indregard.no
Politikk og samfunn

Janus Jensen?

Kristin Clemet og Vox Populi reagerer på at Aktuelt på NRK tar opp noe så perifert som et forslag fra et fylkeslag i Frp:

Men forslaget til fylkeslaget er, slik jeg forstår det, bare en gjeninnføring av noe som var Fremskrittspartiets politikk helt frem til nylig. Da Frp vedtok program for perioden frem til 2009, stod dette å lese i programmet:

Frp vil:

At alle lover og regler som regulerer arbeidsmarkedet oppheves, med mindre det er nødvendig av medisinske eller sikkerhetsmessige årsaker

At offentlige bestemmelser om overtidsarbeid fjernes, slik at overtid baseres på avtale mellom partene

Og partiet har ikke tatt noe oppgjør med disse. Det står ikke det motsatte i dagens programmer; i stedet er disse ytterliggående detaljene tatt ut. Det er altså all grunn til å spørre seg om hva Frps politikk på dette området er og vil være i framtida.

Frp er faktisk Norges nest største eller tredje største parti. Deres interne demokrati er helt åpenbart en arena for journalistikk. Slik det skrives side opp og side ned om hvordan fylkeslagene i Arbeiderpartiet forholder seg til postdirektiv-veto og Gahr Støre-valg, må også Frp underlegges grundig, kritisk journalistikk også før det er gjort vedtak.

Om ikke annet vil det gjøre det mye vanskeligere for partiets ledelse å vri seg unna formuleringene. Jeg satt i en debatt foran stortingsvalget i 05 der Magnus Marsdal leste høyt fra Frps program. Deretter fnøys Siv Jensen og sa at dette ville hun selvsagt ikke gjennomføre. Uten en kritisk, nysgjerrig og engasjert presse kan slike populistiske partier ture frem som de vil. Ved å konstruere et nytt ansikt for hver eneste velger de møter, slipper de å forholde seg til det politikken faktisk handler om: nemlig prioriteringer, prinsipper og prosesser.

Jeg kan være enig i at det er viktig å forsøke å unngå å fremstille dette som Frps politikk. Men det er viktig å huske på at Frps politikk slett ikke motsier dette resolusjonsforslaget. Frps politikk slår tvert om fast noen prinsipper som langt på vei peker i retning av dette forslaget. Det er igjen et argument for at journalistikken er i sitt riktige element her: hva vil være mulige og endog sannsynlige logiske konsekvenser av prinsippene til et parti? Hvordan fylkeslagene i partiet tolker prinsippene er, for å si det forsiktig, ikke helt uten relevans.

Et annet poeng er at forslag fra fylkeslag ofte brukes som prøveballonger for å få respons på nye ideer. Hvis de konsekvent skal ties i hjel av mediene, blir partienes beslutninger mindre gjennomtenkte. Jeg kan ikke se for meg en eneste god grunn til at dette skulle være ønskelig.

Det er for meg et helt uforståelig standpunkt at man skal kritisere media for å ha for grundige diskusjoner om politiske prosesser i partiene. Kanskje kunne jeg være enig dersom det dreide seg om helt perifere forslag med sjanser som snøballer i helvete for å bli gjennomført. Men her snakker vi faktisk om poenger som inntil nylig var partiets vedtatte politikk.

Men som leifern skriver på Twitter, når jeg poengterte at Frp faktisk ville fjerne alle reguleringer av arbeidsmarkedet:

Kan det være slik at Frp utløser en eller annen slags tyngdelov, som sier at dersom partiet er stort nok tror vi ikke på at de mener ytterliggående ting? Selvsagt er det ikke slik at 20 % av befolkningen ønsker å fjerne alle reguleringer av arbeidsmarkedet. Ved hjelp av en kaputt logikk virker det som om noen konkluderer med at da kan jo ikke Frp faktisk mene det. Kanskje kan vi kalle det demokratisk fatalisme? Jeg tror ingenting på det, og jeg vil holde på min rett til å forholde meg til partier med utgangspunkt i hva de har vedtatt.

Oppdatering kl. 22.19:

Oops! Jeg forholdt meg visst til informasjon hentet fra Twitter. Det viser seg altså at forslaget er signert stortingsgruppa. Det gjør selvsagt argumentene mine i den aktuelle saken enda sterkere, men jeg vil også bare opprettholde innlegget slik det står, med merknaden: om det så var slik at det kom fra et fylkeslag…

FrP Blogging og medier