Putens

Jeg bedriver neologisming i ukens Morgenbladet:

Språket trenger et ord for denne formen for fotografisk merkevarekapital, som bygges via sjangeren midt mellom paparazziestetikk og tenåringsbladenes aseksuelle pornografi. La oss kalle den «putens».

Verdens verdigste

Jeg brukte plassen i Morgenbladet til å få ut litt frustrasjon over det kvasireligiøse, pompøse språket Dignity Day bruker om seg selv. Det var deilig.

Vår verdighet styrkes når vi erfarer at situasjonen vi lever i muliggjør valg som bygger på våre umistelige rettigheter til å respektere vår selvrespekterende integritets selvfølte mulighetsrom.

via Verdens verdigste | Morgenbladet.

Forholdsvis dårlig språk

Jobben min gjør at jeg må lese mange offentlige dokumenter. Rapporter fra ulike forskningsinstitutter, stortingsmeldinger, regelverk og rundskriv er sjangre som tydeligvis ikke oppfordrer til god språkføring. Men analysen av Elevundersøkelsen 2010, ført i pennen av Oxford Research, slår alle rekorder.

Og bare for å ha sagt det: Jeg har også skrevet min andel slike dokumenter. Jeg vet hvor vanskelig det er å korrekturlese en slik ørken av trøttende avsnitt. Derfor er jeg ganske lite nøye på språket på side 435. Men oppsummeringen på side 11–13 – den har du faktisk tid å lese gjennom. Det er også verd å notere seg at denne analysen er en av de mest leste dokumentene direktoratet publiserer gjennom et år.

Følgende blomster er plukket fra Oxfords oppsummering:

Elevene i utvalget føler de har lavest grad av medbestemmelse når det gjelder å være med å lage arbeidsplaner, mens de opplever høyest grad av medbestemmelse i forhold til om elevene opplever at lærer oppmuntrer til at de kan være med å bestemme hvordan de skal arbeide med fagene. [min utheving]

Superlativ + «i forhold til» er rett og slett en språklig umulighet. Hvis noe skal være i forhold til noe annet, må det nødvendigvis være komparativ, altså «høyere». Men jeg mistenker at Oxford slett ikke mener «i forhold til», men i stedet mener «på spørsmålet». Likevel, etter å ha gjort denne redigeringen, er setningen en grusomhet. Hvor mange adverbialer er det på rad her? Det må være en eller annen rekord.

I forhold til endringer over tid, ser vi, mellom 2007‐ 2010, ingen signifikante endringer på noen av de obligatoriske indeksene som presenteres i Skoleporten.

At det var? Sammenligna med endringer over tid, ser dere ingen signifikante endringer på noen av indeksene? Dessuten skriver vi ikke «mellom A‐​B», men «mellom A og B».

Denne setninga er også så enkel å få riktig: «Det var ingen signifikante endringer mellom 2007 og 2010 på noen av de obligatoriske indeksene som presenteres i Skoleporten.»

Når det gjelder obligatoriske spørsmål som ikke presenteres i Skoleporten, finner vi signifikante endringer mellom 2007 og 2010 kun på ett spørsmål: Forstyrrer du andre elever når de arbeider? Her ser vi en signifikant nedgang i hvilken grad elever opplever å forstyrre andre elever. Nedgangen er imidlertid så svak at den ikke vil være observerbar i realiteten.

Rent språklig er det bare én liten endring som skal til: bytt plass på «kun» og «på». Men hvordan kan en signifikant endring ikke være observerbar i realiteten? Hvordan klarte forskerne å observere den da?

Av de elevene som opplever å bli diskriminert 2 eller tre ganger i måneden på grunn av nasjonalitet ser vi, fra 2007 til 2010, en økt tendens til avkrysninger på opplevd diskriminering på opplevd diskriminering på alle typer er

Ja. Avsnittet er sitert riktig. Og ja, det er trykt i oppsummeringen. Av en rapport. Som direktoratet trolig betalte rundt 100 000 kroner for.

Hvis man deler denne gruppen opp fra 8. trinn til Vg1 ser vi at den største andelen elever som opplever å bli diskriminert på grunn av nasjonalitet, ser vi på 10. trinn og lavest på 8. trinn.

Jeg ser og jeg ser. Men jeg skjønner knapt hva de mener.

Og sånn fortsetter det. Trolig. Jeg klarer ikke å motivere meg til å lese denne rapporten etter å ha brukt tjue minutter på å stave meg gjennom oppsummeringa for å i det hele tatt forstå den.

Karakter: 0. Ingen måloppnåelse demonstrert.

Kilden finnes her, hvis du tør.

Dagens irritasjon

Jeg møter stadig nye folk på jobben, fordi jeg jobber i en ganske stor organisasjon. Da skal man jo utveksle høflighetsfraser om vær og vind. I dag innså jeg – i det jeg snakket med en nord‐​norsk kollega – at man i innledningen av en slik samtale aldri kan være sikker på om samtalepartneren a) er nord‐​norsk eller b) imiterer Harald Eias nord‐​norsk‐​imitasjon.

Problemet for min del er at den forventede responsen er særdeles ulik avhengig av hva samtalepartneren forsøker å gjøre. Hvis han snakker tullenordnorsk bør man le, eventuelt svare med en annen tulledialekt. Hvis han er nord‐​norsk bør man

definitivt avstå fra å le eller snakke tulledialekter.

Fra nå av skal jeg gå med MP3‐​spiller.

Spot og spe

Jeg tipper at de velinformerte og kunnskapsrike næringslivsjournalistene i Dagens Næringsliv humrer godt over Dagbladet, som i dag presterer å skrive:1

Terra‐​kommunene frykter ikke at obligasjonene ikke skal bli solgt, til tross for at det tar lengre tid enn de først trodde. Ordførerne understreker at det viktigste er at de ikke blir solgt til en spotpris.

For de uinnvidde er altså spotpris et økonomisk begrep som betyr «prisen for umiddelbar levering av en vare i et marked». Den brukes typisk om strøm‐, olje– og gullprisen, og er noe annet enn prisen for strøm, olje og gull som skal leveres om 1 måned eller 3 måneder. Poenget er at det er teoretisk umulig å selge obligasjoner til noe annet enn spotprisen.

En spottpris, derimot, er en for lav pris.

  1. «Bruker 200 000 kroner dagen på rådgivning», db.no, 5.12.07 kl. 09.08. []

Et forfordelt ord

Noen ord er i ferd med å bli ubrukelige fordi de brukes feil. Et eksempel er ordet forfordelt. Ordet betyr altså å få mindre enn andre. For‐ i forfordelt er samme forstavelse som brukes i forgå og forstemmende. Fordi ordet i mer enn halvparten av tilfellene brukes feil, er det helt umulig å vite hva intervjuobjektet mener når han sier at han mener vestlandet er forfordelt i denne saken. Man må basere seg på dialekten og gjette hva han sannsynligvis mener. Men dette kan jo også bli litt ufrivillig morsomt. Her er noen eksempler.

Først fra det statsbærende partiet i landet:

Jan Halvard har vært orfører for hele bygda, og ved de siste valg viste det seg at han fikk mange stemmer også fra andre partier. Det er en aksept for at han har holdt en ryddig sti og ikke forfordelt sitt eget parti.1

Det var lenge vanskelig å etablere denne enigheten, men til slutt ble de enige om å mene at han aldri har nedprioritert sitt eget parti. For en mann!

Heller ikke professorene kan språket godt nok:

En tilfeldig institusjon som sender to søknader hadde en sannsynlighet for å få uttelling på litt mindre enn 21 prosent. Sammenlikner en med andelen av institusjoner med komitémedlemmer som fikk bevilgning, så er denne på 50 prosent. […] Det er derfor ganske sannsynlig at det eksisterte faktorer i bevilgningsprosessen som systematisk har forfordelt komitémedlemmer.2

Det hadde jo vært interessant hvis det fantes faktorer som gjorde at de som bestemte over pengene satt igjen med mindre enn sin rettmessige andel.

Bloggerne har ingen ren sti på denne fronten. Hvamenerpartiene.com tar for seg forventningene til skattepolitikken:

Trolig vil de rikeste fortsatt bli forfordelt, mens vanlige folk må fortsatt må trekke lasset. Dermed vil det fortsatt mangle penger eldreomsorg, vedlikehold av veier og skoler.3

Akk. De stakkars rikingene.

Men de fleste aner vel ugler i mosen4 når Microsoft slår et slag for konkurrentene sine:

Det vil derfor være svært betenkelig om eventuelle nasjonale strategier for offentlige innkjøp skulle […] forfordele leverandører som baserer sin forretningsmodell på gratis programvare og betalte tjenesteleveranser.

Så da blir spørsmålet: trenger vi ordet «forfordele»? Det har ingen perfekt erstatter. «Nedprioritere» er en sammensetning med et fremmedord, og har et litt annet meningsinnhold. Forfordele sier at man har fått mindre enn sin rettmessige del, mens nedprioriteringer kan gjøres fra et så høyt nivå at man stadig har mer enn sin rettmessige del etter å ha blitt nedprioritert. I praksis må man bruke lange omskrivinger for å unngå ordet («fikk mindre enn han hadde rett på» eller lignende). Men jeg vil likevel anbefale å gjøre det, for situasjonen i dag gjør at ordet ikke forstås av noen – verken de som vet betydningen eller de som ikke vet den.

  1. Arbeiderpartiet []
  2. Eric Nævdal i Dagbladet. []
  3. Hvamenerpartiene.com []
  4. Begrepet «ugler i mosen» har en morsom historie. Det begynte sitt liv som «ulver i mosen» – altså «ulver i myra». Hvis du møter ulver i myra, er du ille ute. Hvis du derimot møter ugler i mosen, er du på LSD. []