner seg og begår klassereisen inn i sosialdemokratiet på samme måten som den norske arbeiderklassen gjorde.Denne trusselen er imidlertid av en annen karakter enn det Lem beskriver. Jeg anser denne for å være den mest alvorlige trusselen mot samfunnet vårt. De økonomiske forskjellene aksellererer, og vi har lagt fra oss de viktigste virkemidlene for å unngå forslumming og selvforsterkende fattigdom. Heldigvis er vi så latterlig rike totalt sett at det går brukbart uansett. Men uten bedre utjevning av ressursene kan vi stå overfor en påtakelig sosial protest fra den nye underklassen. En rettferdig protest, vil jeg si. For en ting er sikkert: Norge ville vært vesentlig fattigere i dag uten den importerte arbeidskraften.
På disse punktene hevder jeg altså at effektene dempes ved at man ser mer nyansert på innvandrerbefolkningen. Slike effekter er svært sterke. Hvis vi tenker oss at halvparten av landet er muslimske innvandrere i første til tredje generasjon, så tenker automatisk mange at det betyr at halvparten ønsker å innføre middelalderske tilstander. Men bare gjennom tre ledd av slik resonnering, der vi for hvert ledd antar bare 70 % oppslutning, ender vi opp med å dempe 50 % oppslutning til 17 %. Som jeg antyder over, tror jeg de modererende effektene er langt større enn 70 % , og at vi aldri kommer til en situasjon med 50 % med muslimsk innvandrerbakgrunn. Derfor sover jeg veldig godt på mine barnebarns vegne.
PS. På Jarle Pettersons innlegg om saken følger følgende kommentar fra «IK»:
Jeg liker ikke hvor steil motstanden til en reell debatt rundt dette er. Det skal ikke være lov å være kritisk, som Lem er. Slikt er fremmedfrykt, skremselsbilder og ifølge noen ren rasisme og forfølgelse. Og nettopp det beviser Lem sitt poeng.
Jeg håper jeg slipper kommentarer som dette i mitt debattfelt. Jeg håper inderlig at dere ser at jeg tar Lem høyst alvorlig som debattant, og at jeg skriver nettopp et reelt debattinnlegg. Jeg tror ikke Lem driver med rasisme eller forfølgelse, og det gjør heller ikke Jarle Petterson. Men jeg tror han er grepet av frykt og bedriver spredning av urealistiske skremselsbilder 1 – fordi jeg mener tallmaterialet kombinert med rimelige antakelser påviser at hans forutsetninger er gale. Å påpeke dette er ikke noe forsøk på å kneble noen eller å forby debatt. Argumenter som det faller på sin egen urimelighet.
Andre om saken:
Edit: Som Arachne påpeker er massemedienes bruk og fremstilling av Steinar Lem i denne saken etisk betenkelig. Min reaksjon dreier seg naturligvis om selve konklusjonene hans, og jeg mistenker ikke et sekund Lem selv for å være rasistisk, fremmedfiendtlig eller noe annet enn en stor menneskevenn. Jeg føler et sterkt behov for å være med i debatten likefullt.
- Men det må understrekes at jeg ikke her mener at Lem har noen skjult agenda eller lignende for dette. Å spre skremselsbilder er høyst naturlig når man frykter noe, og det er forsåvidt ikke heller noe galt i det.