Hadde det blitt borgerlig med Venstre over sperregrensa?

Det kor­te sva­ret er: nei.

Følgende for­ut­set­nin­ger har jeg mo­del­lert: For at Venstre skul­le opp­nå minst 4 pro­sent, måt­te 3304 fle­re vel­ge­re stemt Venstre (etter stem­me­tal­le­ne ak­ku­rat nå fra valg.no). Jeg for­del­te dis­se med lik meng­de på al­le fyl­ke­ne (174 per fyl­ke). Det som had­de skjedd da, var at Venstre vil­le fått 7 man­da­ter på tin­get — fem ut­jev­nings­man­da­ter i til­legg til de to dis­trikts­man­da­te­ne de har.

De vil­le tatt ett av dis­se fra Senterpartiet, ett fra KrF, ett fra Høyre og to fra Frp. Tinget vil­le da fått føl­gen­de sam­men­set­ning:

A    64
SP    10 (-1)
SV    11
KRF    9 (-1)
V    7  (+5)
H    29 (-1)
FRP    39 (-2)

Det be­tyr alt­så 85-84 i man­da­ter til de rødgrøn­ne.

Dette er ikke ba­sert på til­fel­dig­he­ter; det skyl­des sty­rings­til­leg­get. Ettersom Arbeiderpartiet er størst og har jev­ne­st opp­slut­ning i uli­ke fyl­ker, får de flest dis­trikts­man­da­ter per av­gitt stem­me. De får nøy­ak­tig så man­ge dis­trikts­man­da­ter som de vil­le fått der­som lan­det ba­re had­de én valg­krets. SV og SP har få ut­jev­nings­man­da­ter i for­hold til høyre­sida (ba­re sju av nit­ten), og det er der­for for­holds­mes­sig mer sann­syn­lig at dis­trikts­man­da­te­ne «tas» fra høyre­sida. En fak­tor til som spil­ler inn er at par­ti­er som er jevnt små (som SV) vin­ner vel­dig få dis­trikts­man­da­ter og der­for har man­ge gjen­stå­en­de stem­mer som ikke har re­sul­tert i man­da­ter. De har der­for vel­dig «tryg­ge» ut­jev­nings­man­da­ter — en na­tur­lig kon­se­kvens av at opp­slut­nin­gen til SV i minst grad har gitt seg ut­slag i man­da­ter før vi for­de­ler ut­jev­nings­man­da­te­ne.

Det er na­tur­lig­vis mu­lig å gjø­re andre mo­del­ler, f.eks. at Venstre stje­ler stem­mer fra Arbeiderpartiet og/eller Høyre i ste­det for å mo­bi­li­se­re nye vel­ge­re (slik min mo­dell for­ut­set­ter). Jeg vet ikke om det­te er mer rea­lis­tisk — jeg inn­bil­ler meg at man­ge po­ten­si­el­le venstre­vel­ge­re satt hjem­me for­di de ikke øns­ket å stem­me på et Venstre som en­der opp med å bi­dra til en­ten Stoltenberg el­ler Jensen i re­gje­ring. Jeg har ikke for­søkt andre mo­del­ler, men det er svært usann­syn­lig at dis­se vil på­vir­ke re­sul­ta­tet: Arbeiderpartiet har ikke ut­jev­nings­man­da­ter, og re­du­sert opp­slut­ning med 167 stem­mer i hvert fyl­ke vil der­for ikke ro­ke­re for­de­lin­gen som er an­gitt over. Å ta stem­mer fra Høyre kan na­tur­lig­vis hel­ler ikke gjø­re si­tua­sjo­nen bedre for de bor­ger­li­ge.

Å få Venstre over sperre­gren­sa vil­le der­for ikke hjul­pet de bor­ger­li­ge. Hvis de had­de kom­met langt over kun­ne det kan­skje ha hjul­pet, men ba­re i den grad stem­me­ne er fris­ke (tatt fra hjem­me­sit­ter­ne) el­ler fra venstre­sida.

Mysteriet De Grønne

Denne valg­kam­pen har vist oss litt mer av Miljøpartiet De Grønne. I skole­val­get har de opp­nådd 1.2 % na­sjo­nalt. Samtidig er det he­vet over en­hver tvil at par­ti­et er mile­vis unna noe man­dat på Stortinget. Strategien til par­ti­et fø­rer der­for på kort sikt til at de kan­ni­ba­li­se­rer vel­ge­re fra de øv­ri­ge par­ti­ene som har en pro­gres­siv miljø­po­li­tikk: SV, Venstre og Rødt. Jeg har vel­dig vans­ke­lig for å for­stå den stra­te­gis­ke be­grun­nel­sen bak, men jeg måt­te sam­ti­dig inn­røm­me at jeg ald­ri har lest MDGs pro­gram. Kanskje de had­de en mas­se spen­nen­de løs­nin­ger og ana­ly­ser som in­gen andre par­ti­er har?

Svaret er skuf­fen­de nært nei. Partiets prin­sippro­gram er en pa­ra­de av av­snitt jeg er helt enig i, men det skyl­des ikke at de er in­tet­si­gen­de. Det skyl­des at de er plas­sert langt til venstre i po­li­tik­ken, noe som selv­sagt er helt nød­ven­dig der­som man vil fø­re en in­ter­ve­ne­ren­de miljø­po­li­tikk som også gri­per inn i for­bruks­mønst­re og ut­dan­ning og me­ner at det av­hen­ger av fol­ke­lig po­li­tisk sty­ring på mikro­nivå — alt­så det at folk or­ga­ni­se­rer seg po­li­tisk lo­kalt. Disse prin­sip­pe­ne er kjer­nen i so­sia­lis­men.

Samtidig har par­ti­ene hold­nin­ger på en del ikke-økonomiske og ikke-miljørettede om­rå­der, så­kal­te verdi­spørs­mål. Her plas­se­rer de seg nær den pro­gres­si­ve so­sia­le li­be­ra­lis­men — alt­så for ånds­fri­het, en ak­tiv in­ter­nett­ret­tig­hets­po­li­tikk, økt trygd (og bor­ger­lønn), in­ter­na­sjo­nal so­sial ut­jev­ning, stor skep­sis til mi­li­tæ­re in­ter­ven­sjo­ner, en li­be­ral inn­vand­rings­po­li­tikk. Alt det­te er spen­nen­de og kon­trære me­nin­ger i den nors­ke po­li­tis­ke de­bat­ten — bort­sett fra at det er blå­ko­pi av tre andre par­ti­ers stand­punk­ter: Venstre, SV, Rødt.i Denne de­len av po­li­tik­ken fun­ge­rer der­imot som en klar av­stands­ta­ken til KrF, det skal de ha.

Jeg stil­te spørs­må­let på Twitter: Hva er det som skil­ler MDGs pro­gram fra de etab­ler­te venstre­par­ti­ene? Jeg fikk svar fra @beaterast: «Nei til pri­vat­sko­ler. Nei til en viss grad av pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse. Lange skole­da­ger. Alle skal i barne­hage». Dette kal­ler MDG et fo­kus på per­son­lig fri­het, selv om de fles­te men­nesker egent­lig kon­no­te­rer per­son­lig fri­het med fri­het til for­bruk (som MDG er mot) og øko­no­mis­ke fri­he­ter (der MDG ikke skil­ler seg fra de andre venstre­par­ti­ene).  Men al­le dis­se sa­ke­ne er elen­di­ge ek­semp­ler på «per­son­lig fri­het».ii

I tre av sa­ke­ne hand­ler det om en kom­pli­sert av­vei­ing mel­lom for­eldres ret­tig­he­ter og bar­nas ret­tig­he­ter, el­ler for å si det på en an­nen må­te: for­eld­re­nes rett til å be­gren­se bar­nas mu­lig­he­ter i frem­ti­den. Hva som er ba­lanse­punk­tet mel­lom for­eld­re­nes rett til å be­stem­me og bar­nas rett til å få si­ne mu­lig­he­ter rea­li­sert lar seg ikke av­gjø­re av å er­klæ­re den ene par­tens rett som «fri­het».

I den sis­te — pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse — er de andre venstre­par­ti­enes po­eng at pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse­ve­se­net vil væ­re en for­sky­ving av fri­het fra fat­ti­ge til ri­ke, men gitt et kon­stant an­tall le­ger vil det ikke med­fø­re mer be­hand­ling av pa­si­en­ter. Hvilken fri­het er det å sø­ke etter?

MDG ser på seg selv som et li­be­ra­lis­tisk par­ti, men de rede­gjør godt i sitt eget pro­gram for li­be­ra­lis­mens be­grens­nin­ger. Den li­be­ra­lis­men som det her re­fe­re­res til etab­le­rer et sett med fel­les gren­ser og mål­set­tin­ger for po­li­tikk som Venstre, Rødt, SV og MDG de­ler. Den kan ikke gi svar på al­le po­li­tik­kens prio­ri­te­rings­spørs­mål og av­vei­in­ger.

Derfor er MDG for meg en gå­te. Holdningene de re­pre­sen­te­rer er al­le­re­de re­pre­sen­tert, og det blir lik­som ikke helt en ni­sje at par­ti­et vil be­hol­de kon­tant­støt­ta noen år len­ger enn SV og Rødt. Effekten av ar­bei­det de­res blir å re­du­se­re opp­slut­nin­gen til par­ti­er som fak­tisk har sjans å kom­me i po­si­sjon. Hvordan kan det­te væ­re mer for­nuf­tig tids­bruk enn å på­vir­ke di­rek­te gjen­nom den or­di­næ­re miljø­be­ve­gel­sen?

Fotnoter

  1. Og her inn­ven­der MDGs folk selv­sagt at Rødt og SV ikke er for bor­ger­lønn. Det er nok rik­tig, men det er ikke helt en­kelt å se den sto­re for­skjel­len på det­te og Rødt og SVs pri­mær­stand­punk­ter knyt­tet til mas­siv opp­ska­le­ring av so­sial­hjel­pen. []
  2. Og la meg få til­føye at par­ti­et går leng­re enn noen andre i å be­gren­se per­son­lig fri­het på andre om­rå­der: de vil for­by short­salg av ak­sjer, yt­ter­li­ge­re styr­ke ar­beids­miljø­lo­ven, kjønns­kvo­te­re og lønns­ut­jev­ne, be­gren­se om­rå­der som pri­va­te sel­ska­per skal få lov å vir­ke på, for­by bru­s­auto­ma­ter på sko­ler, for­by salg av nye ben­sin­bi­ler, for­by for­søks­dyr og un­der­mi­ne­re opp­havs­retts­lov­giv­nin­gen. For all del — jeg er ikke nød­ven­dig­vis uenig — men det­te er ikke pro­grampunk­ter for et par­ti der «per­son­lig fri­het» er lede­stjer­nen i ett og all­ting. []

Synd på Solberg? Stemmen som substitutt!

Erna Solberg har slått Høyre opp på man­tra­et om at de vil sam­ar­bei­de med hvem som helst på den noe ar­bi­trært de­fi­ner­te «bor­ger­li­ge si­den». Jeg er ikke dum­me­re enn at jeg for­står ap­pel­len ved den­ne hold­nin­gen: mens de andre krang­ler, tar Høyre an­svar for å kas­te re­gje­rin­gen. Men jeg for­står sam­ti­dig ikke det real­po­li­tis­ke inn­hol­det i en stem­me på Høyre på det­te grunn­la­get.

Hvis KrF, Venstre, Høyre og FrP sit­ter med fler­tal­let etter 14. sep­tem­ber, blir det end­rin­ger i re­gje­rin­gen. Argument num­mer én for en høyre­ori­en­tert vel­ger ser ut til å væ­re å bli kvitt den rødgrøn­ne re­gje­rin­gen, men det­te kan alt­så ikke gjø­re noe til el­ler fra for val­get mel­lom par­ti­ene på sentrums- og høyre­si­den.

Argument num­mer to kan væ­re at man øns­ker en av par­ti­enes po­li­tikk. To fak­tum knyt­tet til Høyre gjør dem li­te at­trak­ti­ve for vel­ge­re som er opp­tatt av de fak­tis­ke re­sul­ta­te­ne. For det første har de som enes­te par­ti i prak­sis nek­tet å klar­gjø­re hvil­ken po­li­tikk de øns­ker å gjen­nom­fø­re — de vel­ger å prio­ri­te­re re­gje­rings­spørs­må­let for­an po­li­tik­ken. Det andre fak­tum er at all po­li­tik­ken i Høyres pro­gram gjen­fin­nes hos de øv­ri­ge tre par­ti­ene. Det er der­for fris­ten­de for en vel­ger som leg­ger vekt på ar­gu­ment num­mer to å stem­me på det par­ti­et som el­lers iva­re­tar din hjerte­sak.i Stemmer du på Høyre uten å væ­re en av kjerne­vel­ger­ne opp­når du ikke noe mer enn du el­lers vil­le, men du over­la­ter din på­virk­ning av re­gje­rings­pro­gram­met til de andre op­po­si­sjons­par­ti­enes vel­ge­re.

Argument num­mer tre er det ir­ra­sjo­nel­le ar­gu­men­tet: at man øns­ker å be­løn­ne Erna for en god inn­sats. Dette er en­da en må­te å set­te sys­te­met for­an re­sul­ta­te­ne; å set­te vog­na for­an hes­ten; å for­veks­le po­li­tikk med Idol. Det lig­ger ikke i par­la­men­ta­ris­mens grunn­idé at man­da­te­ne skal fun­ge­re som be­løn­ning el­ler straff. De skal væ­re re­pre­sen­tan­ter for fol­kets me­nin­ger. Dessverre me­ner jeg at årets valg­kamp og me­nings­må­lings­ut­vik­ling ty­der på at en av­gjø­ren­de stor del av vel­ger­ne lar seg på­vir­ke av den­ne ty­pen be­grun­nel­ser og per­son­fo­kus.

Fotnoter

  1. For all del kan det­te væ­re Høyre — men frem­gan­gen i det sis­te kan vel vans­ke­lig at­tri­bu­eres til at folk plut­se­lig har blitt mest enig med Høyres po­li­tikk. []

Indregards valgomat

Det er ikke lurt å av­gjø­re hvil­ket par­ti du øns­ker å stem­me på ved å ana­ly­se­re de po­si­ti­ve si­de­ne, alt­så valg­løf­te­ne par­ti­ene gir. Først og frem­st er det tre sto­re pro­ble­mer med den­ne stra­te­gi­en:

  1. Det knyt­ter seg stor usik­ker­het til om valg­løf­ter blir gjen­nom­ført el­ler om de er be­vis­st frem­satt i viss­het om at det ald­ri blir gjen­nom­ført med mindre par­ti­et får rent fler­tall
  2. Alle par­ti­ene har flesk, selv om det sma­ker litt for­skjel­lig. Hjernen vår er dår­lig til­pas­set valg mel­lom go­der: vi er bio­lo­gisk til­pas­sa ide­en om å «få alt». Derfor er det vans­ke­lig å vi­te om du helst vil ha gra­tis SFO el­ler la­ve­re ar­beids­gi­ver­av­gift.
  3. Valgflesk-strategien med­fø­rer en uan­svar­lig­hets­bias i ten­kin­gen din. Du en­der opp med å få po­li­ti­ke­re som lo­ver mer enn de kan hol­de, og du straffer rea­lis­tis­ke par­ti­er ufor­holds­mes­sig mye.

En al­ter­na­tiv stra­te­gi er der­for å kom­me frem til hva du øns­ker å be­hol­de el­ler fjer­ne, og der­et­ter for­sø­ke å fin­ne ut hvil­ket par­ti som øns­ker å be­hol­de og fjer­ne. Forskjellen er at du alt­så ikke ser på par­ti­enes lov­na­der om nye til­tak, ba­re på hva de øns­ker å gjø­re med det be­stå­en­de sam­fun­net. I og med at 99 % av det du mer­ker til po­li­tis­ke ved­tak er knyt­tet til tid­li­ge­re, be­stå­en­de ord­nin­ger, er det langt mer ra­sjo­nelt å se på det­te.

Det er også mye mindre at­trak­tivt som valg­flesk, av enk­le PR-hensyn. (Mao.: Fordi folk ikke har lest den­ne blogg­pos­ten.)

Så, her er noen kon­troll­spørs­mål:

  • Lånekassen: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Kontantstøtten: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Formuesskatten: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Arbeidsgiveravgiften: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Skolefrukt: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Nasjonale prøver: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Norske styr­ker i Afghanistan: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Stoltenberg-regjeringen: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Bomringer: fjer­ne el­ler be­hol­de?
  • Støtten til kol­lek­tiv­trans­port: fjer­ne el­ler be­hol­de?

Og dis­se tin­ge­ne kan du gi blan­ke i:

  • Gratis tann­helse
  • Makspris på SFO
  • Veisatsinger
  • Nye kol­lek­tiv­sat­sin­ger
  • EM

Jeg er sik­ker på at du kan fin­ne på fle­re.