Forgjelding – en oppdatering

For en stund tilbake skrev jeg om at Norge forgjeldes: vi har en svært stor privat gjeld målt mot hvor mye vi produserer her til lands, og forskjellen mellom de to øker.

Da lovte jeg også å følge opp temaet.

16. mai slapp SSB nye tall: nasjonalproduktet for første kvartal 2013. Dermed kan vi streke opp linjene noen millimetre videre. Jeg har også funnet eldre tall for gjelda. Dermed kan vi trekke linjene tilbake til 1988. Vi setter verdien av gjelda og markedsverdien av alt vi produserer her i landet i 1988 til 1, og sporer endringene derfra: ¹

Altså: mens verdien av det vi produserer, eksklusiv olje, gass og skipsfart, har blitt 3.7 ganger større enn det var i 1988, har privat gjeld blitt 5.3 ganger større. Og enda viktigere: forskjellen skjøt fart først fra tusenårskiftet. Måler vi fra inngangen til år 2000, har gjelden blitt 3.2 ganger større, mens nasjonalproduktet har doblet seg. Altså er gjeldsveksten, målt i prosent, mer enn dobbelt så stor som produksjonsveksten på fastlandet. Her er effekten av å sette startpunktet vårt til år 2000 i stedet:

Det hele ser bedre ut, men stadig ikke helt bra, dersom vi også regner inntektene fra olje og gass Det er to grunner til at vi ofte skiller dette ut i norsk makro-analyse. Det ene er at disse inntektene vil ta slutt. Det andre er at inntektene bare delvis og indirekte går inn i økonomien vår. Oljeinntektene settes i hovedsak på bok, mens avkastningen skal gå inn i økonomien. Vi kan altså ikke betale boliglånene våre med oljepenger.

Og selv om vi regner inn oljeinntektene, stikker altså gjelda av fra nasjonalproduktet.

En tydeligere illustrasjon av dette kan vi få ved å sammenligne gjelda med BNP direkte. Her ser vi den private gjelda målt som andel av årlig brutto nasjonalprodukt. Den gule linjen er det innenlandske produksjonen, mens lilla inkluderer olje og shipping:

Til tross for at norsk økonomi har vokst kraftig siden 1988, har altså gjelda vår vokst mer. Inngangen til nittitallet, der disse plottene begynner, var en krisetid for norsk finansnæring, og mange banker gikk under og måtte kjøpes av staten for å unngå konkurs. Det skjedde altså på et tidspunkt der gjelda utgjorde 150 % av BNP. Nå utgjør gjelda mer enn 180 %, og andelen er voksende.

Tillegg: definisjoner og kilder for dataene

Gjeld er SSBs tall for kredittindikatoren K2 - all innenlandsk gjeld. Tallene her gjelder «publikum», med andre ord: summen av all gjeld hos bedrifter og private, men ikke inkludert gjeld mellom banker og finansinstitusjoner. Tallene er oppgitt månedlig hos SSB, i plottene over opererer jeg med gjennomsnitt for å generere kvartalsdata. Tallene er i alle plottene over sesongkorrigerte med STL, Cleveland, Cleveland, McRae og Terpennings Loess-baserte metode, implementert i R. Se R. B. Cleveland, W. S. Cleveland, J.E. McRae, and I. Terpenning (1990) STL: A Seasonal-Trend Decomposition Procedure Based on Loess. Journal of Official Statistics, 6, 3–73.

Fastlands-BNP er SSBs kvartalstall for markedsverdien av brutto nasjonalprodukt, fastland, målt i løpende priser, og sesongkorrigert med STL-funksjonen (se over).

BNP er SSBs kvartalstall for markedsverdien av brutto nasjonalprodukt totalt, målt i løpende priser, og sesongkorrigert med STL-funksjonen.

Ved beregning av gjeld per BNP (det andre plottet) gjøres utregningen av data først, og deretter STL-sesongkorrigeringen.