Middelmådig sjakk #3: Regn alltid et trekk til

Dette er et inn­legg i se­ri­en Middelmådig sjakk, der jeg ana­ly­se­rer mi­ne eg­ne, tem­me­lig sva­ke sjakk­par­ti­er. Forhåpentligvis til gle­de for andre som meg, som syns stor­mes­ter­par­ti­er går tu­sen ra­ting­po­eng over hodet på en.

Jeg spil­ler i en liga, Lichess 4545, der et til­fel­dig sam­men­satt lag spil­ler lag­kam­per mot andre til­fel­di­ge lag gjen­nom en åt­te kam­per lang se­song. Her spil­te jeg 29. april mot cac­tus.

I par­ti­et hav­net jeg i en pas­siv for­svars­po­si­sjon som hvit, men fant en vei til re­mis. Det vik­tigs­te å læ­re kom imid­ler­tid på trekk 8.

Trykk på et trekk for å se et brett.

Middelmådig sjakk #2

Why can't we be friends av Dennis Skley. Creative Commons BY-ND 2.0
Why can't we be friends? Creative Commons BY-ND 2.0. Av Dennis Skley

I den­ne se­ri­en de­ler jeg mi­ne eg­ne ana­ly­set av mi­ne eg­ne, mid­del­må­di­ge par­ti­er med sjakk. For sli­ke som meg kan det væ­re mer lære­rikt å se på dø­de­li­ge men­nes­kers sjakk, enn den un­der­li­ge bal­let­ten vi kal­ler «stor­mes­ter­sjakk». Fordi jeg sann­syn­lig­vis over­ser man­ge vik­ti­ge ting, sjek­ker jeg etter­på ana­ly­sen min ved hjelp av en data­ma­skin. Se første inn­legg her.
Dette par­ti­et valg­te jeg ut for­di det er en god il­lust­ra­sjon av et par van­li­ge te­ma­er: pro­ble­met med å ha et lyst- el­ler mørkt felt-syndrom, og be­tyd­nin­gen av å plan­leg­ge trek­ke­ne slik at man får erob­ret åp­ne lin­jer.

Neste gang lo­ver jeg å vel­ge et par­ti jeg tap­te!

Datamaskinanalysen

Datamaskinen er, over­ras­ken­de nok, ikke så vel­dig kri­tisk til å ut­veks­le de lys­fel­te­de lø­per­ne. Det kan skyl­des at den ikke er satt på så vel­dig dyp ana­ly­se, og det er godt kjent at data­ma­ski­ner ikke skjøn­ner seg helt på åp­nin­ger.

h6 i trekk 14, som jeg spil­te pre­ven­tivt, var unød­ven­dig og ga fra meg den ob­jek­ti­ve le­del­sen. Dypt, dypt inn i stil­lin­gen, når jeg lar Stockfish reg­ne en­da dy­pe­re enn i ana­ly­sen un­der, fin­ner den li­ke­vel en gans­ke klar for­del. Sort bur­de kan­skje ut­vik­let of­fi­se­rer i ste­det, men h6 vir­ker som et for­nuf­tig men­nes­ke­lig trekk. Det kan væ­re at å spil­le noe an­net vil­le krevd en pre­si­sjon i det vi­dere spil­let som jeg ikke nød­ven­dig­vis had­de klart.

Stockfish me­ner at hvit har en ør­li­ten for­del etter 17. … Dc7, der jeg vur­der­te stil­lin­gen som litt bedre for sort grun­net dis­se lø­per­ne. Men med 18. b4 er Stockfish en­da stren­ge­re med hvit: Dette trek­ket ta­per en ver­di til­sva­ren­de to he­le bøn­der på di­rek­ten. Det stem­mer godt over­ens med min ana­ly­se.

Etter 23. Sd2, som jeg sat­te spørs­mål ved, er for­de­len tre he­le bøn­der.

Og 29. Dc2 er en helt av­gjø­ren­de tab­be. Det be­ste for­sva­ret er Sf3, som jeg også nevn­te.

Altså: Datamaskinen er enig med meg i alt an­net enn at den­ne va­ri­an­ten i ut­gangs­punk­tet gir sort en for­del. Jeg vel­ger å tro det skyl­des at det lil­le jeg vet om Caro-Kann er mer verd enn de tjue trek­ke­ne data­ma­ski­nen har reg­net per­fekt.

 

Middelmådig sjakk #1

Why can't we be friends av Dennis Skley. Creative Commons BY-ND 2.0

Det er frust­re­ren­de å væ­re en mid­del­må­dig sjakk­spil­ler. Innføringsbøker og pro­gram­mer læ­rer deg det grunn­leg­gen­de, men der­et­ter er det mes­te av sjakk­stoff ana­ly­ser og forsk­ning på stor­mes­ter­nivå. Selv om man kan be­undre det som fore­går, er det li­te hjelp.

Derfor vil jeg hjel­pe meg selv ved å ana­ly­se­re mi­ne eg­ne par­ti­er. Jeg går først gjen­nom par­ti­ene mi­ne selv, no­te­rer meg hva som var po­en­ge­ne og for­sø­ker å for­kla­re hva som fore­går. Deretter kjø­rer jeg det gjen­nom en data­ma­skin, og får en vur­de­ring av hva som ob­jek­tivt sett er sant av det jeg skrev.

Trykk på et hvil­ket som helst trekk for å få se et sjakk­brett med den ak­tu­el­le stil­lin­gen!

Første ut er et venn­ska­pe­lig par­ti på chess.com.

Egenanalyse

Og hva sa datamaskinen?

  1. Ja, 3. e3 er ikke åp­nings­teori. Vanligst er Nc3.
  2. I trekk 5 skrev jeg at jeg fryk­tet 6. e5, og at det vil­le væ­re bra for hvit. Det er feil: 6. e5 vil­le vært et tem­me­lig elen­dig trekk av hvit. Ifølge data­ma­ski­nen var både mitt 5… d5 og hvits svar 6. Nf3 go­de trekk.
  3. Vurderingen etter hvits ni­en­de trekk er ikke en svak for­del hvit, men en svak for­del sort. Men i og med at jeg gjor­de 9… Nc6 i ste­det for e4, ble stil­lin­gen raskt lik.
  4. Stillingen er jevn helt frem til 13. h4, som er en klar bukk, og 14. d5, som er  en en­da kla­re­re bukk.
  5. Det var me­nings­løst å gi bort lø­pe­ren med 21…De5: e6 gir ikke hvit noen far­li­ge triks.
  6. Hvit bur­de ha byt­tet dron­nin­ger i trekk 23. Det på­fø­rer sort en dob­belt­bon­de som hvit kan an­gri­pe, og gir dess­uten hvit b-bonden med en gang.
  7. Det var rik­tig å gi opp en bonde mot at tår­net fikk til­bake be­ve­gel­ses­fri­he­ten i trekk 40.
  8. Og mest gle­de­lig: Jeg gjor­de in­gen av­gjø­ren­de feil i slutt­spil­let fra trekk 41 og ut­over, selv om det var de­tal­jer som kun­ne vært gjort bedre.