Krf ønsker massakrerte barn?

Per Sandberg. Foto: Frp. Creative Commons.

Direkte avskrift av Nyhetsmorgen på NRK P2, fra ca. 8.30, 19. februar 2015. Intervjuer er Øystein Heggen.

– Du mener at det trengs en debatt om hva slags samfunn innvandringen til Norge har skapt, og at de andre partiene på Stortinget har lukket øynene for den voldelige, islamske ideologien. Dette sier du altså til Klassekampen. Hva mener du med det?

–Ja, jeg… Det jeg peker på, det er resultatet vi har fått av de andre partienes sin fremelsking av det multikulturelle fellesskapet, det kulturelle fellesskapet, det fargerike fellesskapet, som har vært et motto for alle de andre partiene gjennom femten‐​tjue år. I dag ser vi resultatet.

Og jeg registrerer at det eneste tilsvaret jeg får fra Kristelig folkeparti og Venstre, det er det at dette er et soloutspill ifra Per Sandberg. …

[Klipp med Krfs nestleder Dagrun Eriksen fra Politisk kvarter. Hun mener Frps retorikk skaper fremmedgjøring og at Frp drar innvandringskortet fordi det går dårlig på målinger.]

– Er det dette kortet du drar når det går dårlig på målingene?

– Nei, men det er dette kortet Kristelig folkeparti og Venstre og alle de andre partiene trekker opp når man kommer inn på debatten om innvandring og integrering. Da er det alle dem som reiser denne debatten. Fremskrittspartiet har denne debatten kontinuerlig, vi, vi drar ikke noe kort i det hele tatt.

Nå har denne debatten gått i en uke–fjorten dager, og det er den samme, uansvarlige retorikken som kommer fra Kristelig Folkeparti, som har et meget stort ansvar for at tusenvis av unge mennesker, født og oppvokst i Norge, lever i frykt for tvangsekteskap, lever i frykt for kjønnslemlestelse.

Kristelig folkeparti har et enormt ansvar for at vi rekrutterer titalls mennesker, unge mennesker, født og oppvokst i Norge, som reiser ut og slutter seg til terrororganisasjoner, driver med krigshandlinger, massakrerer barn og kvinner der ute. Dette er det Kristelig folkeparti som har ønsket, og resultatet ser vi i dag.

Jeg har ingen intensjoner om å kritisere unge mennesker som ønsker å bli inkludert i Norge, men man har ikke lagt opp til det.

– Ja, jeg har vel ingen tro på at Krf har ønsket seg fremmedkrigere, og det er vel sånn at dette tross alt utgjør en mye mindre andel av det som totalt sett kanskje er en berikelse for samfunnet, at det multikulturelle samfunnet slett ikke har slått feil. Det er jo mange eksempler på at innvandrere har lykkes, og at det er samkvem mellom innvandrere og nordmenn.

– Uten tvil! Det er masse, masse, majoriteten av innvandrere til Norge, de inkluderer seg, gjør en fantastisk jobb for det norske samfunnet, men det kan ikke resultere i at Kristelig folkeparti og Venstre, og Fremskrittspartiet for den del, lukker øynene for det som ligger i dagen i dag: Det er at vi har stor mangel på integrering, statistikken forteller det; stor mangel på inkludering i forhold til arbeidslivet og organisasjonslivet. Dette er noe vi må ta tak i umiddelbart, for i framtida vil ikke dette bli løst hvis ikke vi tar tak i det nå.

– Du sier til Klassekampen at det er fri innvandring i Norge. Det er det jo, med skam å melde, slett ikke. Hvilket land er det i det hele tatt du har som forbilde når vi ikke skal ha det slik som det er i Norge; det er tross alt store begrensninger på innvandring?

– Det som skjer, hva som skjer i dag, det er at i Europa, så er det et lett (?) å komme til. Man har millioner av mennesker som lever illegalt i Europa, og i Norge så kan man anke opp og ned i systemet selv om man ikke har rettigheter for verken asyl eller andre grunner for opphold.

– Men det er vel ikke riktig å si fri innvandring, Per Sandberg?

– Det er nærmest fri innvandring til Norge, også når det gjelder familiegjenforening. Det er ikke slik at man får nei til asyl, så er man i en situasjon der at man skal sendes ut, nei, da kan man anke opp og ned i systemet. Nå har vi kommet i en situasjon der at enkelte partier faktisk ønsker å returnere mennesker som har fått endelig avslag på asyl også. Det vil jo gjøre situasjonen enda vanskeligere for å ha et system i Norge som skaper inkludering. Vi driver hele tiden og tar inn mennesker der at det kreves integreringsprosesser. Vi begynner på nytt og vi begynner på nytt, hele tiden.

– Ja, men, de har altså denne ankemuligheten, men det er vel likevel ikke riktig å si at det er fri innvandring, selv om noen av de som er i Norge har en ankemulighet. Men en annen ting er jo at Carl I. Hagen har jo trukket et kort ut av ermet som ikke har vært vist på en stund, nemlig dette med å bruke begrepet snikislamisering. Støtter du at det igjen er kommet inn i debatten?

– Jeg registrerer at NRK også er veldig opptatt av at Fremskrittspartiet drar kort. Nå må NRK og andre presse, media, se at denne debatten går kontinuerlig. Det er ikke enkeltepisoder som gjør at Fremskrittspartiet deltar i debatten. Dette er programfestet. Og når Kristelig folkeparti og andre sier at dette er et soloutspill fra Fremskrittspartiet og fra meg, så er det altså slik at 70–80 prosent av det norske folk deler mine bekymringer, og da må man gjerne kalle det et soloutspill. Dette er ikke å dra noe kort, dette er å ta opp en alvorlig debatt, som man har forsøkt på gjennom flere år, men som man legger lokk på gjennom at man karaktisere sine kritikere, og de som tar opp debatten.

– Ja, men du svarte ikke på spørsmålet om du er enig i bruken av «snikislamisering»?

– Nei, jeg mener at det finnes ikke noen snikislamisering i den forstand, for at det er åpent i dagen. Vi ser at man endre, og det er stort press på norsk kultur, det er et stort press på våre verdier, og det er denne kampen vi må reise oss og ta.

Se også en tidligere hit fra denne sjangeren: Siv Jensen forklarer hva norsk kultur er.

Fotoet øverst er av Fremskrittspartiet, og lisensiert under Creative Commons BY‐​ND 2.0.

Ekstreme krefter

Sylvi Listhaug taler til Fremskrittspartiets landsmøte i 2009.

«Dirigent, landsmøte,

Venstresida driv eit råkjør mot familien. Dei seier dei er opptatt av fellesskap, men dei gjer alt dei kan for å bryte ned det viktigaste fellesskapet, nemleg familien.

Deira mål er at alle barn skal i barnehage. Bård Vegar Solcell… Solhjell sitt mål, er at alle skal i barnehage før me kan snakke, og før me kan gå. Dei vil fjerne kontantstøtta, for det gir oss jo nokre moglegheiter. Dei vil at alle skal ha ein fødselspermisjon, der dei kan bestemme mesteparten av korleis me skal dele den. Venstresida, dei står for valfridom – for dei rikaste. Dei rikaste, som uansett kan ha råd til å være heime med barna sine.

Etter valet skal me fjerne sosialistane si klamme hand over familien!

[applaus]

Familiane skal få organisere liva sine sjølve. Fremskrittspartiet står for valfridom. Me meiner at den einskilde familie er best i stand til å vurdere om barnet skal i barnehagen, om ein skal ha ein dagmamma, eller om ein skal bruke andre løsninger.

Eg har vore så heldig at eg har funne ein dagmamma, så eg slipp å sende ho Signe i barnehagen før ho kan gå og før ho kan snakke. Men eg har full respekt for alle dei som velje noko anna enn meg. Og det er problemet med sosialistane: Dei tolererar berre det dei sjølv definerar som riktig.

Me er for ei kontantstøtte, me er for at dei som velgjer annleis skal få støtte for å kunne gjere det, og det er eg jammen, og det er eg stolt for… av.

Me er for at familien kan få velje korleis han skal fordele fødselspermisjonen, og, som de kanskje har sett i Dagbladet i dag, så er me den sosialistiske kjernefamilien, fordi me har valt å dele permisjonen. Men det har me gjort utan at sosialistiske politikarar blandar seg inn i det, for det var det beste for vår familie.

Me må angripe misbruk av kontantstøtta, sette krav og sørgje for at det misbruket som finn sted, der personar bruker kontantstøtta for å hindre integrering, ikkje får lov til å fortsette, heller enn å straffe alle, norske småbarnsforeldre.

[applaus]

Eg er stolt av å tilhøre eit parti som stemte mot den nye ekteskapslova. Ei ekteskapslov som opphever biologien, som seier det at eit barn ikkje [sic] kan ha både ei medmor og ein far. Eg veit ikkje om eit einaste barn som blei skapt, utan å ha ei mor og ein far.

[applaus]

Det er ikkje sånn at haust kjem etter vinter, sjølv om politikarane vedtar det. Det er heller ikkje sånn at jorda er flat, fordi politikarane vedtar det. Det er barna sine rettar som skal være det viktigaste, og ekteskapet – ja, det er mellom mann og kvinne.

[applaus]

Eg er glad for at politikken vår ligg fast. Eg vil kjempe mot ei rødgrønn regjering som fører eit lite mindretal sine særinteresser, so det går ut over av det store fleirtalet i samfunnet vårt, for det er det dei har gjort med ekteskapslova. Valet vårt må være å stå opp mot ekstreme krefter på venstresida, politikarar, einskilde journalistar, og særinteresser, som set sånne enkeltsaker framfor det fleir… folket i Noreg meiner.

Me skal ta avstand frå den mobbinga som går føre seg av kristne i vårt samfunn!

[applaus]

Eg blir så provosert når eg ser debattar der kristne deltek, dei sei det dei meiner, og blir møtt med personangrep. Det skal me jammen ikkje finne oss i at skjer.

[applaus]

Og det verste er, at dei same menneska som sitt og angrip personane dei debatterer mot, dei sitt og har toleranse overfor islam, og ekstreme holdningar i den religionen.

[applaus]

Valet til hausten er mellom sunn fornuft og særinteresser frå ei lita gruppe. Eg trur befolkninga stemmer Fremskrittspartiet, fordi dei vil ha sunn fornuft.»

Se også:

Ingen kylling

Sneak islamization: En sveits tagger mener minareter betyr fare. Foto: Creative Commons BY-NC av nep000
Sneak islamization: En sveits tagger mener minareter betyr fare. Foto: Creative Commons BY‐​NC av nep000

17. september 2013.

12.30: Ketil Solvik‐​Olsen sier på pressekonferansen for utenlandske medier at «sneak islamization» var «a poor choice of words».1

13.17: Sveinung Rotevatn (V) berømmer Frps kuvending, og får følge av mange andre i det politiske miljøet.

15.26: Men Peder Are «Fjordman» Nøstvold Jensen reagerer:

21.01: Siv Jensen avviser at partiet har skiftet linje.

Jeg angrer verken på talen eller innholdet, dette var et viktig budskap i den sammenhengen det ble fremstilt.

Jeg mener ikke det er noen sammenheng mellom Fjordmans reaksjon og Jensens dementering. Men det er påfallende at mens en rekke folk til venstre for Frp trakk et lettelsens sukk og berømmet Frp for å snu, var det omtrent bare Fjordman som kritiserte snuoperasjonen. At Siv Jensen dementerer den, er en tydelig indikasjon på at hun har alle intensjoner om å fortsette å rekruttere velgere som er, la oss si, høyrepopulistiske og vel så det.

Det foregår sikkert mye viktig tilnærming i sonderingene. Men dette kan til syvende og sist bli mer avgjørende. Da Siv Jensen hadde muligheten til å signalisere en ny og mer striglet linje, for å tekkes liberale høyrefolk og ikke minst Venstre, går hun i stedet ut med en støtte til den innvandringskritiske høyreflanken sin.

  1. Eller «bad choice», husker ikke i farta. []

Fire partier

Abid Raja. Foto: Venstre
Abid Raja. Foto: Venstre

Mange kommentatorer, deriblant Aslak Bonde og Magnus Takvam, har justert opp sannsynligheten for at vi får en firepartiregjering bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF. Det er mye klokt i det de sier. Spesielt viktig er det nok at så mye av valgkampen har blitt brukt til å love en ny regjering. Det må innfris, i velgernes øyne, med forhandlinger som oppleves reelle.

Det er likevel grunn til å minne om at avstanden er lang, ikke bare mellom KrF og Frp (slik Takvam nevner), men også mellom Venstre og Frp. I 2006 skrev Abid Raja disse ordene, under overskriften «Per Sandberg, en bleik, feit riking?»:

Vi kjenner Per Sandberg alle sammen; han er simpelthen belastet med svært fremmedfiendtlige holdninger.

At partiet er grumsete og setter grupper opp mot hverandre for politisk vinning er det ingen tvil om. Etter min mening er ryggraden til flere Frp‐​ere gjennomsyret av hat for innvandrere, utlendinger og flyktninger. De er ikke simple populister som formann Carl Ivar Hagen, noen er reinspikka gærne rasister. Det er på tide å kalle en spade for en spade.

Syv år er lenge i politikken, og i 2006 var ikke Raja folkevalgt. Men det var han i 2009, og da angrep han Høyre for å vurdere samarbeid med Frp:

Ifølge Raja er Høyre med på å legitimere Frps angrep mot innvandrere når partiet går inn for et regjeringssamarbeid med Siv Jensens parti.

- Frp fremstiller det som alle innvandrere er kriminelle snyltere. Det er en usann og farlig retorikk, og jeg er veldig overrasket over at Høyre kan trykke et slikt menneskesyn til sitt bryst, sier Raja.

Riktignok er Raja bare én mann, men det er ingen grunn til å tro at han ikke er representativ for venstrevelgere flest. Det er nesten ingen andre i politikken som opplever den partikulturelle og politiske avstanden til Frp som større enn venstrefolk.

Dette kan kanskje glattes over i en avtale som gir vern av Lofoten og Vesterålen og amnesti til asylbarna. Men det blir definitivt noen turbulente år i regjeringen, og ubehagelige kompromisser for Venstre.

Der SV begynte sin regjeringstid på over 10 prosent, begynner V med 4,7. Politikkens folkesykdom, kamelallergi, kan i dette tilfellet raskt ta livet av en medtatt pasient.

Norsk kultur

Siv Jensen
Siv Jensen
TRUET: Norsk kultur trues av akutt definisjonssvikt. Foto: Frp

Norsk kultur, en definisjon. Siv Jensen møtte til Politisk kvarter i dag morges, og gir her en grundig innføring i fenomenet norsk kultur. Les og lær. Allerede sjette gang Myklebust spør, svarer Jensen, med et klokkeklart svar.

Bjørn Myklebust: Hva er norsk kultur?

Siv Jensen: Heh. Den debatten har vi ofte hatt. Det som er utgangspunktet for den rapporten som vi skal diskutere i dag, er at norsk innvandringspolitikk ikke er bærekraftig. Derfor så har vi hatt et internt utvalg som har jobbet med å se på ulike tiltak for å styrke Norges muligheter til å takle dette i fremtiden, for å redusere utgiftene. Vi må med andre ord snu alle steiner.

Så er det sånn at mange av de forslagene som utvalget har lansert, allerede er Fremskrittspartiets politikk, men noen av de er nye. Og det er tiltak som vi har tenkt å diskutere grundig, og se på om – og hvis – og når, vi eventuelt vil implementere [dem] som Fremskrittspartiets politikk.

Men jeg er veldig glad for at noen tør å tenke nye tanker, og så er jeg jo ikke veldig overrasket, da, over at forslagene våre blir sablet ned nesten uten at man har rukket å tenke igjennom hva de innebærer. Sånn har det alltid vært i debatten om norsk asyl‐ og innvandringspolitikk, hver gang vi har gått foran og tenkt nytt, har de andre kappes om å ta avstand fra det, for så ti‐​femten‐​tjue år etterpå å være enige likevel.

BM: Det var et langt svar på noe som ikke var spørsmålet. Hva er norsk kultur?

SJ: Ja, altså, det som er utgangspunktet i denne rapporten, handler om at vi må tørre å være stolt av det norske for samtidig å kunne være rause med andre kulturer. Jeg syns det er et viktig utgangspunkt. Vi må tørre å fremheve vår kulturarv, vår særegenhet, vårt opphav, vår historie. Det mener jeg styrker enhver nasjon, når de også skal møte andre kulturer.

BM: Men Siv Jensen, dette er også svar på et spørsmål jeg ikke stilte. Jeg spurte: Hva er norsk kultur?

SJ: Men jeg skjønner egentlig ikke hvorfor du spør om det…

BM: [Avbryter] Fordi et sentralt begrep i denne rapporten som du har bestilt er kulturell bærekraft. Og da må man kanskje definere hva norsk kultur er?

SJ: Nei, det er et innspill som har kommet i dette, og som vi gjerne tar en diskusjon om. Men det som er Fremskrittspartiets utgangspunkt i denne diskusjonen, det er at vi fremheve og tørre å være stolt av vårt opphav. Og det er jo dét den kulturdiskusjonen handler om. Det handler om vår kulturhistorie, vår identitet, vårt opphav. Og dessverre så har det vært…

BM: [Avbryter] Men hva norsk kultur er, det vil du ikke si?

SJ: Jamen, hehe, det er jo den definisjonen vi har av vår felles kulturarv som har utviklet seg gjennom mange generasjoner…

BM: Men hva er det?

SJ: …som veldig mange nå mener det er greit å sette til side i en litt misforstått toleranse overfor andre kulturer.

BM: Men hva er det?

SJ: Norsk kultur er definert ut fra vår mangeårige bakgrunn og historie, som er… som kanskje… fremhever Norge og nordmenn mer enn man vil finne tilsvarende trekk i andre land.

BM: Er norsk kultur truet?

SJ: Det er i hvert fall sånn at jo mer vi har fokus på å legge dette til side, jo mindre tenker vi kanskje på betydningen av å minnes vår egen historie. Og jeg hører stadig flere politikere som sier at dette ikke er så viktig. Fremskrittspartiet mener det er viktig å være stolt av sin egen historie, sitt eget opphav og sin egen kultur.

Mens historien skrives ®om

Foto: Teo's foto. CC-BY-NC
Foto: Teo’s foto. CC‐​BY‐​NC

Per Sandberg fikk oppgaven med å skru opp temperaturen på romdebatten, og fronte et radikalt og uakseptabelt tiltak. Dette er en vanlig modus i partiet: først et utspill på grensen til rabiat som vrir samfunnsdebatten over til Frps forslag, og deretter går partiet inn for noe langt mindre problematisk. Til sist kan de beskylde de andre partiene for å være ute etter Frp fordi de reagerte så sterkt på det første forslaget.

Men i dette tilfellet er noe annerledes. De har valgt Sandberg, nestleder i partiet og leder av justiskomiteen. Og han gjorde en alvorlig feil: han skrev ned og presiserte forslaget i en offentlig tilgjengelig artikkel. Dermed mister partiet plausible deniability: man kan ikke skylde på medienes vinkling eller noen heksejakt på Frp. Når Carl I. Hagen hevdet i Debatten at det var «uanstendig» av Trine Skei Grande å antyde at Frp gikk inn for det Sandberg foreslo, fungerte det ikke. Skei Grande leste nemlig bare opp Frps egen tekst.

I denne situasjonen valgte Frp i går kveld, eller muligens i dag, å endre teksten, og dermed late som om Sandberg egentlig skrev noe annet. Det er jo et friskt forsøk. Men internett husker litt for godt. Det som stod som Sandbergs forslag 3 var opprinnelig følgende:

Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse romfolk på grensen fordi man av erfaring vet at disse menneskene bryter den alminnelige ro og orden og samtidig er det bevist at mange bedriver kriminalitet.

Politilovens paragraf 7, forresten, gir ikke noen hjemmel til etnisk profilert grensekontroll. Den spesifiserer at politiet kan gripe inn for å stanse ordensforstyrrelser, for å ivareta allmennhetens sikkerhet og for å avverge lovbrudd – og dette er en bestemmelse politiet vet å utnytte til å utvide sine fullmakter. Den kan imidlertid ikke brukes i helt generelt, forebyggende øyemed. Det dreier seg om å gripe inn ved faktiske, konkrete hendelser. I tillegg til dette lister paragraf 7 også opp de mulige tiltakene politiet kan bruke i slike tilfeller, og det er ikke anledning til å deportere folk etter denne paragrafen. Det skulle jo også ha tatt seg ut.1 I tillegg må politilovens paragraf 7 også, åpenbart, tolkes i lys av både politilovens formål og de øvrige lovene i landet og folkeretten. For eksempel lovverket som forbyr etnisk og rasebasert diskriminering, som dette helt presist og nøyaktig er.2

Men etter en intern prosess, får vi anta, kan vi nå lese denne teksten:

Politiet kan med hjemmel i Politilovens paragraf 7 stanse grupper med organiserte romfolk, bulgarere eller franskmenn på landegrensen fordi…

Til dette er det å si at det er godt at lederen for justiskomiteen ikke skriver lover i dette landet. Det er litt vanskelig å si om det er bedre eller verre at den etniske profileringen nå er utvidet til å omfatte også to vilkårlig valgte nasjonaliteter. Det minner meg om da en bekjent rykket inn annonse i avisa med teksten «Leilighet til utleie. Ingen ungarere eller finner!», bare for å teste om det passerte kontrollen.

Spøk til side: Den faktiske feilen med tanke på politilovens paragraf 7 består, men det sentrale ordet her er organiserte. Dette viser hvilken form Frps retorikk vil ta om denne saken i tiden fremover. De vil nå hevde at de snakket om organiserte bander, og at det må være lov å avvise disse ved grensen.

Dermed spiller de videre på mytene om at folk som organiserer samfunnslivet sitt mens de drar til utlandet for å tigge, med nødvendighet bedriver organisert kriminalitet. Det er blitt mistenkelig å samarbeide. En tigger, dersom han eller hun skal få adgang til å sove under broer i Oslo, må være en verdig trengende. Da skal man visst helst ikke kjenne andre, samarbeide om reise, madrasser eller tepper.

Det er stygt, og det er pinlig. Men for Sandberg er det viktigste at han kan avvise at det dreier seg om et definitivt brudd med grunnleggende rettsprinsipper. For nå raser rom‐​debatten. Og bare Frp ønsker å gjøre det flertallet vil: «forby tigging og sende pakket tilbake dit de kom fra». Fordi de øvrige partiene, i ulik grad, respekterer at enkeltmenneskets rettigheter kan gå på bekostning av flertallets instinktive magefølelser.

I forslagets punkt 1 skriver Sandberg at han vil ha «totalt tiggerforbud» (sic). Vi får skrive det av på kontoen for freudianske glipper.

Oppdatering: Også forslagets punkt 2 inneholder en temmelig grov feil. Utlendingslovens § 17f gir ikke de fullmaktene Sandberg tror.

  1. For å være nøyaktig er de tilgjengelige tiltakene disse: «Politiet kan i slike tilfeller blant annet regulere ferdselen, forby opphold i bestemte områder, visitere person eller kjøretøy, uskadeliggjøre eller ta farlige gjenstander i forvaring, avvise, bortvise, fjerne eller anholde personer, påby virksomhet stanset eller endret, ta seg inn på privat eiendom eller område eller påby områder evakuert.» []
  2. Og til alle dere som på Twitter har ment at å påpeke dette er å «kalle Sandberg rasist»: Nei, det er det faktisk ikke. Jeg bryr meg ikke om hva som beveger Sandberg. Men dette er diskriminering (forskjellsbehandling) basert på etnisitet eller rase. []

Smokescreen alarm

Fremskrittspartiets Morten Ørsal Johansen fronter i dag Frps nye forslag for assimileringspolitikk, unnskyld, integreringspolitikk. Det har fått mye fortjent motbør, men hovedoppslagene berører dessverre ikke selve politikken. Ikke la dere lure! Det hele er en røykskjerm, der målet er å sette opp den vanlige Frp‐​forslags‐​dynamikken:

  1. Frp‐​løytnant sier noe sleivete, dumt og folkelig om en sikker valgvinnersak for Frp. Samtidig publiseres et relatert forslag på stortinget eller i et partiprogram, som slett ikke inneholder de samme problematiske formuleringene, og som bare vagt har noe med den sleivete uttalelsen å gjøre.
  2. Alle med utdanning i landet, og alle de andre partiene, reagerer med å kalle Frperen dum, tilbakestående, udannet, lite informert og ikke minst usmakelig, mens folk flest tenker at «det må da være lov å snakke rett fra levra».
  3. Siv Jensen tar over på Dagsnytt 18 for å si at det forslaget egentlig inneholder, er bare god politikk, oger det ikke typisk at man prøver å snakke seg bort fra Frps forslag!
  4. Frp‐​sympatisører har fått bekreftet sitt verdensbilde, og Frp‐​antipatører har fått bekreftet sitt. Frp øker på meningsmålingene. Integreringen er skadelidende

Slik kommuniseres to ting på en gang, både at «innvandrere må bli mer norske» (en populær idé i deler av velgersegmentet) og at «de andre partiene vil bare rakke ned på Frp i stedet for å diskutere» (en annen populær idé). Men også en annen dobbelkommunikasjon: Frp både mener og mener ikke at poenget er at innvandrerne må bli som nordmenn. Det er bare sagt til Dagbladet, men ikke en del av forslaget.

Vi må altså rydde opp, og flytte oppmerksomheten vekk fra røykskjermen. Hva er det egentlig de foreslår, sånn litt på sida av det de kommuniserer?

Ørsal Johansens poeng er ikke at folk må kle seg norsk, men at de ha jobb.1 Han antyder at folk som ikke kler seg norsk nok ikke får jobb – den diskusjonen kan vi ta en annen gang – men det virkelig oppsiktsvekkende i forslaget ligger altså ikke i klesdrakten, men i at det stilles krav til å ha fast jobb.

I dag kan en flyktning som har fått midlertidig oppholdstillatelse og derfor bodd her i tre år, gå over til permanent oppholdstillatelse. En permanent oppholdstillatelse gir mennesker som av ulike grunner har måttet flykte fra hjem og land en mulighet til å etablere seg på nytt. Med permanent oppholdstillatelse blir det mulig å skaffe seg hus, enklere å få seg jobb, og det følger en lang rekke andre muligheter med.

Frp vil nå endre treårskravet til seks år, og i tillegg innføre en regel om at du først må være i fast fulltidsjobb og ha jobbet 37,5 time i uka for å få permanent opphold. Ikke bare det, men du må være i den samme stillingen i minst 2,5 av de siste tre årene før du søker om oppholdstillatelsen. Og du skal stadig ha jobben når du søker.

Dette tar ikke hensyn til at vi her snakker om flyktninger med midlertidig oppholdstillatelse, ei gruppe som har svært mange forutsetninger som taler mot dem for å få en fast, godt betalt heltidsjobb. For det første er det en indre konflikt mellom midlertidig oppholdstillatelse og fast jobb, som de fleste arbeidsgivere nok vil la influere ansettelsesprosessene. For det andre er de per definisjon utsatte for forfølgelse, noe som betyr at mange av dem er traumatiserte. For det tredje er mange som flykter unge voksne, som av naturlige årsaker gjerne stifter familie enten rett før eller rett etter at de kommer til Norge. Det er altså småbarnsfamilier vi (ofte) snakker om.

I en vanlig norsk småbarnsfamilie er det ikke normalen at begge foreldrene arbeider fullt. Enkelte bruker for eksempel kontantstøtteordningen for å gi mer tid med barna – noe som i Frps forslag ville medføre at man ikke får permanent opphold etterpå. Det er videre svært mange som skifter jobb i løpet av en treårsperiode, og en betydelig andel av befolkningen er ansatt i midlertidige stillinger, vikariater mm.

Denne regelen ville kaste ut nesten alle. Det betyr at vi kommer til å sende ut drøssevis av velintegrerte, velfungerende barn vokst opp i Norge, i familier som forsørger seg selv helt fint. Det er, på en og samme tid, både lite målrettet og svært inhumant.

Selv om vi skulle være perfekt egoistiske, ville ikke dette regelverket gi særlig mye mening. Om vi tillater oss å ha moralske og etiske verdier i tillegg, blir det hårreisende. Selv om det ikke handler om at man må «kle seg i bunad».

PS: I tillegg har Dagbladet latt Ørsal Johansens utsagn om at 100 000 asylsøkere har fått permanent oppholdstillatelse de siste sju år. Det riktige tallet er, ifølge UDI, 18 000. Han bommer jo bare med 82 %, så jeg kan jo forstå at det ikke er så viktig å sjekke sånt.

  1. Og plettfri vandel, ikke ha benyttet sosialtjenester, signere på at de skal være gode borgere, bestå en norsk‐ og samfunnsfagprøve, og ikke skylde penger til staten. []

Tilfeldig? Neppe!

image

I dag skriver Klassekampen om en undersøkelse som viser at mens 31 % av SV‐​velgere deltok i sorgmarkeringer etter 22. juli, var det bare 12 % av Frp‐​velgerne som gjorde det samme.

Det er et interessant funn, men ikke som en kritikk av Frp eller velgerne deres. Det viser to forhold: for det første at markeringene også fikk form av en støttemarkering for flerkultur (noe også informanter oppgir som årsak i undersøkelsens kvalitative del), og for det andre tror jeg beredskapen til offentlige markeringer av alle slag er større på venstresida og større for folk med høyere utdanning (men det har jeg ikke tall på).

Det var dog bare en lang innledning for å le litt av Per Sandberg, som uttaler følgende:

Frps nestleder Per Sandberg tror imidlertid ikke at det var spesielle verdispørsmål som gjorde at hans velgere holdt seg hjemme.

– Dette har jeg ingen formening om, men det kan jo like gjerne være tilfeldigheter som står bak disse tallene, sier han.

Undersøkelsen hadde et representativt utvalg på 1011 personer.

Absolutt fritt

Bak nyhetsfasaden, en satirespalte i Morgenbladet, 30. mars 2012.

Hei! Her er en revidert versjon av «med rett til å krenke». Kan vi erstatte det jeg skrev i Dagbladet på mandag med dette? Mvh. Siv.

Et samfunn som er «litt demokratisk» er ikke et demokrati. I dag er ytringsfriheten en rettighet de fleste i vår del av verden tar for gitt. Men den er under et betydelig og økende press.

Hvis ytringsfriheten skal ha en hensikt, må den være absolutt. Holdningen fra ledende Arbeiderparti‐​folk de senere årene har vært å ta ytringsfriheten i forsvar, samtidig som de henger på et omfattende, disiplinerende «men».

Først og fremst er dette manifestert gjennom nyordbastarden «ytringsansvar», satt til verden av AUF‐​leder Eskil Pedersen. Men også i rettssalene har vi denne uken sett en alvorlig innskrenking av ytringsfriheten: Den frittalende mulla Krekar ble arrestert og fengslet for sine meninger. Han måtte sone fordi han ikke viste ytringsansvar.

Videre har det kommet meg for øre at stadig flere ønsker forbud mot visse ansiktsdekkende klesdrakter og symboler i det offentlige rom. Attpåtil er det noen som vil begrense mulighetene til å spre visse budskap fra høye tårn. En slik utvikling er et dramatisk angrep på ytringsfriheten. Det er desto mer bekymringsverdig at det kommer fra partiet jeg selv leder. Jeg har derfor besluttet å legge ned forbud mot at mine folkevalgte ytrer slik propaganda.

Det er ikke dialog, som alltid søker kompromisser, som har gitt oss de store, meningsfulle videreutviklingene av våre samfunnsideer. Fornærmelsene og krenkelsene har langt oftere brakt verden fremover.

Oppblomstringen av radikal islam i Europa er en betydelig ufordring for våre demokratiske kjerneverdier. Svaret på utfordringene dette kulturmøtet bringer kan aldri være å svikte ytringsfriheten. Mulla Krekar må snarest få en plattform for å spre sine ideer, slik at vi kan videreutvikle og bringe verden fremover.