Absolutt fritt

Bak nyhetsfasaden, en satirespalte i Morgenbladet, 30. mars 2012.

Hei! Her er en revidert versjon av «med rett til å krenke». Kan vi erstatte det jeg skrev i Dagbladet på mandag med dette? Mvh. Siv.

Et samfunn som er «litt demokratisk» er ikke et demokrati. I dag er ytringsfriheten en rettighet de fleste i vår del av verden tar for gitt. Men den er under et betydelig og økende press.

Hvis ytringsfriheten skal ha en hensikt, må den være absolutt. Holdningen fra ledende Arbeiderparti‐​folk de senere årene har vært å ta ytringsfriheten i forsvar, samtidig som de henger på et omfattende, disiplinerende «men».

Først og fremst er dette manifestert gjennom nyordbastarden «ytringsansvar», satt til verden av AUF‐​leder Eskil Pedersen. Men også i rettssalene har vi denne uken sett en alvorlig innskrenking av ytringsfriheten: Den frittalende mulla Krekar ble arrestert og fengslet for sine meninger. Han måtte sone fordi han ikke viste ytringsansvar.

Videre har det kommet meg for øre at stadig flere ønsker forbud mot visse ansiktsdekkende klesdrakter og symboler i det offentlige rom. Attpåtil er det noen som vil begrense mulighetene til å spre visse budskap fra høye tårn. En slik utvikling er et dramatisk angrep på ytringsfriheten. Det er desto mer bekymringsverdig at det kommer fra partiet jeg selv leder. Jeg har derfor besluttet å legge ned forbud mot at mine folkevalgte ytrer slik propaganda.

Det er ikke dialog, som alltid søker kompromisser, som har gitt oss de store, meningsfulle videreutviklingene av våre samfunnsideer. Fornærmelsene og krenkelsene har langt oftere brakt verden fremover.

Oppblomstringen av radikal islam i Europa er en betydelig ufordring for våre demokratiske kjerneverdier. Svaret på utfordringene dette kulturmøtet bringer kan aldri være å svikte ytringsfriheten. Mulla Krekar må snarest få en plattform for å spre sine ideer, slik at vi kan videreutvikle og bringe verden fremover.

Tyrannosaurus Lex

her eyes
Creative Commons License photo credit: Ranoush.

Ile de la Cité, Paris. Det er mandag 11. april. Vårsolen skinner på den brostenslagte plassen foran Nôtre Dame, bare noen hundre meter fra Palais de Justice, selve symbolet på den franske statens stolte tradisjon, basert på grunnlovens tre søyler: Likhet. Brorskap. Og frihet.

Bildøren på svartemarjaen åpnes og oppvigleren dyttes inn, tydelig oppbragt og mot sin vilje. Denne gangen var det ingen rabiat anarkist med balltre. Det var ingen skinhead med skinnstøvler. Det var ingen student med murstein i hånda. Det var ikke engang en miljøverner som sperret inngangen. Det var en kvinne med feil klær på.

I dag trådte slørforbudet i kraft i Frankrike. Med bøter skal den straffes, som våger å trå ut i gater eller parker, på museer, togstasjoner eller i kjøpesentre med niqab, burka eller noe annet plagg som dekker til ansiktet.

En plutselig omsorg for kvinnerettigheter blant politikerne i parlamentet har nemlig bredt om seg. Omtanken for deres valgfrihet har blitt så omfattende at kvinnene ikke lenger får velge hva de vil ha på seg. For å parafrasere salige mr. Ford: De får velge å gå i hva de vil, så lenge de velger vestlig.

Loven rammer noen få tusen kvinner blant 4 til 6 millioner muslimer i Frankrike. En av disse valgte å demonstrere mot loven i dag. Sånt kan man ikke ha noe av i frihetens høyborg. Makan til misbruk av ytringsfriheten. Til politistasjonen med deg.

Samtidig, i et land litt lenger nord, har ørnen blant partiene valgt å gå inn for forbud mot hijab på politikvinner og dommere. Det er et langt mindre inngripende forbud, men det er samtidig en skummel trasé å begi seg inn på. Enda skumlere er det å høre på argumentene. Rettssalen skal være nøytral, sies det. Politiet skal være nøytralt.

Embetsmenn, i direkte linje underlagt Kongen i et per lovs definisjon kristent land, med statens emblemer, det kristne korset i flagget, med emblemer og symboler som skal understreke myndighetsutøvelsen, skal være nøytrale. Det er en maktforståelse på linje med koloniherrenes tro på at de «innførte sivilisasjon». Og argumentet kan videreføres: våre gater skal være nøytrale. Det offentlige rom skal være nøytralt. Lærere må være nøytrale. Leger må være nøytrale. Byråkrater må være nøytrale.

Selvsagt skal de ikke det. Byråkrater, leger, lærere, politikvinner og dommere skal ikke være nøytrale. De skal være partiske, for prinsippene grunnloven er bygd på: frihet, likhet, rettferdighet, brorskap. Det er fordi vi andre borgere underkaster oss disse prinsippene at dommerens dom kan ha noen autoritet. Sier man at dette ikke lar seg utføre med hijab,  sier man også at islam står i et umulig motforestillingsforhold til grunnloven. Fester det seg som prinsipp, åpner vi døren for en pandoras eske av fremmedfrykt – kledd i nøytralitetens klær.