indregard.no
Politikk og samfunn

Merkelig bevissthetsfilosofi

I serien «Indregard.no skriver om akkurat det samme som Drusilla» har vi i dag kommet til Rune Vik-Hansens kronikk i Dagbladet 28. desember. Drusilla hevder at kronikken er arrogant, fordi Vik-Hansen ikke ser ut til å ha empirisk grunnlag for sine beslutninger:

Dette er jo så krøkkete skrevet at det ikke er godt å si hva mannen mener, men jeg synes det står noe sånt som at "Er det ikke bare kjemperart at ønske om å verne liv og helse ikke får kvinner til å forlate en voldelig mann?" Siden det turde egne seg ypperlig som beveggrunner. Igjen er det akkurat som om den gode filsof ikke har fått med seg at nettopp ønske om å bevare livet er et sterkt motiv for å bli.

Dette poenget er gyldig og riktig, men Vik-Hansen er inne på nettopp det store antallet ulike årsaker som binder kvinner fast i voldelige forhold. Han begrenser seg senere til å snakke om de som blir til tross for at logikk, rasjonalitet og overlevelsesinstinkt taler for det motsatte. Med andre ord snakker han om det jeg vil anta er et mindretall av de voldsutsatte kvinnene.

Selv om vi gir ham denne håndsrekningen, er han etter mitt syn på tynn is. Han forsøker å begrunne det paradoksale i at kvinner ikke går selv om de vil1 ved å henvise til psykologisk forskning. Innenfor psykologien har man lenge vært klar over at handlinger som vi selv oppfatter som viljestyrte, i praksis igangsettes av hjernen før vi er bevisste på at vi vil gjennomføre dem. Ut fra dette (temmelig smale) bevisgrunnlaget, hevder Vik-Hansen at disse kvinnene ikke kan regnes som viljesstyrte. Han ender riktignok opp med å hevde at ingen mennesker er viljesstyrte også, men det ser ut til å være akseptabelt for vår herværende filosof.

Dette er et marginalt poeng. Det er ingen forklaring på oppførselen, bare en antakelse om at instinktene våre er slik innstilt at de får kvinner til å forbli hos sin voldsmann. Hvorfor i all verden skulle de være det? Det er evolusjonært og logisk uforståelig hvorfor menneskehjernen skulle bli slik. Da virker Drusillas primærforklaring mye mer forståelig: det er, når alt kommer til alt, rasjonelt fornuftig å bli.

Hvis Vik-Hansen absolutt må ha en formulering knyttet til viljesfrihet oppi denne suppa, tror jeg han bør følge Frankfurt og definere viljesfrihet som den tilstanden der du er i stand til å gjøre handlinger ut av dine ønsker om hvordan du skulle handle. En narkoman som skulle ønske at han ikke var narkoman, som altså skulle ønske at han ikke trengte å ta sprøyta, er ikke viljesfri når han likevel tar den. En voldsutsatt kvinne som ønsker innerst inne å forlate sin mann, kan ikke sies å være viljesfri når hun velger å bli tross at alle praktiske og rasjonelle hindre er ute av veien. Når vi formulerer det slik, ser vi tydelig at det ikke gjelder mange kvinner. De aller fleste opplever at trusselen henger over dem i årevis etter bruddet.

Matematisk-logisk kan vi si at det er rasjonelt å bli dersom risikoen for å bli drept er tilstede kun hvis du forlater. Frihetsberøvelsen når man blir drept er lik 100 %, mens frihetberøvelsen i et forhold der du blir slått er kanskje 75 % eller 50 % (han dør jo sannsynligvis før deg, i alle fall). I tillegg utgjør frykten for å bli drept en frihetsberøvelse etter et brudd. Dersom den estimerte sannsynligheten for et angrep + frihetsberøvelsen som en følge av frykten er større enn frihetsberøvelsen du opplever i forholdet, kan det være matematisk-rasjonelt å bli. Det er temmelig fryktelig at det er slik, men mange opplever akkurat dette. Krisesentrene bidrar til at dette regnestykket blir bedre, ved å redusere den estimerte sannsynligheten for å bli angrepet etter bruddet.


  1. Her er det verd å merke seg at Drusilla innvender at mange ikke vil, fordi det er for farlig for dem selv eller barna.

Politikk og samfunn vold par