Imperie

José Manuel Barroso er leder av EU-kommisjonen, og altså det nærmeste EU kommer en sjef. Han kommer i løpet av denne korte snutten med følgende gullkorn:

• Sometimes I like to compare the European Union to … the organization of empires.
• We are what some authors like to call the first non-imperial empire.
• 27 countries [which] pool their sovereignties.

Legg merke til at Barroso fremstiller forskjellen på EU og et imperie som først og fremst at medlemskapet er frivillig. Formodentlig er det altså en rekke andre trekk der EU ligner mer på imperier enn medlemskapets frivillighet.

I en slik anledning er det jo greit å peke på historien. Store imperier som romerriket og Storbritannia har underlagt seg områder med makt, men de inkluderte også en hel rekke områder som sluttet seg til frivillig. Det sentrale kjennetegnet på et imperie er først og fremst at det trekker et klart skille mellom de som er innenfor og de som er utenfor. I sin samtid var romerske ledere svært opptatt av å fremstille imperiet som et fredens og sameksistensens paradis – samtidig som de agiterte for nedslakting av opprørere, dissidenter og barbarer (ganske riktig, de som stod utenfor).

Storbritannias imperialisme ble i mange tilfeller forsvart ved dens fremragende humanitære kvaliteter. Eksempelvis så mange på spredningen av det kristne budskap til fjerne land som en ren gavepakke for fred, stabilitet og velstand. Lederegenskapene til britiske lorder ble satt inn for å effektivisere skatteinngangen og arbeidsinnsatsen blant bønder i India, noe som utvilsomt ble ansett som moralsk høyverdig da. Så never mind at noen fant på å berike seg selv mer enn sin provins.

Det er fristende å ligne de religiøse tonene i disse imperiene med markedsfundamentalismens evangelium, som nå spres ved EUs såkalt humanitære østutvidelser. Never mind at det ser ut til å først og fremst tjene vestlige selskapers interesser på en framifrå måte. Denne sammenligningen er kanskje urettferdig. Men enda mer fristende er det å likne romernes politikk overfor utlendinger med EUs grensepolitikk. Mens keiserne (etterhvert) gjorde alle imperiets folk til borgere av Roma, var utlendinger å anse som fritt vilt. I den romerske bevissthet var det i aller høyeste grad naturlig at en romer var mer verdt enn en utlending. Det er kanskje imperienes kunststykke å fremdyrke slike tanker.

Via Ali Esbati og Hanna Løfqvist.