Til hundene

Uttalelsene til FrPs lokale bygdetulling i Bergen, byråd Øistein Christoffersen, vitner om den usedvanlig lite tiltrekkende kombinasjonen av et rasistisk menneskesyn og total mangel på politisk gangsyn. Mannen har prestert å gjøre vondt verre opp til flere ganger i løpet av én og samme dag. Vi begynner med begynnelsen:

Men vi er motstandere av den norske snillismen, at det blir så politisk korrekt at man blir naiv. Vi må sørge for at de som er her blir integrert på en skikkelig måte. Det inkluderer opplæring i både språk og hvordan vårt samfunn fungerer. Det handler om grensesetting, og er ikke annerledes enn å oppdra barn eller hunder.

Poenget hans her ser ut til å være at vi er naive hvis vi ikke oppdrar kriminelle som barn eller hunder. Dette er en brannfakkel på minst fire forskjellige måter:

• Den saklige innvendingen: Er integrering det samme som at storsamfunnet unilateralt skal sette grenser for innvandrerne? Handler ikke integrering om å nærme seg hverandre og bygge en felles forståelse av samfunnets virkemåter og viktigheten av samfunnets institusjoner?
• Den religionshistoriske innvendingen: Mange innvandrere – og definitivt de fleste som Christoffersen tenker på – er muslimer. Hvis det et enkelt symbol du ikke ønsker å sammenligne muslimer med, er det en hund. Uttalelser som denne sørger for at integrering forblir en fjern drøm. Hvorfor skulle noen ønske å la seg integreres inn i en spottende og fornedrende kultur?
• Den tankefulle innvendingen som angår mer enn innvandringspolitikken til FrP: På hvilken måte handler språkopplæring og opplæring om samfunnet sammen med grensesetting? Mener Christoffersen her at opplæring (for eksempel i skolen) primært tjener det formål å sette grenser for de opplærte – i stedet for å nå målsettingene om å la elever realisere seg selv og bli deltakere i et demokratisk samfunn?
• Den usaklige innvendingen: Setter Christoffersen grenser på samme måte for sine hunder og barn? Sender han barna på kennel i sommerferien?

OK, alt dekt så langt. NRK Hordaland ringer Christoffersen i morgentimene, og da presterer han å si at «også min kone måtte sosialiseres inn i samfunnet da hun bodde i USA». Oppklarende. Dessuten:

• Den logiske innvendingen: Lignet sosialiseringen av hans kone på hundeoppdrett?
• Den oppgitte innvendingen: På hvilken måte utgjør personlige anekdoter bevis for at dette er riktig politikk?

Han blir også spurt om det er noe han beklager. Han sier da at han «beklager at det har blitt misforstått». Etter hvert presses han mer, men sier bare at «hvis det er noe jeg skal beklage, så er det at det har blitt en sak ut av dette». Det er altså ingen beklagelse – snarere en temmelig hårdnakket fastholdelse av de opprinnelige utsagnene.

Så kommer vi til Dagbladet. Klokken har blitt noen timer ekstra, og mannen burde ha fått kjølt ned hodet sitt. Men neida.

– Frykter du ikke at noen kan reagere på at du sammenlikner innvandrere med hunder?

– Nei, hvis du ser nøye etter, så ser du at jeg også sammenlikner dem med barn. Både innvandrere, barn og hunder må lære seg å tilpasse seg samfunnet rundt dem, sier Frp-politikeren.

Det er fristende å legge Frp-politikere til på listen.