Guds- og populistbevis

Fri Tankes referat fra Islam Nets debatt om guds eksistens anbefales på det sterkeste. Lars Gule er virkelig, som Ketil Raknes sier, vår viktigste samfunnsdebattant. Årsaken til det er at han faktisk har kommet i dialog og debatt med mørkemennenes kriker og kroker, både i islamske og kristne leire.

Det er også en viktig innvending mot de slagordspregede islamkritikerne i politikken. Selvsagt er det lov å være islamkritisk, men den måten mange driver «islamkritikk» på er brutalt unyansert og latterlig ineffektiv. Den bidrar ikke til å nå noen muslimer, og det er vanskelig å tro på at ikke disse debattantene er klare over det. Det er derfor nærliggende å tenke seg at denne «islamkritikken» egentlig har et helt annet formål: nemlig å snakke til fanskaren, de allerede overbeviste tilhengerne dine, og bygge populistisk støtte for seg selv.

Tilsvarende: hvis man er ekstremt bekymret for at kvinner kjønnslemlestes, er det veldig lite logisk å samtidig ville begrense familiegjenforening fra land som praktiserer kjønnslemlestelse. Frekvensen av kjønnslemlestelse i Norge er mye, mye lavere for første generasjons innvandrere fra f.eks. Somalia enn den er for jentebarn i Somalia. Og for andre generasjon snakker vi trolig om noe nær en total utryddelse av problemet.

Vi kan kanskje kalle disse argumentene for et populismebevis: slik kan vi se hvordan hykleri kan benyttes som strategi for å ikle seg og tilhørerne en menneskerettsdrakt, uten å egentlig være opptatt av menneskerettene.

Nuvel. Fri Tankes referat inneholder også et veldig morsomt og, selvsagt, utilstrekkelig gudsbevis, signert Gules motdebattant Tzortzis. Utgangspunktet er at Gule har fyrt av ondskapens problem som argument mot Guds eksistens, og påpekt at jo mer intervensjonistisk guden din er, jo mer problematisk blir ondskapens problem. Tzortzis svarer:

– Hvordan kan Gule si at Gud er ond? Hva er egentlig ondskap? Hvordan kan Gule vite at noe er ondt? Jo, fordi han har en moral. Og hvor kommer denne moralen fra? Jo, den kommer fra Gud. Hvis det finnes en absolutt moral, må denne komme fra Gud.

Gud er ond. Ondskap er et moralsk begrep. Moral må komme fra Gud. Følgelig finnes Gud.

Det er selvsagt premiss 3 som er latterlig, men legg merke til at Tzortzis så langt ikke argumenterer mot poenget: nemlig motsetningen mellom religionenes insistering på at «Gud er god» og den umiskjennelige odøren av ondskap som finnes i verden. I stedet svarer han videre:

Dette er feil lesing av koranen. Dette er en stråmann. Dette er ikke den guden vi tror på.

Hvis Fri Tanke har referert denne tankerekken riktig, er det veldig vanskelig å forstå Tzortzis på noen annen måte enn denne: Å lese koranen slik at «Gud er god» er feil lesning av koranen. Det gir jo visse interessante muligheter. Forfekter Tzortzis det temmelig outrerte, satanistiske gudssynet - at det finnes en Gud, men vi vet ikke noe om han er god eller ond? Det vil jo i så fall innebære at han burde være nokså upopulær blant Islam Nets vanlige tilhørere.

Det er overraskende at Tzortzis ikke er kjent med svaret-på-boks som religiøse tåketalere skal besvare ondskapens problem med: ondskap er et resultat av at folk i for liten grad følger Guds ord, det er et overgangsproblem som vil løse seg når dommedag/Messias/den store tekannen fra rommet kommer, og dessuten er Guds veier uransakelige (det siste her er forøvrig et argument som faktisk kan brukes mot enhver kritisk bemerkning). Det er ikke mer overbevisende, men det er i det minste logisk koherent.

Jeg kan forøvrig anbefale denne oversikten over gudsbevis. Tzortzi anvender argument 51 (ARGUMENT FROM INFINITE REGRESS, a.k.a. FIRST CAUSE ARGUMENT (II)) og deretter en slags variant av 596, SINNER MINISTRIES’ ARGUMENT FROM OBJECTIVE LAWS:

(1) There are objective laws of logic, math and science, and moral truths (that are immaterial).
(2) If you disagree, how do you know that? Go to (1).
(3) The laws couldn’t exist if God did not exist.
(4) Therefore, God exists.