MDG forts.

Jeg får visst­nok opp­klart mitt mys­te­ri­um, men en­der opp som mer for­vir­ret enn tid­li­ge­re. Det kan nep­pe væ­re et bra tegn. Jeg sva­rer her litt kjapt og ukon­sen­trert.

Før vi be­gyn­ner, så vil jeg på­pe­ke at Øyvind Strømmen feil­si­te­rer mys­te­ri­et. Mysteriet mitt er ikke at MDG lig­ner på SV, Rødt og Venstre. Mysteriet mitt er at man vel­ger stra­te­gi­en å opp­ret­te et nytt og kon­kur­re­ren­de par­ti til dis­se, all den tid po­li­tik­ken over­lap­per sterkt og må­let til MDG er miljø­kam­pen. Jeg mis­ten­ker at mi­ne man­gel­ful­le ev­ner til kom­mu­ni­ka­sjon på det­te punk­tet kan ha vært med­vir­ken­de til for­vir­rin­gen som opp­står når det­te skal for­kla­res. Jeg me­ner alt­så ikke at det er noe mer­ke­lig ved å me­ne MDGs me­nin­ger.

Først be­gyn­ner Strømmen med folke­opp­lys­ning knyt­ta til be­gre­pe­ne li­be­ral og li­be­ra­lis­me, og leg­ger seg tett opp til mitt eget for­søk på å trek­ke det sam­me skil­let: Liberalisme=økonomisk li­be­ra­lis­me; liberal=politisk li­be­ra­le hold­nin­ger. Det blir jo vans­ke­lig for meg å væ­re uenig, og der­for er min set­ning «MDG ser på seg selv som et li­be­ra­lis­tisk par­ti» litt un­der­lig. Men be­gre­pet li­be­ra­lis­tisk bru­kes også fritt om li­be­ra­le par­ti­er. For å klar­gjø­re: MDG me­ner at de er et li­be­ralt par­ti, ikke et li­be­ra­lis­tisk. Fint for le­ser­ne å vi­te, men det hjel­per meg li­te, for jeg men­te jo ‘li­be­ralt’.

Problemet mitt er hvor­for de vil kal­le seg li­be­ra­le i det he­le tatt. De går inn for noen av de skar­pe­s­te inn­skrenk­nin­ge­ne av per­son­li­ge fri­he­ter i he­le den nors­ke parti­flo­ra­en; spe­si­elt ret­te­ne til ei­en­dom over land, kon­trakts­fri­he­ter og fri­he­ten i en be­drift — de øko­no­mis­ke fri­he­te­ne. Jeg syns MDG pyn­ter seg med be­gre­pet li­be­ral, og der­ved ut­van­ner det i ste­det for å gi det noe inn­hold. I det vi­dere om­ta­ler Strømmen hel­ler MDG som fri­ten­ken­de el­ler ny­ten­ken­de. Ærlig talt: li­be­ralt, fri­ten­ken­de og ny­ten­ken­de er ikke fritt ut­vekslba­re syn­ony­mer.

Så kom­mer det po­en­ger knyt­ta til at MDG vil øke valg­fri­he­ten til valg av syke­hus, barne­hage og sko­le. Helt greie po­en­ger og pre­si­se­rin­ger. MDG lig­ger på Arbeiderpartiets og KrFs pri­mær­po­li­tikk på dis­se sa­ke­ne. Det gjør dem klart for­skjel­li­ge fra SV og Rødt. Enig.

Deretter kom­mer et kom­pli­sert re­son­ne­ment. Jeg rea­ger­te opp­rin­ne­lig på at MDGs pro­gram set­ter et lik­hets­tegn mel­lom stor fri­het og kort skole­dag. Min inn­ven­ding mot det­te er at det i så fall er for­eld­re­nes fri­het, og at det­te der­for ikke kan ses på som en en­kel tvang–frihet–akse, men i så fall en to­di­men­sjo­nal og in­ter­tem­po­ral (alt­så til sam­men tre­di­men­sjo­nal) pro­blem­stil­ling der for­eld­re­nes fri­het til å gjø­re valg for si­ne barn må vei­es opp mot om­tan­ken for de bar­na som be­grenses av si­ne for­eldre. Dette er, i føl­ge Strømmen, å «re­du­se­re» spørs­må­let til «Staten vet bedre». Til det har jeg ba­re en ting å si: Herregud, da mann.

Og når Strømmen så skal be­læ­re meg går det rik­tig galt, etter mitt skjønn. «MDG for­sva­rer for­eldres rett til å kon­klu­de­re an­ner­le­des.» Ja — på tre helt sær­skilt ut­valg­te om­rå­der. På miljø­spørs­mål, der­imot, er det in­gen bønn. Det er lett å væ­re li­be­ral på de val­ge­ne man selv vil­le gjort an­ner­le­des.

Så kom­mer indre­fi­le­ten i ar­gu­men­ta­sjo­nen. Med ut­gangs­punkt i en van Parijsisk tre­kant (auto­no­mi, mar­ked, stat) me­ner han at MDGs po­si­sjon er unik. SV og Rødt be­fin­ner seg helt ute i stats­hjør­net, mens MDG lig­ger i auto­nomi­hjør­net. Dette er me­nings­løst av så man­ge grun­ner. For det første er det ikke helt lett å se hvor­for MDG lig­ger i auto­nomi­hjør­net, med al­le si­ne for­bud og på­bud. For det andre er det to for­skjel­li­ge ni­vå­er av kon­troll som blan­des sam­men: Er det sta­ten som tje­neste­le­ve­ran­dør el­ler be­stil­ler man me­ner? Hvorfor skal Høyre lig­ge i «mar­keds­hjør­net» når de gir de sam­me valg­mu­lig­he­ter som MDG? Det tredje hjør­nets ek­sis­tens­be­ret­ti­gel­se lig­ger i anar­ki­et, ikke auto­no­mi­en. Men MDG er ikke anar­kis­ter — så langt ifra.

Alle de nors­ke par­ti­ene øns­ker å mak­si­me­re fri­he­ten til folk un­der be­tin­gel­sen at det ikke øde­leg­ger for andre, men al­le har for­skjel­li­ge svar på hva det­te in­ne­bæ­rer i prak­sis. Å la­te som om MDG er de enes­te som har plas­sert seg nær den­ne auto­no­mi­en er ba­re tull og tøys. Ikke minst for­di po­li­tik­ken de­res på al­le andre om­rå­der enn valg av syke­hus, sko­le, barne­hage og kon­tant­støt­te er ra­di­kalt stats­styrt.

Den sto­re po­li­tis­ke kam­pen i vårt år­hundre skal visst­nok ikke hand­le om stat el­ler mar­ked, sier Strømmen, men om kam­pen om all­men­nin­ge­ne. Igjen ser vi det­te øns­ket om å plas­se­re MDG som de enes­te som har tenkt tan­ken om at po­li­tikk kan væ­re noe mer enn en di­men­sjon. MDG har, i føl­ge Strømmen, «ikke so­sia­lis­te­nes dog­ma­tis­ke til­nær­ming til hvor­dan all­men­nin­ge­ne skal be­va­res». Det er i så fall for­di de ikke har noen til­nær­ming:

«Det som trengs er et mang­fold av ny­ska­pen­de løs­nin­ger som kan frem­me en grønn blan­dings­øko­no­mi for frem­ti­den, og som kan sør­ge for vern om all­men­nin­ge­ne.»

Ooh, så ra­di­kalt og ny­ten­ken­de, da. Det der sier jo — <i>mener</i> jo — Jens Stoltenberg.

Det jeg får ut av den­ne sam­ta­len er at MDG har en litt an­nen po­li­tikk­miks enn SV, Rødt og Venstre. De er vel­ge­re som øns­ker stren­ge­re til­tak i miljø­spørs­mål og mil­de­re virke­mid­ler i so­sia­le ut­jev­nings­spørs­mål. <i>Fair enough</i>. Det som skur­rer, er at de sier <i>miljø er hjertesaken</i>, sam­ti­dig som de vel­ger å kjø­re frem et mini­par­ti som stje­ler stem­me­ne fra de tre par­ti­ene som de­ler til­nær­ma de­res eg­ne miljø­til­tak. Spesielt når kon­tro­ver­se­ne står om mi­ni­ma­le for­skjel­ler: kut­te ar­beids­gi­ver­av­gif­ten, ni­vå­et på kon­tant­støt­ten, leng­den på skole­da­gen. Javel, det er po­li­tis­ke sa­ker det går an å væ­re ueni­ge om. Men det er ikke grunn­lag for et helt par­ti, sor­ry.

Men jeg tror jeg for­står mer av or­ga­ni­sa­sjo­nens egen­opp­fat­ning. MDG opp­fat­ter seg selv som ra­di­kalt an­ner­le­des — en tredje pol i en to­di­men­sjo­nal ver­den. De gam­le par­ti­ene er trøt­te og gravd ned i skyt­ter­gra­ve­ne fra den gam­le ver­den. Vel, sor­ry mac, det er mye å ut­set­te på parti­struk­tu­ren, men fol­ke­ne i Rødt, SV og Venstre er fak­tisk ge­nuint opp­tatt av miljø. Fordi de er vir­ke­li­ge po­li­tis­ke par­ti­er, må de av og til veie det­te opp mot andre sa­ker, og det vil­le væ­re kom­plett umo­ral­sk av en folke­valgt fra MDG å ikke gjø­re det sam­me i de­res sted. Men en­ga­sje­men­tet er der.

Og de tredje pol–greiene? Det had­de vært mer tro­ver­dig hvis ikke al­le pro­grampunk­te­ne had­de vært å fin­ne i de andre tre par­ti­enes pro­gram­mer.

MDG er et rart li­te par­ti, og jeg er ikke så su­re på dem som jeg kan­skje vir­ker. Men de har sto­re fall­gru­ber å unn­gå: Virrvarr har pekt på noen, og jeg me­ner at det er be­ti­me­lig å pe­ke på at de­res så­kal­te «li­be­ra­le» grunn­hold­ning til for­veks­ling er svært lik so­sia­lis­me. Men kan­skje er det en spe­sial­form for li­be­ra­lis­me, der det ikke er det klasse­lø­se sam­funn som er må­let, men i ste­det det na­tur­sym­bio­tis­ke sam­funn. Og det er jo klart det ikke blir noen na­tur­sym­bio­se uten kon­tant­støt­te.

Og med det tar indregard.no for­eldre­per­mi­sjon til 25. sep­tem­ber. Med mindre noe vik­tig skul­le skje.

Mysteriet De Grønne

Denne valg­kam­pen har vist oss litt mer av Miljøpartiet De Grønne. I skole­val­get har de opp­nådd 1.2 % na­sjo­nalt. Samtidig er det he­vet over en­hver tvil at par­ti­et er mile­vis unna noe man­dat på Stortinget. Strategien til par­ti­et fø­rer der­for på kort sikt til at de kan­ni­ba­li­se­rer vel­ge­re fra de øv­ri­ge par­ti­ene som har en pro­gres­siv miljø­po­li­tikk: SV, Venstre og Rødt. Jeg har vel­dig vans­ke­lig for å for­stå den stra­te­gis­ke be­grun­nel­sen bak, men jeg måt­te sam­ti­dig inn­røm­me at jeg ald­ri har lest MDGs pro­gram. Kanskje de had­de en mas­se spen­nen­de løs­nin­ger og ana­ly­ser som in­gen andre par­ti­er har?

Svaret er skuf­fen­de nært nei. Partiets prin­sippro­gram er en pa­ra­de av av­snitt jeg er helt enig i, men det skyl­des ikke at de er in­tet­si­gen­de. Det skyl­des at de er plas­sert langt til venstre i po­li­tik­ken, noe som selv­sagt er helt nød­ven­dig der­som man vil fø­re en in­ter­ve­ne­ren­de miljø­po­li­tikk som også gri­per inn i for­bruks­mønst­re og ut­dan­ning og me­ner at det av­hen­ger av fol­ke­lig po­li­tisk sty­ring på mikro­nivå — alt­så det at folk or­ga­ni­se­rer seg po­li­tisk lo­kalt. Disse prin­sip­pe­ne er kjer­nen i so­sia­lis­men.

Samtidig har par­ti­ene hold­nin­ger på en del ikke-økonomiske og ikke-miljørettede om­rå­der, så­kal­te verdi­spørs­mål. Her plas­se­rer de seg nær den pro­gres­si­ve so­sia­le li­be­ra­lis­men — alt­så for ånds­fri­het, en ak­tiv in­ter­nett­ret­tig­hets­po­li­tikk, økt trygd (og bor­ger­lønn), in­ter­na­sjo­nal so­sial ut­jev­ning, stor skep­sis til mi­li­tæ­re in­ter­ven­sjo­ner, en li­be­ral inn­vand­rings­po­li­tikk. Alt det­te er spen­nen­de og kon­trære me­nin­ger i den nors­ke po­li­tis­ke de­bat­ten — bort­sett fra at det er blå­ko­pi av tre andre par­ti­ers stand­punk­ter: Venstre, SV, Rødt.i Denne de­len av po­li­tik­ken fun­ge­rer der­imot som en klar av­stands­ta­ken til KrF, det skal de ha.

Jeg stil­te spørs­må­let på Twitter: Hva er det som skil­ler MDGs pro­gram fra de etab­ler­te venstre­par­ti­ene? Jeg fikk svar fra @beaterast: «Nei til pri­vat­sko­ler. Nei til en viss grad av pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse. Lange skole­da­ger. Alle skal i barne­hage». Dette kal­ler MDG et fo­kus på per­son­lig fri­het, selv om de fles­te men­nesker egent­lig kon­no­te­rer per­son­lig fri­het med fri­het til for­bruk (som MDG er mot) og øko­no­mis­ke fri­he­ter (der MDG ikke skil­ler seg fra de andre venstre­par­ti­ene).  Men al­le dis­se sa­ke­ne er elen­di­ge ek­semp­ler på «per­son­lig fri­het».ii

I tre av sa­ke­ne hand­ler det om en kom­pli­sert av­vei­ing mel­lom for­eldres ret­tig­he­ter og bar­nas ret­tig­he­ter, el­ler for å si det på en an­nen må­te: for­eld­re­nes rett til å be­gren­se bar­nas mu­lig­he­ter i frem­ti­den. Hva som er ba­lanse­punk­tet mel­lom for­eld­re­nes rett til å be­stem­me og bar­nas rett til å få si­ne mu­lig­he­ter rea­li­sert lar seg ikke av­gjø­re av å er­klæ­re den ene par­tens rett som «fri­het».

I den sis­te — pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse — er de andre venstre­par­ti­enes po­eng at pri­va­ti­se­ring in­nen­for helse­ve­se­net vil væ­re en for­sky­ving av fri­het fra fat­ti­ge til ri­ke, men gitt et kon­stant an­tall le­ger vil det ikke med­fø­re mer be­hand­ling av pa­si­en­ter. Hvilken fri­het er det å sø­ke etter?

MDG ser på seg selv som et li­be­ra­lis­tisk par­ti, men de rede­gjør godt i sitt eget pro­gram for li­be­ra­lis­mens be­grens­nin­ger. Den li­be­ra­lis­men som det her re­fe­re­res til etab­le­rer et sett med fel­les gren­ser og mål­set­tin­ger for po­li­tikk som Venstre, Rødt, SV og MDG de­ler. Den kan ikke gi svar på al­le po­li­tik­kens prio­ri­te­rings­spørs­mål og av­vei­in­ger.

Derfor er MDG for meg en gå­te. Holdningene de re­pre­sen­te­rer er al­le­re­de re­pre­sen­tert, og det blir lik­som ikke helt en ni­sje at par­ti­et vil be­hol­de kon­tant­støt­ta noen år len­ger enn SV og Rødt. Effekten av ar­bei­det de­res blir å re­du­se­re opp­slut­nin­gen til par­ti­er som fak­tisk har sjans å kom­me i po­si­sjon. Hvordan kan det­te væ­re mer for­nuf­tig tids­bruk enn å på­vir­ke di­rek­te gjen­nom den or­di­næ­re miljø­be­ve­gel­sen?

Fotnoter

  1. Og her inn­ven­der MDGs folk selv­sagt at Rødt og SV ikke er for bor­ger­lønn. Det er nok rik­tig, men det er ikke helt en­kelt å se den sto­re for­skjel­len på det­te og Rødt og SVs pri­mær­stand­punk­ter knyt­tet til mas­siv opp­ska­le­ring av so­sial­hjel­pen. []
  2. Og la meg få til­føye at par­ti­et går leng­re enn noen andre i å be­gren­se per­son­lig fri­het på andre om­rå­der: de vil for­by short­salg av ak­sjer, yt­ter­li­ge­re styr­ke ar­beids­miljø­lo­ven, kjønns­kvo­te­re og lønns­ut­jev­ne, be­gren­se om­rå­der som pri­va­te sel­ska­per skal få lov å vir­ke på, for­by bru­s­auto­ma­ter på sko­ler, for­by salg av nye ben­sin­bi­ler, for­by for­søks­dyr og un­der­mi­ne­re opp­havs­retts­lov­giv­nin­gen. For all del — jeg er ikke nød­ven­dig­vis uenig — men det­te er ikke pro­grampunk­ter for et par­ti der «per­son­lig fri­het» er lede­stjer­nen i ett og all­ting. []