Noter fra en Bawer-lesing 2

450. Bawer går inn i et lengre resonnement for å forklare at Behring Breivik ikke er kristen. Hensikten er å vise at «islamsk terrorisme» kan få bestå som begrep selv om vi, etter hans syn, må forkaste selve ideen «kristen terror». Det er riktig å påpeke at Breivik, i manifestet, ikke er noen særlig utøvende kristen, men heller kanskje et typisk norsk støttemedlem i statskirka. Hans begrep kristendom favner vesentlig bredere enn kirka, og omfatter i stedet identitet, moralske lover og kodeks, som Bawer påpeker. Det interessante her er bjelken i Bawers øye. Nøyaktig det samme vil kunne sies om flere av de mest velkjente muslimske terroristene. Bin Laden er ikke særlig opptatt av islam som religion, men derimot det identitetsmessige og derfor politiske: at muslimer deler en kulturell, identitetsmessig og samfunnsmessig felles skjebne.

Bawers forsøk på å diskreditere begrepet «kristen terror» ender dermed opp i et av de mest velformulerte argumentene for hvorfor det er klare paralleller mellom «islamsk» terror og «kristen» terror. De er begge utført med referanse til kultur-baserte, av og til kvasi-biologiske, teorier om samhold internt i grupper, samlet under fanen til en religiøs identitet.

492: «As it turns out, Israel-bashing at Utøya has a long history.» Classy kommentar fra en mann som totalt åtte ganger i hans to foregående bøker klager på at venstreorienterte multikulturalister bruker nettopp begrepet «bashing» om hvordan muslimer blir behandlet i offentligheten, ettersom det i følge Bawer bokstavelig talt er deres koner og homofile som blir utsatt for bashing. Bevisene for AUFs Israel-bashing er en rekke referanser til talere (Stoltenberg, først og fremst) som krever en tøffere linje mot Israel og t-skjorter med «fritt Palestina», samt at AUF hadde et medlem av Fatahs ungdomsbevegelse som gjest på leiren i 2006.

Dette er helt gjennomgående hos Bawer, ikke bare i denne boka, men i de foregående. På dette spørsmålet er verden absolutt svart og hvit: har du en annen posisjon en absolutt for den vestlige sivilisasjonen i dens kamp på stupet mot den muslimske verden, er du per definisjon en overløper - en quisling. Og å være for den vestlige sivilisasjonen, betyr at du støtter Irak-krigen. Det betyr at du støtter Israel. Det er en enkel heiagjengmentalitet: du skal heie på din flokk. Hva den gjør er underordnet. Det finnes ikke rom for nyanser her. Det lar seg ikke gjøre å ønske et fritt Palestina uten å bedrive «Israel-bashing».

Når alt det er sagt, har Bawer rett i at Israel-saken og «jødenes sak» (sic) i seg selv ikke er noe motiv for Breivik. Han anser det først og fremst som et frontavsnitt, et sted der push comes to shove. Her skiller han seg fra f.eks. Ye’or. A matter of perspective, som det heter.

Hele utgangspunktet for denne tiraden om norsk venstresides «generelle antisemittisme» er begrunnet i at det visstnok var intense forsøk på å koble Breivik til Israel. Igjen er det å følge Bawers resonnementer som å være på en annen planet. Var det virkelig slike intense forsøk? Det nærmeste jeg kan komme er vel trolig Rubins artikkel i Jerusalem Post, og etterspillet etter det.

530: Siterer og støtter Rachel Suissa fra tomannsoperasjonen Senter mot antisemittisme (som han kaller «Norway’s») på at «the message we others have received is clear: in the name of the new free speech, no one in Norway from now on will be able to dare to remind anyone that since September 11, 2001, the world has been subjected to more than 17,000 terrorist attacks, almost all carried out in Allah’s name».

I tillegg til den åpenbare faktafeilen om at «nesten alle» terrorangrep er utført av muslimer, er dette bare en absurditet. Virkelig? Når har det egentlig vært mer fremme i debatten og pannelappen til folk at det har foregått 17,000 terrorangrep siden 2001? Har noen virkelig fått noe tyn, noe sted, for å nevne dette? Nei. Det som det har blitt reagert på er den delen som er beviselig feil, som Carl I. Hagen likevel insisterte på å nevne, nemlig at «nesten alle terrorister er muslimer». Men så vidt jeg kan forstå har ingen fratatt Carl I. Hagen taleretten eller -muligheten.

Videre er Suissa redd for at jødene skal få skylda for dette, også. Som bevis på at dette skjer, trekker Bawer frem ei dame som leder Waltham Forests Palestinian Solidarity Campaign. Det er en bitte, bitte liten lokal diskusjonsgruppe i en utkantbydel i London. Basert på bilder fra stiftelsesmøtet deres, som du kan se på deres ultraprofesjonelle hjemmeside blogspot, er de kanskje 20 eller 40 medlemmer.

Bawer har altså funnet en gærning på internett som mener jødene har skylda. Gratulerer! Skriv en bok om det!