Når hysteriet kommer

Foto: «E loro godono...» av Fabio Venni. Creative Commons BY, SA.
Foto: «E loro godono…» av Fabio Venni. Creative Commons BY, SA.

Det er ikke lett for oss andre å forstå, dette hysteriet som igjen sveiper over landet. Alle med øyne og ører kan se at det dreier seg om svært sterke følelser hos fansen, men hva alle følelsene skal være godt for, er det vanskeligere å si.

I månedsvis har de holdt seg oppdatert seg på siste nytt om heltene, i både arbeidstid og fritid. Når dagen endelig er der, samles de utenfor de låste dørene i timesvis, for å brøle, hyle, synge og danse sammen.

De er heller ikke vanskelige å oppdage i bybildet. Om du skulle gå glipp av uniformene eller effektene, vil du neppe klare å ignorere støyen og trafikkaoset fansen genererer.

Det vakte oppsikt i utenlandske medier at norske arbeidsgivere tilpasser seg fansens ønsker, ved å flytte arbeidsoppgaver, ordne tv‐​skjermer og til og med ved å gi folk fri for å delta på festen. Men både ministre og eksperter forsvarer praksisen: dette er tross alt det de middelaldrende mennene lever og ånder for.

En psykolog uttalte denne uken at medienes fokus på fenomenet er en utfordring. Han ser på det hele som massesuggesjon, idoldyrking og gruppehysteri. Men han ville likevel ikke ta fra de middelaldrende mennene deres idoler, fordi det hele er så tett knyttet til overgangsalderens seksuelle oppvåkning.

Blant de som ikke har latt seg fortrylle av hårete legger, røde drakter, gress og lærkule, er det mange som finner stor glede i å rakke ned på fansens totale engasjement. Mange påpeker at Liverpool Football Club slett ikke spiller den beste fotballen her i verden – snarere vil en objektiv kritiker rulle en firer på terningen for de middelmådige spillerne, organisert i forutsigbar og kommersiell spillestil.

Men slik kan du aldri overbevise en ekte Liverpudlian. For en gruppe middelaldrende menn på Liverpool‐​kamp, som hylende og brølende kaster seg rundt hverandre fordi en ung mann fra et fjernt land har skåret, er alt annet som skrift i sand.

Sannsynlighet for EM

I motsetning til Dagbladets desinformasjon kommer nå indregard.nos oppklaring av hvordan Norge kan komme til EM. Dette skjer dersom, med mine sannsynlighetsestimater (nye estimater, ikke de gamle!) i parentes:

  • Norge vinner mot Kypros hjemme (75 %) og enten at
    • …Danmark taper mot Kypros borte (10 %) og
      • …Danmark avgir poeng mot Portugal hjemme (60 %) og/​eller
      • …Danmark slår Portugal med mer enn fire mål hjemme (0,1 %) og/​eller
      • …Portugal avgir poeng mot Island hjemme (5 %).
    • …Danmark spiller uavgjort mot Kypros borte (20 %) og
      • …og Danmark avgir poeng mot Portugal hjemme (60 %) og/​eller
      • …Portugal avgir poeng mot Island hjemme (5 %).
    • …Danmark vinner mot Kypros borte (70 %) og
      • Portugal spiller uavgjort hjemme mot Island (4 %) og vi unngår Danmark‐​Portugal B (40 %).
      • eller Portugal taper hjemme mot Island (1 %) og enten slår Danmark med minst tre mål (5 %) eller avgir poeng mot Danmark (40 %)

Vi har dårligere innbyrdes oppgjør mot både Danmark og Portugal, men hvis alle tre kommer likt, er det innbyrdes mellom alle tre som teller. Derav de to mulighetene til at målforskjell kan få noe å si. Vi har imidlertid så dårlig målforskjell at vi trenger en dansk femmålsseier eller portugisisk tremålsseier i Danmark‐​Portugal, og begge deler er lite sannsynlig.

Hva er så sannsynlighet for å få en kvalikplass? Omtrent dette (forenkler ved å ta vekk muligheten for at Danmark slår Portugal med mer enn fire mål):

0.75 \times \left( 0.3 \times (0.6 + 0.05 - 0.6 \times 0.05) + 0.7 \times (0.04 \times 0.4 + 0.01 \times (0.05 + 0.4)) \right)

Svaret er 15 %. Altså spillbart hvis du får 8 i odds.

Vi kan også, i enkelte usannsynlige scenarier, fortsatt vinne gruppa. Da må Portugal avgi poeng mot Island, Danmark avgi poeng mot Kypros og Portugal‐​Danmark ende uavgjort. Mitt estimat for disse tre sannsynligheten er 5 %, 30 % og 15 %, hvilket gir en samla sannynlighet på 0.2 %. Du bør ikke spille på Norge som gruppevinner for under 500 i odds, med andre ord.

Sannsynlighet for EM

Min populære serie «sannsynlighet for EM» nærmer seg nå slutten. Bare to og en halv runde igjen! Nå er ikke Portugals kamp helt ferdig, men jeg regner med de rir av stormen mot Kypros. I så fall er sjansene som følger:

Land         1.      2.
-------------------------
Norge        25 %    50 %
Portugal     50 %    20 %
Danmark      25 %    30 %

Altså, vi har 25 % sjanse for å gå rett til EM, og 50 % sjanse for å få en andreplass og dermed muligheten til å kvalifisere oss gjennom den. Basert på min tidligere antakelse om at vi har 40 % sjanse for å vinne en kvalikkamp, betyr dette at vi har 45 % sannsynlighet for å havne i EM.

Kveldens kamper endret ikke allverdens på oddsene sammenlignet med sist. Vi har ett prosentpoeng mindre sannsynlighet for å få førsteplass, og 6 prosentpoeng større sannsynlighet for å bli nummer to. Portugal har økt sin sannsynlighet for førsteplass med 6 prosentpoeng, men redusert sannsynligheten for andreplass med nesten det samme.

Det hele baserer seg på en simulering, basert på sannsynligheter for alle de ulike utfallene av kampene før kvalifiseringen begynte. Disse sannsynlighetene har jeg ikke endret på. De gjenstående kampene har jeg angitt følgende sannsynligheter for:

ICE - CYP:	0.50 0.30 0.20
DEN - NOR:	0.50 0.20 0.30
POR - ICE:	0.65 0.20 0.15
CYP - DEN:	0.15 0.20 0.65
NOR - CYP:	0.75 0.20 0.05
DEN - POR:	0.35 0.25 0.40

I dag mener jeg kanskje at sannsynligheten for portugisisk seier over Island hjemme er satt noe lavt. Island er et dårligere lag enn jeg trodde før kvaliken begynte.

PS: Skulle Kypros utligne og få uavgjort, øker sjansen for førsteplass til 41 %, mens andreplass reduseres til 45 %. Kryss fingrene!

PPS: Hvis vi vinner mot Danmark, kan vi ikke få 3. plass. De videre beregningene er litt mer kompliserte enn simuleringen klarer å ta hensyn til, ettersom det avhenger av målforskjell. Jeg får rundt 66 % sjanse for å få 1. plass med seier i Parken, men nå ser jeg at målene renner inn for Portugals del. Hvis vi spiller uavgjort mot Danmark har vi hhv. 48–48-5-sjanser for 1., 2. og 3. Taper vi mot Danmark har vi en bitte liten sjanse for å likevel få førsteplass, men ellers rundt fifty‐​fifty for andre og tredje.

EM‐​sjansene

Det er på tide å oppdatere sjansene for å nå EM etter helgas matcher. Den nye sannsynlighetstabellen ser slik ut:

Lag                 1.    2.    3.    4.    5.
ICE                0.0   0.0   0.0  48.4  51.6
NOR               24.3  44.8  30.9   0.0   0.0
POR               45.4  24.4  30.1   0.1   0.0
CYP                0.0   0.0   0.2  51.4  48.4
DEN               30.4  30.8  38.7   0.1   0.0

Norge har altså stadig rundt 24 % sannsynlighet for å gå rett til EM, pluss 45 % sjanse for å kunne gå videre som nummer to. Jeg har regnet med at sannsynligheten for å gå videre med en andreplass som 40 %, noe som nok er veldig defensivt. Norsk regnesentral bruker 55 %. Men jeg endrer ikke metode – og dermed får jeg at sannsynligheten er nede i 42 % for å gå videre.

Regnesentralen kommer til 62 %. Hadde vært gøy å vite mer om hvorfor de vurderer norske sjanser i de resterende matchene så mye høyere. Jeg bruker ren monte carlo‐​simulering basert på mine skjønnsmessig satte prosentsannsynligheter for resultatene i alle kampene. I mitt opplegg har Norge følgende sannsynligheter for seier: Island hjemme 60, Danmark borte 30, Kypros hjemme 75.

Her er resten av spilleplanen:

CYP - POR:	0.10 0.20 0.70
NOR - ICE:	0.60 0.25 0.15
ICE - CYP:	0.50 0.30 0.20
DEN - NOR:	0.50 0.20 0.30
POR - ICE:	0.65 0.20 0.15
CYP - DEN:	0.15 0.20 0.65
NOR - CYP:	0.75 0.20 0.05
DEN - POR:	0.35 0.25 0.40

Drillo har sagt at det viktigste er å vinne hjemmekampene. Men hva er sannsynligheten for å gå videre, gitt at vi taper i Parken? Da har vi 2 % sannsynlighet for å likevel ta førsteplassen (!), men sannsynligheten for andreplass er stadig på 39 %. De som sier at vi må vinne i Parken, har altså ikke studert dette veldig nøye.

Det blir i hvert fall spennende!

Sannsynlighet for EM‐​plass

Jeg må nesten følge opp føljetongen min, selv om jeg er på SV‐​landsmøte.

Metoden er enkel: jeg angir sannsynligheter for de ulike resultatene i resten av kampene i Norges EM‐​gruppe, og lar datamaskinen spille gruppen 10 000 ganger. Så teller jeg opp hvor mange ganger Norge blir nummer én og to.

Før kampen i går var det 50 % sjans for førsteplass, og 33 % for andreplass i gruppa. Det flyttet seg ikke mye med uavgjort: Nå får jeg 47 % for førsteplass og 38 % for andreplass. Tabellen under viser sannsynlighetene for de ulike lagene og plassene:

Lag                 1.    2.    3.    4.    5.
NOR               47.4  37.7  14.8   0.1   0.0
POR               32.7  34.7  31.7   0.8   0.0
DEN               19.8  27.2  49.6   3.2   0.2
ICE                0.0   0.2   2.6  56.8  40.4
CYP                0.0   0.1   1.4  39.1  59.3

Norge i EM: 73 % sannsynlig

Etter kveldens kamper har jeg kjørt nye simuleringer av Norges sjanser for å gå videre i EM. Portugals seier var det dårligste resultatet sett med norske øyne, men vi har likevel gode sjanser: 58 % sannsynlighet for å vinne pulja, og 31 % for å bli nummer to. Hvis vi antar at Norge er 60–40-underdogs i en playoff, betyr det at den samla sannsynligheten for avansement er 73 %.

Lag                 1.    2.    3.    4.    5.
ICE                0.6   3.4   9.4  52.1  34.5
NOR               57.9  31.0  10.7   0.4   0.0
POR               19.1  36.7  36.4   7.0   0.9
CYP                0.1   0.4   3.7  32.7  63.1
DEN               22.4  28.5  39.8   7.8   1.5

Metoden er Monte Carlo‐​simulering med 10000 repetisjoner., og avhenger selvsagt av at mine gjetninger om sannsynligheten for utfall i hver kamp er riktige.

Det er jo også litt artig at Kypros endte opp som gruppevinner i en av simuleringene. Men vi kan allerede nå slå fast at Norge ikke blir sist i gruppa.

Portugal er ille ute ennå. De har til sammen bare 45 % sjanse for å gå videre, dersom vi antar at de er 60–40-favoritter i en playoff. Med dette utgangspunktet blir det derfor mer avgjørende for Norge å ta minst fire poeng mot Danmark enn å ta et til mot Portugal.

Sjanser for EM

Etter gårsdagens resultater har jeg kjørt en liten simulering av Norges sjanser til å gå videre til fotball‐​EM. Etter mine beregninger ser det veldig bra ut; vesentlig mye bedre enn oddsmarkedet spår.

Metoden min er å anslå sannsynligheten for de ulike resultatene i de gjenstående kampene, og deretter simulere gruppespillet 10 000 ganger. Den store svakheten ved denne ordningen er at alt står og faller på presisjonen i mine anslag.

I hvert fall kommer jeg ut med at Norge tar førsteplassen i gruppa 51 % av gangene, og andreplassen 35 %. Som andreplass karrer vi oss videre som beste toer av de ni toerne med en nidels sannsynlighet, eller ved å slå en motstander i playoff med ca. 35 % sannsynlighet. I så fall blir den totale sannsynligheten for å gå videre 51 % + (35 % /​ 9) + (35 % * (8÷9) * 35 %) = 66 %.

Kan det være sant? Jeg tror det knapt selv. Hvis du har innspill til andre estimater for kampene, så legg inn en kommentar, så skal jeg beregne konsekvensene for simuleringen.

Kamp Mine estimater Fordeling av res. i simulering
ICENOR: 0.00 0.00 1.00 0.00 0.00 1.00
PORCYP: 0.00 1.00 0.00 0.00 1.00 0.00
DENICE: 1.00 0.00 0.00 1.00 0.00 0.00
NORPOR: 1.00 0.00 0.00 1.00 0.00 0.00
CYPNOR: 0.15 0.30 0.55 0.15 0.29 0.56
PORDEN: 0.50 0.25 0.25 0.49 0.26 0.25
ICEPOR: 0.25 0.30 0.45 0.25 0.29 0.46
DENCYP: 0.75 0.20 0.05 0.74 0.20 0.05
CYPICE: 0.30 0.30 0.40 0.30 0.30 0.40
NORDEN: 0.45 0.25 0.30 0.45 0.25 0.30
PORNOR: 0.50 0.30 0.20 0.50 0.30 0.21
ICEDEN: 0.30 0.30 0.40 0.29 0.30 0.40
CYPPOR: 0.10 0.20 0.70 0.10 0.20 0.70
NORICE: 0.50 0.30 0.20 0.50 0.30 0.20
ICECYP: 0.50 0.30 0.20 0.50 0.29 0.21
DENNOR: 0.50 0.20 0.30 0.50 0.19 0.31
PORICE: 0.65 0.20 0.15 0.65 0.20 0.14
CYPDEN: 0.15 0.20 0.65 0.16 0.20 0.65
NORCYP: 0.75 0.20 0.05 0.75 0.20 0.05
DENPOR: 0.35 0.25 0.40 0.35 0.25 0.40

Den ville afrikaneren og andre fotballmyter

Ghana berget i kveld en plass i åttendedelsfinalen, sannsynligvis som eneste afrikanske land. I diverse medier – heri innblandet Viasat, TV2, SVT, Dagsnytt 18 – har fotballsynserne blitt spurt om en forklaring. Og forklaringen har vi fått: de afrikanske lagene har fortsatt for dårlig defensiv organisering. Alle sier dette.

Dette er vår tids måte å si at negrene er usiviliserte. Uttalelsen drar resonnans fra en myte om at Afrika og afrikanere er lite kollektive, umulige å oppdra, kanskje litt dumme, styrt av følelser og uten systemer. I flere hundre år – og inntil ganske nylig – tenkte nemlig den jevne europeer slik om afrikanerne. Koloni‐​innbyggere som knapt kunne temmes, og var bare marginalt forskjellig fra ville dyr. Det er på grunn av denne arven vi må være ekstra på vakt når synserne setter i gang om Afrika. Refleksjonene deres kan være farget av ubevisste ideer om Afrika som et «mørkets hjerte».

For oss som faktisk har sett Elfenbenskysten, Kamerun, Algerie og til tider Nigeria spille er også kritikken vanvittig urettferdig. Lagene er knallgode defensivt; de ligger tettere og bedre på egen banehalvdel enn de fleste når nullen skal holdes. Jeg har derimot revet meg mange ganger i håret over den manglende offensive viljen og strukturen i Ghana, Kamerun, Elfenbenskysten og Algerie. Den enslige spissen på disse lagene får nesten aldri nok støtte fra midtbanen – presumptivt fordi de afrikanske lagene fokuserer på defensiv organisering.

Hvis det var slik at defensiv organisering var det særskilt svake punktet, skulle vi forvente at afrikanske lag slapp inn flere mål per kamp enn andre kontinenter, og at de kompenserte for dette ved å skåre flere; altså klassisk «villmannsfotball». Dersom de slipper inn flere og skårer færre ville det være merkelig å si at de er særskilt dårlige defensivt – da er de bare rett og slett dårlige.

Hva sier så statistikken? Vel, så langt i VM har lag fra Asia (AFC) sluppet inn 2.25 mål i snitt per spilte kamp (godt hjulpet av Nord‐​Koreas 7 mot Portugal), afrikanske har sluppet inn 1.28, New Zealand (OFC) har 1, nord‐ og mellomamerikanske (CONCACAF) har 1.06 mål mot per kamp, europeiske (UEFA) har 0.82 og sør‐​amerikanske smått utrolige 0.37. Men merk at disse tallene sannsynligvis vil bedre seg for Afrikas del: de har to defensivt sterke lag igjen. Skillet er altså ikke veldig stor.

På det offensive ligger derimot Afrika langt dårligere an i forhold til hovedfeltet. Med kun 0.62 mål per kamp er de sist – fulgt av Nord‐ og Mellomamerika (0.78), Asia (0.92), New Zealand (1), Europa (1.08 – men det er med Portugals sjumålsseier!) og Sør‐​Amerika (1.73).

I den grad vi skal si noe om afrikansk fotball er det altså at det blir få mål i deres kamper, og at den offensive delen av spillet er afrikanernes svakhet. Hvis man innbiller seg at defensiv organisering er et særskilt afrikansk fenomen, er det fordi man er ute av stand til å se gjennom myten om den ville afrikaneren. Dessverre tror jeg myten er så utbredt at afrikanske fotballforbund ansetter defensive trenere. Det kan være en viktig faktor i at for eksempel de ivorianske elefantene ikke får utnyttet sine fantastiske offensive spillere bedre, og at det kan se ut som mange av de afrikanske landene sliter med å dyrke frem gode spisser.

PS: Det virkelig crazy med årets VM er at lagene fra CONMEBOL, altså de sør‐​amerikanske, leder hver sin gruppe. Alle fem. På første plass i gruppa. Fotballen er totalt dominert av søramerikanere. Jeg tror vi finner noe av forklaringen i at søramerikanerne spiller mye landslagsfotball, både fordi Copa America anses som viktig og fordi de har flere kvalik‐​kamper per lag enn de andre føderasjonene.

Vuvuzela‐​demper

Vuvuzelaen er en del av afrikansk fotballkultur, og jeg ser helt klart at den er stemningsskapende på stadion. Forbudsfolket må sette seg bedre inn i saken. Men ettersom tv‐​produksjonens mikrofoner tar opp lyden fra alle samtidig, blir det slitsomt å høre på seks timer vuvuzela hver dag. Her er en måte å gjøre det bedre, kun ved bruk av åpen programvare (og et par kabler):

  • Audiokabel fra TVen til datamaskinens linje‐​inn (mikrofonsymbol).
  • Audiokabel fra datamaskinens høyttalerutgang til ordentlige høyttalere.
  • Last inn loopback‐​modul i lydsystemet (med dette oppsettet må det gjøres på nytt hver gang du logger inn, men det gjør også at du slipper å få feedback veldig ofte):
    • pactl load-module module-loopback
  • Sett opptakskanal til line‐​in i volumkontrollen

Da er vi klare, på den måten av TV‐​lyden spilles gjennom datamaskinen og ut i høyttalerne. Nå skal vi filtrere.

  • Installér programvarepakken PulseAudio equalizer:
    • sudo add-apt-repository ppa:psyke83/ppa
    • sudo apt-get update
    • sudo apt-get install pulseaudio-equalizer
  • Åpne pulseaudio equalizer (Programmer -> Lyd og bilde)
  • Vuvuzelaene spiller mest i nærheten av Aiss – 233 Hz, 466 Hz, 932 Hz og – for perfeksjonisten – 1864 Hz. Vi skrur derfor ned båndene 220 Hz, 440 Hz og 1.75 KHz helt til bånn. (Dessverre har ikke denne equalizeren noe mer finmasket å gå på enn dette.
  • For å få enda mer av den konstante vuvuzela‐​lyden bort kan du skru halvveis ned 311‐​båndet og 880‐​båndet.
  • Skru opp litt i bass‐​enden av skalaen, for å kompensere litt.

Sånn! Trompeten er ikke borte, men det er definitivt mye bedre å se på.

Røde kort og døde menn

For nesten to år siden skrev jeg, og like etterpå Aftenposten, om hvordan et påfallende antall røde kort i fotballens eliteserie gikk til utenlandske spillere. En av årsaksforklaringene jeg anga som mulige var en underbevisst tendens til å tillegge mørkhudede spillere verre motiver enn hvite. Nå finnes det Ordentlig Forskning som underbygger denne teorien.

I et amerikansk forsøk ble forsøkspersonene vist dataspillaktige bilder der en hvit eller en mørk mann holder noe i hånda, enten et ufarlig objekt eller et våpen. Forsøkspersonene skulle så raskt som mulig svare på om de ville skutt innen 85 hundredeler av et sekund. Det er definitivt en kunstig situasjon, og ikke noe argument i våpendebatten, men poenget er at det gir en anledning til å se hvordan slike refleksbedømminger skiller på hudfarge. Bildene under viser to av totalt åtti ulike scener som ble brukt i spillet.

Og de tre forsøkene viser det samme: Forsøkspersonene velger oftere riktig (dvs. velger å skyte) på bevæpna svarte enn de gjør på bevæpna hvite.

Det er én av årsakene til at innvandringspolitikk aldri bør være en øvelse i å «lytte til hva folk er redd for». Redsel er høyst irrasjonelt og hvilken oppførsel vi oppfatter som truende varierer etter helt irrelevante faktorer som hudfarge.

Takk til Sociological Images for lenke. Forresten: Dette er sosiologi. Tusenkronersspørsmålet er nå til folkedypet, som har ønsket sosiologien død og begravet etter Hjernevask: Explain this med evolusjonsbiologi. Det er litt tricky å anta at vi skulle ha evolusjonert på oss en tilbøyelighet til frykt for vår egen hudfarge.