The Philosophy of æsj

Jeg foreslår at vi bør begynne å kalle alle de forskjellige vikarierende problemstillingene som benyttes til å begrense homofiles rett til å leve som andre mennesker med en fellesbetegnelse: «Æsj-fernisset».

Siden vi fikk klarlagt at det ikke var sosialt akseptabelt å gå rundt å si «æsj, homofile er ekle», sånn rundt 1990, har det oppstått en hel haug med mer sofistikerte måter å si «æsj, homofile er ekle».

For eksempel ideen om at et heterofilt ekteskap blir mindre verdt hvis noen homofile også har fått gifte seg. Det eneste logiske resonnementet som leder oss fra premiss til konklusjon i denne sammenhengen er via «alle andre syns homofili er så ekkelt at de vil la den følelsen smitte over på ekteskapet som institusjon også». Resonnementet er jo absurd, men viktigere: det går via «æsj».

Sylvi Listhaug skriver seg også inn i tradisjonen i dag med denne fantastiske instruksen om hvordan homofile bør opptre for å bli populære blant de heterofile. For heterofile syns nakenhet er ekkelt, liksom? Nei, vi syns bare det er ekkelt når det er homofile som gjør det. Listhaugs utspill er altså en eufemisme for «æsj».

Denne bloggposten var påtenkt som en kommentar på Anne Solsviks blogg, men den vokste litt ut av formatet. Les gjerne hennes kommentar til Listhaug også.