Arv, miljø og klasse: Vask gjerne opp

Hjernevask aktualiserer temaer som burde være døde og begravde. Arv eller miljø, liksom? Jeg gleder meg til Hønevask, der vi endelig skal få avgjort om høna eller egget kom først.

Spørsmålet for en samfunnsforsker er ikke hvorvidt genetikk og biologi varierer mellom mennesker, men hvorvidt det er relevant for de spørsmålene de forsker på.

Kjønn er en ganske dårlig prediktor for forskjellige sosiale valg mennesker gjør, i alle fall sammenlignet med klasse. Den sosiale klassen et menneske fødes inn i påvirker i mye sterkere grad et menneskes yrkesvalg, og ikke minst et langt bredere spektrum av livsvalg: partnere, tidspunkt for å bli foreldre, kosthold, helse, utdanning og mer.

Men du mener kanskje at dette blir å sammenligne epler og appelsiner, fordi kjønnsforskjellene er medfødte? Nei, det er ingen forskjell. Barn fra de laveste inntektsklassene har klare medfødte ulemper i forhold til barn fra høyere klasser. APGAR-testen måler noen vitale data på barnet fem minutter etter fødselen, altså før miljøet har noen innflytelse etter Eias logikk. Likevel er det helt tydelige sammenhenger mellom (mors) inntekt og APGAR-score. Noen bedre definisjon på medfødt får vi ikke.

Vi kan enkelt illustrere hvordan klasseforskjellene er langt viktigere enn kjønnsforskjellene. Under er for eksempel forskjellene i ferdighet i engelsk i åttende klasse mellom a) gutter og jenter og b) barn av foreldre med lang høyere utdanning og barn av foreldre med kun obligatorisk utdanning (altså grunnskoleutdanning). Mens forskjellene mellom kjønnene er minimale er forskjellene enorme mellom utdanningsgruppene.

Dessverre eksisterer ikke slike tall for den nasjonale prøven i regning. I regning gjør gutter det bedre enn jenter, men forskjellen er mye, mye mindre enn den er for klasseforskjeller. Et interessant poeng er at kjønnsforskjellene i regning viskes helt ut blant barn fra de høyeste utdanningsklassene, altså de som har minst begrensninger fra miljø. Disse to faktoidene indikerer at regneferdigheter påvirkes mye mer av miljø enn av arv – med mindre du ønsker å gå inn på en forklaringsmodell der akkurat rike, velutdannede mennesker får jenter som er mer gutteaktige i hjernen sin. (Og jeg er helt sikker på at du finner en evolusjonspsykolog som kan forklare hvordan dette henger sammen med at høvdingslekter i stammesamfunn måtte finne kvinner som kunne forsvare seg selv fordi de var så attentatutsatte og mennene så opptatt…)

Med Eias logikk kan vi basert på slike grafer presentere alle forskjeller som korrelerer med klasse – dvs. røffly alle sosiale, medisinske og politiske skiller – som biologiske. Spørsmålene vi deretter må stille oss er disse:

• Betyr dette noe for vår moralske vurdering? Er det noen rettferdighet i at barn av fattige foreldre får dårligere muligheter enn barn av rike foreldre bare fordi forskjellen også strekker seg inn fosterstadiet?
• Hva sier dette oss om høna/egget-problematikken? Kan det tenkes at spørsmål om arv og miljø mer generelt opptrer i slike gjensidig forsterkende par?
• Dersom initialt minimale forskjeller hos babyer som skyldes klasse blir blåst opp til gigantiske avgrunner når elevene går i åttende klasse, er det ikke da plausibelt at det samme skjer med kjønn? La oss videre anta at vi syns det er riktig å arbeide for å redusere disse klasseforskjellene. Bør vi ikke da også arbeide for å redusere kjønnsforskjellene?

Disse spørsmålene er ikke noe direkte angrep på Hjernevask. Responsen (I wish!) fra Eia er forutsigbar: de har ikke vært ute etter å gjøre noen politiske eller moralske implikasjoner av det de viser, bare å trekke frem ulike forskere som påviser biologiske forskjeller mellom kjønnene. Det er et legitimt forsvar, og det er helt greit for meg at folk ønsker å lage politiske og moralske irrelevante kampanjer for enkelte former for forskning. Men Eia og co. bør være klar over at mange av forskerne de formidler fronter klare politiske og moralske implikasjoner av forskningen sin. Som jeg har vist i dette innlegget, er det ikke noen åpenbar overgang fra deres forskning til deres politikk.

Eller for å være litt konkret: Dersom det skulle eksistere medfødte differanser i sannsynlighet mellom at jentebarn og guttebarn senere skal ønske å bli sykepleiere eller være mer hjemme med barna, kan det like gjerne legitimere sterkere tiltak for å utjevne disse sannsynligheten enn det kan implisere at vi skal godta dem.