indregard.no
Politikk og samfunn

Assange og rettsstaten

Julian Assange er en skikkelse som slår en kile inn i den vanlige blokkpsykologien som preger «venstresiden». På den ene siden: en mann som personifiserer det antiautoritære. På den andre siden: en potensiell voldtektsmann som bruker tvilsomme juridiske krumspring for å unngå et rettssystem som, tross alt, er et av verdens mest rettferdige.

Det er mange gode grunner til å støtte Wikileaks. Det er også mange dårlige: blind antiamerikanisme, underdog-sympati, konspiranoia. Da er det god grunn til å gå på tå hev: noen av venstresidens aller mørkeste kapitler er pisket opp av denne miksen.

Samtidig er det ingen automatisk diskvalifikasjon: beskyldningene om nettopp disse tre haglet over motstanden mot Vietnam-krigen. Det er vel også liten tvil om at enkelte aktører var mer motivert av antiamerikanisme enn engasjementet og kunnskapen om forholdene i Vietnam. Men slik vil det alltid være. Det er en logisk felle å anta at et resonnement er galt fordi en andel av dem som kommer til samme konklusjon har feil motivasjon for å anse resonnementet som sant.

Så: er Assange-tilhengerne blindet eller årvåkne?

I New Statesman, som er trygt plassert i en sosialdemokratisk, britisk tradisjon, viser David Allen Green til at de juridiske argumentene mot utlevering er nokså svakt funderte. Formelt har også Green rett. Det er åpenbart riktig at en utlevering til Sverige prosessuelt ikke leder Assange nærmere en utlevering til USA.

Men samtidig er det, særlig i internasjonal rett, absurd å påstå at det eneste relevante er den rettslige sfære, isolert fra den politiske. Det er innføringslærdom i kurs i internasjonal rett at rettstilstanden er langt mindre tydelig enn normalt for nasjonal rett.

Her i Europa har mange en opplevelse av at amerikanerne systematisk har brutt prinsipper i internasjonal rett, både i Irak, Afghanistan og Pakistan, men også i Extraordinary Rendition-programmet og på Guantanamo. Men det perspektivet utelater usikkerheten i disse reglene. Bush-administrasjonen la enorme ressurser i å nettopp forankre beslutningene sine i juridiske betenkninger og termer. Bush-administrasjonen har ikke blitt dømt for å bryte regler. De har blitt beskyldt for å gjøre det, men har besvart disse beskyldningene med juridiske argumenter.

Poenget her er at innholdet i rettsreglene som dominerer internasjonal rett, i praksis langt på vei formes av geopolitikk. Læreboksmodellen om at dette er to ulike sfærer, er en fiksjon. Makt og rett flyter sammen, særlig i internasjonale systemer, som mangler direkte og indirekte demokratiske kontrollmekanismer.

Jus er kanskje språket denne krigen føres i, men terrenget er politisk. Det er derfor ikke forbausende at man har fått en oppfatning av at «hva som helst kan skje» hvis Assange blir flyttet på. Men det er likefullt tomme spekulasjoner.

For hva kan skje med Assange? Det virker for meg særdeles usannsynlig at Sverige vil utlevere ham med mindre de får en garanti for at han ikke vil kunne idømmes dødsstraff. Nå er det uklart om Assange er tiltalt for noe i USA; ifølge en lekket e-post fra Stratfor finnes det en såkalt sealed indictment, men dette er ikke akkurat en autorativ kilde – særlig ettersom det var Wikileaks selv som lekket e-posten.

Men dersom Assange blir tiltalt for noe, blir det trolig for spionasje, og det er noe vanskelig å se hvordan amerikanerne da skulle kunne gi garanti mot dødsstraff. Det er altså veldig vanskelig å se for seg at Sverige utleverer ham.

Vi vet også nok om det svenske rettssystemet til å vite at svenskene ikke ville utlevere ham over natta. Prosessen vil ta lang tid. I tillegg ville britene også måtte godkjenne videre utlevering i et sånt tilfelle. Det blir altså godt med muligheter til å påklage avgjørelsen om utlevering når den faktisk foreligger, i stedet for som nå, å spekulere i hva amerikanerne kanskje kommer til å gjøre.

En annen populær teori er at amerikanerne ønsker utlevering til Sverige for å få låst Assange inne, og da kunne fremme utleveringskravet uten at Assange kan rømme til en ecuadoriansk ambassade. Det er ikke utenkelig. Men dette scenariet forutsetter faktisk at Assange blir dømt. Og med mindre vi da skal bevege oss inn i alvorlig konspiranoia, innrømmer vi da at Assange har begått voldtekt. Det er ikke helt åpenbart for meg hvorfor han da ikke skulle sone dommen sin, med de rettighetstap det medfører.

Det kan selvsagt også tenkes at amerikanerne avskjærer SAS-maskinen på vei til Arlanda og flyr den til nærmeste amerikanske militærbase. Det kan tenkes, men ville skape en diplomatisk krise mellom EU og USA av enorme proporsjoner. Makt og rett-diktumet i internasjonal rett betyr at makt teller: i dette tilfellet også EUs makt. Ingen ville leet på et øyelokk om amerikanerne gjorde noe sånt i nordvestlige Pakistan. Men du gjør det ganske enkelt ikke over Skagerak.

Det mest sannsynlige scenariet er dette: amerikanske justismyndigheter ser seg per nå godt tjent med å ha trusselen om en mulig tiltale hengende over Assange. Det hemmer hans bevegelsesfrihet på en, for amerikanerne, hensiktsmessig måte. Videre ville en fengselsdom i Sverige være en godsend for amerikanerne: ikke bare er det en pr-katastrofe for Assange og umuliggjør  at han kan drive operasjonen i flere år, det sørger også for å unngå de verste anklagene om triksing og fiksing fra amerikansk side, og demper derfor martyr-imaget Assange umiddelbart ville få ved en lang fengselsdom eller dødsstraff i amerikansk rett.

Det er heller ikke helt åpenbart at Assange ville bli dømt i USA. Assange har publisert et materiale han fikk, som andre hadde stjålet. USAs grunnlov har betydelig vern av ytringsfriheten, og uansett hvilke andre lover amerikanerne måtte grave opp, vil en dom måtte forholde seg til dette vernet.

Det er ikke det at jeg mener alt som foregår er rent trav – det er mildt sagt ikke uproblematisk at det eksisterer noe sånt som en «forseglet tiltale» – men det er noe helt annet enn at CIA og MI5 i hemmelighet legger planer for å ta Assanges skalp. Alt tatt i betraktning, er nemlig ikke det noen god løsning for noen av de involverte.

Assange bør derfor utleveres, og demonstrantene som støtter ham bør likevel fortsette å støtte ham og slåss mot utlevering til USA. Disse forholdene er ikke nødvendige motsetninger. Spekulasjoner om at en utlevering til Sverige egentlig er en hemmelig plan om noe helt annet, er unødige spekulasjoner som svekker troverdigheten til hele Cirkus Assange.

wikileaks assange