Finanskrisens virkelige tapere

Norske medier rapporterer villig vekk om hvor grusomt det er for norske arbeidstakere at de må vente to – kanskje tre – måneder på penger fra Nav. Vel, noe sier meg at spaltemetrene som spanderes på dette har konkurrert med historier om finanskrisens virkelige tapere: verdens fattigste.

Verdensbanken har laget en rapport om krisen, og resultatene gjør selv Gaza‐ og Sri Lanka‐​krigene til småproblemer. Vi vet ikke hvor lenge denne krisen vil vare, men vi vet at den akkurat nå medfører reduserte bistandsoverføringer og (ikke minst) redusert kapitalflyt fra nord til sør. Resultatet blir at mellom 200 000 og 400 000 flere barn vil dø hvert år så lenge krisen varer.

Kommer ikke bistanden og kapitalen tilbake innen 2015, noe som er Verdensbankens anslag, vil altså krisen ha kostet et sted mellom 1,2 og 2,4 millioner barn livet. Det plasserer krisen langt foran nazismen i antall drepte barn.

Som om ikke det var nok, kan det være enda verre stilt. Verdensbankens sjefsøkonom for Afrika velger en annen strategi for å beregne de samme tallene, og kommer til at økningen i døde barn under ett år i Afrika på grunn av bistandstørken vil bli 700.000 per år. Dette er basert på empiriske data, noe som naturligvis er problematisk all den tid vi aldri har hatt en krise helt som dette før.

Vil noen på Wall Street fortsatt hevde at de «avanserte finansielle instrumentene» var verd kostnadene?

Rispris: En økonomisk fortelling

Matprisene stiger i verden, og gjennom media påtrykkes vi følgende bilde av situasjonen: Biodrivstoffkjøpere i vestlige land øker etterspørselen etter mat, og risen blir rett og slett tatt fra de fattigste og gitt til rike bileiere i vesten. Er det sant?

Det er mange økonomiske fortellinger å fortelle når det gjelder matpriser. Jeg vil fortelle en som handler om rike lands landbrukssubsidier og dumping. Jeg er fullstendig klar over at dette ikke er hele bildet, men jeg vil samtidig hevde at du ikke kan utelukke denne fortellingen uten å samtidig miste taket på helheten.

(Historien fortsetter «under streken» – altså må dere som leser dette som en feed klikke dere inn på selve saken. Takk.)

Fortsett å lese «Rispris: En økonomisk fortelling»

Økonomisk vekst

Hvor ofte hører du om brutto nasjonalprodukt i sum? Eller, for å stille spørsmålet på en annen måte: Hvor interessant er det å vite hvor stort nasjonalproduktet til et land er, når du ikke vet hvor mange som bor der?

Poenget er at levestandarden i Norge er rimelig mye høyere enn i Kina, selv om total BNP i Kina er ganske mye større. Det skyldes at den kinesiske kaka må deles på en milliard.

BNP for internasjonale sammenligninger angis nesten alltid i BNP per capita – altså per hode. Likevel velger Verdensbanken å sammenligne den totale BNP‐​veksten i Afrika med den totale BNP‐​veksten i Latin‐​Amerika for en gitt periode. Dermed ser det ut som om Afrika har vokst mest, men det skyldes ene og alene at Afrikas befolkningsvekst er større.

Årsaken til at Verdensbanken driver med denne formen for desinformasjon, er at de forsøker å argumentere for at Latin‐​Amerika skal gjennomgå de samme markedsliberalistiske reformene som Latin‐​Amerika, og at det ser stygt ut for Verdensbankens teorier om utvikling når et venstrevridd nasjonaliseringsmekka som Latin‐​Amerika oppnår større vekst enn laissez‐​faire‐​Afrika.

Via Ekonomikommentarer.