De gode, de onde og de misfornøyde
Bloggen har fått lide fordi jeg skriver eksamensoppgave i Organisasjonsteori for offentlig virksomhet. Jeg har følt meg som en forsker; jeg har måttet tråle ulike databaser etter informasjon om sammenhengene mellom prestasjonslønn og skoleresultater.1
På min vei kom jeg over denne artikkelen.2 I USA har flere stater og kommuner innført loddtrekning om skoleplass i grunnskolen, for å unngå gettoisering. Disse forskerne har studert sammenhengen mellom tap i loddtrekningen og oppslutning i valg, og finner en positiv sammenheng. Folk som er misfornøyde med hvilken skole de kom på, stemmer i større grad enn de som er fornøyde.
Hvis dette resultatet er overførbart til ordinære valg, skulle det bety at politikerne som blir valgt er mer misfornøyde med samfunnet enn befolkningen som velger dem. I så fall burde det være en advarsel til partiene som skor seg på misfornøydheten. Vel. Ved andre gjennomtenkning er det vel mer et tips enn en advarsel.
På den andre siden høres dette resultatet merkelig ut, ettersom de velsituerte og velbemidlede er overrepresentert i valgoppslutning. Det kan umulig stemme at disse er mindre fornøyde enn andre.