Monsen som klorer

Fritt Ords pristildeling til Nina Karin Monsen er unektelig spesiell. Jeg har lest Monsen i Klassekampen, og jeg er først og fremst i stuss over hva kriteriene for denne prisen skal være. Monsens argumenter mot homoekteskap er først og fremst veldig dårlige, og først i neste omgang kontrære.

Dette får meg til å tenke over hva en slik pris skal berømme. Den skal altså gå til noen som holder upopulære standpunkter i offentligheten, og dermed illustrerer verdien av ytringsfrihet. Men dette kan da umulig være nok. Det er veldig mange mennesker som holder upopulære standpunkter ved like: for eksempel at jødene er skyld i 11. september, at svarte mennesker er dumme, at nazismen er veien videre, at voldtekt er greit så lenge jentene har lite klær på seg, eller at folk ikke bør ha lov til å ha sex utenom ekteskapet. Hadde de fått slippe til, ville de garantert også holdt disse standpunktene i offentligheten. Er det virkelig noe å tildele priser for?

Nei. Det som trenger å prisgis, er folk som er i stand til å se på virkeligheten, trekke konklusjoner, og stå for disse konklusjonene selv om de er upopulære. Det er helt sentralt for et samfunn å belønne Galioleoer – de som forsker og formidler selv om det gjør dem upopulære. Dette er den sannhetssøkende frittaleren. Det er mekanismen som drar oss fra paradigme til paradigme innenfor vitenskap, og den er avhengig av (en viss grad av) ytringsfrihet.

Men det å gjøre det motsatte fortjener ikke samfunnets ros, og er slett ikke noe argument for ytringsfriheten. Når man begynner med konklusjonen og desperat leter etter argumentene, for så å bruke disse i offentligheten, er det selvpromoterende spinning, ikke sannhetssøkende, modig bruk av ytringsfriheten.

Dette vet jeg at Fritt Ord vet. Derfor er jeg så forvirret over tildelingen. Den kan bare bety at de mener Monsens rablinger faktisk har sannhetssøkende kvaliteter. Min vurdering av hennes argumenter er diametralt motsatt:

Slik jeg leser Monsen, hevder hun i iterasjon etter iterasjon at ekteskap mellom to ulike kjønn er «normalt» eller «naturlig», og at ekteskap mellom to av samme kjønn undergraver verdien av ekteskap mellom to av ulikt kjønn. Dette er ikke konklusjoner, men premisser i Monsens argumentasjon. Konklusjonene følger automatisk av premissene. Dermed får premissene stort sett stå ubegrunnet (eller begrunnet med plattheter som at det er slik det er). Dette er ikke sannhetssøken. Når premissene er det mest interessante å diskutere, er det  en advarsel om pseudovitenskap.

Jeg kunne tenkt meg en Fritt Ord-pris til noen som hevdet med styrke at det som er naturlig, f.eks. definert som det menneskeaper drev med for 300.000 år siden, bør være normativt for det mennesker gjør. Det er en konklusjon som ville vært kontrær og interessant, og ville implisert at vi burde drepe rivaliserende hanner og at hannene skulle pule rundt så mye vi kunne. Jeg er uenig, men det ville vært et artig og utfordrende standpunkt i dagens monogami- og antivoldsdraperte samfunn. Men å ta dette standpunktet for gitt, for deretter å bare trekke konklusjonene for en liten minoritetsgruppe av homofile, det gir ingen brownie points hos meg.

Andre om dette: Hjorthen, Virrvarr, Floken i Nettet.