Mimirs feilslutninger
Mimir Kristjansson, leder av RU, er glad i å komme på P3. Derfor skrev han at OD er teit, på OD-dagen.
Innlegget hans er gjennomsyra av feilslutninger. Her er de viktigste:
Mimir skiller ikke mellom å skildre lidelser og å velge side i en konflikt. Han mener ODs materiell tar stilling til konflikten fordi det beskrives overgrep fra maoistgeriljaens side. Men det er ingen logisk nødvendighet å støtte regjeringshæren, selv om maoistgeriljaen begår overgrep. Hele poenget er nettopp at OD ikke velger side i konflikten.
Dette skillet er vanskelig for mange, for eksempel de som mener at terrorisme aldri må forstås. Det skyldes en tro på at dersom man forstår noens lidelse og årsaker, vil man automatisk være enig med dem. Det grunnleggende problemet for slike mennesker er at de er så usikre på sine egne standpunkter at de må forenkle verden. Jeg støtter maoistene - derfor har maoistene aldri gjort noe galt. Jeg støtter kampen mot terrorisme, derfor er terroristene drevet av ondskap.
Mimir beskriver «Helselag til Nepal» sin vinkling som «mer nøytral» enn Operasjon Dagsverks. Ettersom Operasjon Dagsverk bestemt ikke velger side i konflikten, er det umulig å være mer nøytral. Det er godt mulig Helselag til Nepal er nøytrale de også, men det har jeg på langt nær så god dokumentasjon for som jeg har i et prosjekt som har gått gjennom Operasjon Dagsverks søknadsmølle. Som VamPus påpeker er Helselagets tillitsvalgte RUere og RVere, og flere AKPere støtter opp rundt prosjektet. Noe sier meg at de foretrekker maoistene, og følgelig ikke er like nøytrale. Jeg er likevel åpen for at denne slutningen er gal - problemet er jo nettopp at jeg ikke vet noe som helst om dem.
Mimir skiller ikke mellom å beskrive en parts overgrep og å støtte den andre parten. Jeg er ikke nazist selv om jeg beskriver bombingen av Hamburg under andre verdenskrig som et forferdelig brudd på god krigsetikk. Jeg er ikke sionist selv om jeg mener at folk (flest) i nord-Israel ikke fortjente å dø av Katusja-raketter.
Mimir skiller ikke mellom kampanjens politikk og individuelle bidrag. Bidragene i ODs materiell er ment å skape ettertanke og provosere frem diskusjon. Hvorfor skal man ikke beskrive overgrep i materiellet? Poenget med materiellet er å få elever til å ta stilling til om de ønsker å jobbe på OD-dagen for dette formålet.
Mimir blander bistand med nødhjelp. Det er kanskje riktig at først og fremst maoistkontrollerte deler av Nepal trenger nødhjelp (jf. Helselag til Nepal). De opprørskontrollerte områdene har naturligvis dårligere tilgang til de regjeringskontrollerte sykehusene. Men OD driver ikke med nødhjelp. OD driver med langsiktig bistand til Nepalesisk ungdom - både maoister, regjeringsvennlige og den store majoriteten: de nøytrale. Å gi OD-pengene til nødhjelp er derfor å lure arbeidsgiverne, og klart i strid med ODs idé og grunnsyn. Hvis du vil gi nødhjelp, får du gjøre det utenom OD-dagen.
Alt i alt mener jeg at Mimir bør unnskylde seg overfor Operasjon Dagsverk. OD er vant til kritikk fra FpU og Unge Høyre, og har stort sett gitt opp å få disse til å oppføre seg som folk. Men fra Rød Ungdom skulle man kunne forvente mer redelighet. Langsiktig bistand og fredsskapning gjennom utdanning er en grunnleggende solidarisk idé som venstresida burde forfekte. Men selv AKPs ungdom ser ut til å ofre solidariteten til fordel for revolusjonsromantikken.
En parentes til slutt: Jeg er på alle måter enige med RU i at det nepalesiske kongedømmet er et ubrukelig styre som har undertrykt sitt folk. Jeg vet også at den maoistiske geriljaen er illiberale og militaristiske, men har i alle fall et uttalt ønske om demokratisering. Jeg tror den beste strategien for en demokratisering av Nepal er å støtte motstandskampen som en legitim motstandskamp, men være ekstremt kritiske overfor geriljaens fremferd og stille klare krav til at demokratiseringen gjennomføres og videreføres etter at maoistene vinner det første valget. Hvis ikke blir Nepal et nytt Kambodsja.
Oppdatering: Her er noen sitater fra temaheftet som anklages for å være dårlig balansert:
[Bildet til høyre viser døde maoistsoldater etter et angrep på basen ved Khara, Rukum. Offisielle tall sier at 30 maoistsoldater og flere fra regjeringshæren ble drept. Blant de drepte var de fleste mellom 9 og 16 år. Etter at kong Gyanendra oppløste nasjonalforsamlingen, økte angrepene fra begge sider kraftig, med sivilbefolkningen midt i skuddlinjen.]
[Det er mange grunner til maoistopprøret, men noe av forklaringen finnes i landets store fattigdom og de store ulikhetene mellom folk.]