Vanlige folk: Det renner over

Vanlige folk‐​spalten min har blitt liggende brakk en stund, men med TV2s samfunnsbevisste bidrag til et bedre Norge er det blitt så alt for meget. Å lese kommentarene på dagbladet.no, aftenposten.no og vg.no bør i alle fall ha en funksjon: Vi kan for alltid begrave debatten om nazismen kunne ha fått fotfeste i Norge. Det kunne den.

Jeg hopper over det mest skremmende, og lager i stedet en morsom liste. Rasister er jo, all den tid de er få og ikke voldelige, ganske morsomme. Sukk. Jeg vet egentlig ikke om jeg klarer å holde denne ironiske distansen lenger, men jeg får prøve:

Der andre er opptatt av kriminalitet og tvangsekteskap, henger kommentatoren «Oslo» hos Aftenposten igjen i 80‐​tallets matluktproblematikk:

Det jeg stusset på var alle disse «proffesorene» og forståsegpåenre som vil ha økt innvandring. Tro om de noen sinne har bodd i en blokk der det lukter hvitløk hele uka[…] De vet ikke hvordan det er i praksis!

«Christian» er derimot en observant analytiker á la Hallo i Ukens Stuuure Hansen:

Norge for Nordmenn er ikke lov å si. Men samtidig driver venstresiden på med at palestinerne må få sin egen palestinske stat.

Jeg hører Sture i hodet mitt: «Hr. Redaktør, jeg må få slå alarm. Alarm! Venstreraddiser sitter med julenisse‐​rødstrømpene langt ned over øynene mens Rimi på Holmlia går tom for hvitløk og ikke får solgt en eneste brunost. Humanistiske fiksfakserier og politisk korrekthet forhindrer oss fra å gjøre Norge Blenda‐​hvitt. Samtidig vil de gjøre Israel mindre og gi tilbake okkupert jord til de småsvartmuskede araberne. Tilfeldig? Neppe! Raddisene er lei av å ha rødstrømpene i ansiktet og vil i stedet ha skjerf, og hvilke skjerf er bedre egnet enn palestinaskjerf? Det var alarm! På vegne av vanvittig mange, Stuure Hansen.»

Christian Fredrik har, om mulig, en enda mer søkt sammenligning:

«Kom til å tenke på TV‐​reklamen der skuespillere påpeker det dypt urettferdige i at man skal betale hele kr. 1,- for å bruke betalingskort i butikken. Ingen nevner at man inviterer løpende utlendinger til å ta ut rikelig med penger fra det norske folks bankkonto.»

Jeg ser for meg Christian Fredriks versjon av bankreklamen. «Har du tenkt på hvem som eier pengene? ‹Jeg vil gjerne ta ut pengene mine›, sier du. ‹Greit›, sier banken, ‹det blir 25 kroner til innvandrerne›. ‹Hva›, sier du, ‹er det ikke jeg som eier pengene?› ‹Joo›, sier banken, ‹men innvandrerne må jo få sitt›. Bytt heller til en bank med et enkelt prinsipp. Er du hvit i huden, får du ta ut penger. Er du litt mørk, må du betale gebyr.»

Vanlige folk: Et typisk nettdebatt‐​resonnement

Ukas vanlige menneske er kommentatoren «abc» (ikke akkurat anonym, nei) som kommer med følgende glitrende resonnement i forbindelse med at nordmenn med pakistanske navn ikke får kjøpe hus selv om de byr mest:

I utgangspunktet hadde ikke nordmenn flest fordommer hverken om muslimer generelt eller pakistanere spesielt. Skepsisen er ervervet gjennom erfaring.[…] Når nordmenn kvier seg for å selge bruktbilen sin til muslimer slik det fremgår av en kommentar bør det ringe en bjelle hos selv den mest ihuga tilhenger av flerkultur.

Spørsmålet er vel hvilken bjelle? Varselbjella – nå trengs vi mer enn noen gang før? Eller sauebjella – la oss følge etter folkedypet?

Dagbladets leder om spørsmålet
provoserte også frem følgende strålende folkedypsmening fra «Harlald»:

Kan det være noen grunn til at nordmenn ikke ønsker visse grupper inn i sitt bomiljø ? Å kalle det rasisme eller diskriminering på grunn av hudfarge, er for enkelt. Fakta er at muslimer har et veldig dårlig rykte -og det er de skyld i selv. Man kan jo også undres hvordan en ung mann på 25 år med forsørgelsesbyrde for kone og barn‐ for vi hørte ingenting om at kona var kjøper – kan ha råd til å kjøpe en fem‐​millioners villa. Kanskje han kjørte BMW også ?

Det provoserer meg litt at folk går rundt og er rasister, men tror at det er greit så lenge de har en grunn til det. Rasisme er ikke en medfødt sykdom, kjære landsmann, det er å ha holdninger som dine.

Fordi de fortjener det

Enslige mindreårige asylsøkere fortjener vår kjærlighet, omtanke og lovendringer. Skriv under!

  • Fordi de fortjener å bli behandla som mennesker, og ikke som ekle snylteløgnere.
  • Fordi de fortjener en ny sjanse, langt borte fra et land som noen andre ødela.
  • Fordi de fortjener å i alle fall bli trodd på at de trenger hjelp, selv om familien deres ikke lenger kan hjelpe dem.
  • Og fordi deres skjebner er adskillig viktigere enn det du hadde tenkt å tilbringe de neste fem minuttene med.

Vanlige folk: Bjarne

I serien vanlige folk har vi i dag kommet til Pøl.. jeg mener Bjarne Håkon, som i følge Kirsti Bergstø sa følgende på Tabloid i går:

Det er et problem for oss at det pakistanske miljøet på ingen måte tar innover seg at de bor i et vestlig demokrati med klare verdier. Blant annet at man oppfører seg som folk i forhold til ungene sine, og det å utøve vold i familiene.

Bjarnes verden er som denne bloggens fargetema. Svart og hvit. For «oss» er det et problem at «det pakistanske miljøet» (les: pakkisene) ikke deler «våre» verdier (som visstnok er «klare»). For «dem» oppfører seg ikke som «folk» mot ungene sine, og utøver jevnlig vold i familiene.

Det er rett og slett rasistisk. Pur, jævlig rasisme.

Har latteren stilnet?

Ole Jørgen Anfindsen, som titulerer seg som «redaktør» av HonestThinking.org (det gjør meg også til redaktør!), prøver å virke fornuftig og balansert i dagens Blabladet.

Dette er mannen som opererer med demografiske modeller for innvandring som innebærer – i følge Statistisk Sentralbyrå – at alle verdens muslimer bor i Norge om 100 år. Anfindsen har bare regnet seg 50 år fremover, og da utgjør muslimene flertallet i Norge.

Nå hevder han at «hånlatteren har stilnet», fordi statistikkbyrået i Østerrike har oppjustert sine tall. Men hvordan kan alle verdens muslimer bo både i Østerrike og Norge om 100 år?

Jeg foreslår at vi alle hånler.

Kontantstøtte: for patriarkatet, mot integrering

Ifølge SSB øker bruken av kontantstøtte blant ikke‐​vestlige innvandrere, mens den synker skarpt i resten av befolkningen. Faktisk er bortimot 80 % av innvandrerbarn mottakere av kontantstøtte.

Å motta kontantstøtte betyr at du ikke går i barnehage. Å ikke gå i barnehage betyr at du mister en gull‐​mulighet til å bli integrert. Det betyr også at en av foreldrene dine – i nesten alle tilfeller mor – er hjemme med deg. Da mister hun også en gylden mulighet til å bli integrert, i tillegg til at vi som samfunn mister arbeidskraften hennes. Som en bonus forsterker det en etablert patriarkalsk familiestruktur, der far skaffer penga mens mor passer barna.

På toppen av det hele er kontantstøtte midler som sprøytes omtrent uavkortet inn i den svarte økonomien, her representert ved dagmammaer. Svart økonomi er jo ikke bra i sin alminnelighet, men her er det enda verre: Disse pengene skulle gått til å øke etterspørselen etter førskolelærere og utdannet barnehagepersonell. Dette ville drevet lønningene opp, og flere ville utdannet seg til førskolelærere. Nå blir færre førskolelærere, og på grunn av dagmamma‐​økonomien får en stor andel av barna våre «æren» av ufaglært og ukontrollert barneoppbevaring.

Kontantstøtte er altså

  • et hinder for integrering (fordi midlene kunne vært brukt på å bygge barnehager, og familier har et sterkt økonomisk insentiv til å ikke bruke barnehage),
  • en støtte til kvinneundertrykking,
  • et hinder for utdanning av nok førskolelærere,
  • et problem for satsingen på barnealderen som en del av læringsløpet,
  • og et stimuli til svart økonomi.

Gratulerer, KrF, med en fabelaktig ordning.

Kontantstøtten er den desidert verste effekten av Senterpartiets innflytelse over Soria Moria‐​erklæringen. De nektet å fjerne den, selv om Ap og SV ønsker å gjøre det. Naturligvis ville det være upopulært «i folkedypet» å fjerne den, men sjelden har vi vel hatt en bedre anledning: når fire år med flertall på Stortinget ligger foran regjeringen. Men neida, Senterpartiet viser seg som det de egentlig er: et konservativt parti – ikke på vegne av næringslivet (som Høyre), men på vegne av den ikke‐​eksisterende bondefamilien med mor, far, seks barn og fire kyr.

Når SV følger FrPs valgkampstrategi

Dagens politiske nyhet er uten tvil Aftenpostens forside. «Sentrale personer» i SVs landsstyre ønsket å uttrykke sin misnøye med Pølse, men Kristin svingte partipisken. I følge Aftenposten ble de misfornøyde bortimot stemplet som svikere.

Jeg har tidligere skrevet om hvordan SVs prinsippløshet får den radikale venstresida til å virke politisk talentløs og uansvarlig. Det sporet har de tydeligvis tenkt å følge opp videre. Nå virker altså den radikale venstresida hjerterå og maskinell. Som om ikke det er nok, dra SVs kursendring i slike spørsmål med seg hauger av samfunnsbevisste folk som ellers aldri ville støtte en slik politikk. Før vi vet ordet av det, er FrPs flyktningepolitikk anno 1990 er innført – og protestene uteble fordi det kunne ramme partiet.

Magnus Marsdal snakker om lemenmarsjen, og mener den er hjulpet av at politikerne ikke tør snakke om det som betyr noe (økonomi), og dermed ender opp på «verdispørsmål» (innvandring, homofile ekteskap, kultur). En slik kamp vinner høyresida, fordi venstresida består av akademikere som forlengst har slutta å høre på folkedypet (og takk for det). Eksemplet på en slik verdidreiing finner vi i forrige valgkamp, der Kristin H poserte på forsida av Blabladet med sitt sinne over Dagfinn Høybråtens menneskesyn. Kanskje er det frykten for å snakke om verdispørsmål som har satt inn i SV‐​leiren?

I denne saken er jeg ikke så sikker på om det er lurt å holde kjeft, og dytte økonomiske saker foran. Når ingen partier lengre ser ut til å fronte en human flyktningepolitikk, blir det ekstremt vanskelig å skulle gjøre noe med den fra ytterste venstre. For FrP er det lett å score billige poenger på å la RV se ut som naive tullinger som vil at folk skal få lov bo i et eller annet utkanthøl i Norge i stedet for å sulte i hjel i Mogadishu. Er dette konsekvensene av den apellative delen av Marsdals lemenmarsj? Må FrP få vinne integrerings‐​/​eksluderingskampen for å forhindre at spørsmålet kommer opp?

En outsiders manifest

Vi er ikke som dere. Vi er outsiderne, og du kjenner ingen av oss personlig. Vi deler ikke de samme verdiene. Vi ser ikke på de samme TV‐​programmene. Dere snakker ikke vårt språk, men noen av oss snakker litt av deres.

Våre interesser er annerledes enn deres. Der dere foretrekker fester, fotball, middagsselskaper, kinofilmer og grilling i hagen, rotter vi oss sammen i gjenger. Vi foretrekker å holde oss i mørket, og vi gjør ting dere ikke har forutsetninger for å forstå.
Fortsett å lese «En outsiders manifest»