Gjeld, igjen

Maren Næss Olsen skri­ver den sto­re sa­ken om bo­lig­gjelds­angs­ten i ukens Morgenbladet. Den an­be­fa­les varmt.

Det er en god an­led­ning til å opp­da­te­re plot­tet av bo­lig­gjeld per inn­tekt, som jeg har fulgt i tid­li­ge­re blogg­pos­ter. Her ser vi alt­så hvor mye in­nen­landsk gjeld du og jeg og be­drif­te­ne har, re­la­tivt til to for­skjel­li­ge mål på hvor mye vi tje­ner. Det ene er målt mot fastlands-bnp, brun lin­je. Den andre, blå lin­je, in­klu­de­rer inn­tek­te­ne fra olje­sek­to­ren. Grunnen til at det er van­lig å skil­le på dis­se, er at inn­tek­te­ne fra olje­sek­to­ren er mid­ler­ti­di­ge. Når ol­jen er tatt opp, er imid­ler­tid gjel­da like stor. Dataene slut­ter etter første kvar­tal 2014.

debt_ratios-2014-08-08

Vår sam­le­de gjeld er alt­så 187 % av vår år­li­ge fastlands-inntekt, og 143 % av inn­tek­te­ne om vi reg­ner med ol­jen.

Ingen over­ras­ken­de end­rin­ger: Vi føl­ger kur­ven vi­dere mot re­kord­ni­vå­ene, både sam­men­lig­net med Norge i tid­li­ge­re år og for ver­den. Boligkrakket og bank­kri­sen i 1990 frem­står som ba­ga­tel­ler sam­men­lig­net med da­gens gjelds­grad. Tendensen til et li­te fall i gjelds­gra­den, om vi ikke in­klu­der­te olje­inn­tek­te­ne (den blå lin­jen), vis­te seg å væ­re et blaff.

Tallene er fra SSB, og er hen­holds­vis tall for brutto na­sjo­nal­pro­dukt i lø­pen­de pri­ser, uten se­song­jus­te­ring, og tall for kreditt­in­di­ka­to­ren K2, pub­li­kums in­nen­lands­ke gjeld. Disse sis­te tal­le­ne kom­mer per må­ned, og kvar­tals­tal­let er der­for et gjen­nom­snitt. BNP an­gis per kvar­tal. Det er van­li­ge­re å sam­men­lig­ne med års­inn­tek­ter enn med kvar­tals­inn­tek­ter, så jeg slår sam­men na­sjo­nal­pro­duk­tet for de sis­te fire må­ne­der til en års-bnp, slik at bnp-tallet vi sam­men­lig­ner gjel­da med i første kvar­tal 2014 er sum­men av kvar­ta­le­ne 2-4 i 2013 pluss kvar­tal 1 i 2014.

Bryr seg mindre, skårer bedre?

Classroom. Creative Commons, William Cresswell.

I Sverige har Pisa-debatten blomst­ret de sis­te da­ge­ne, grun­net en «av­slø­ring» i Dagens ny­he­ter: Svenske ele­ver bryr seg minst om å pres­te­re på tes­ten.

Denne for­kla­rin­gen har med jevn­li­ge mel­lom­rom duk­ket opp i lan­de­ne som gjør det dår­li­ge­re enn selv­bil­det til­sier. Ifølge noen rap­por­ter er det horn­mu­sikk og flagg­hei­sing når kore­ans­ke barn pa­trio­tisk kas­ter seg over tes­ten for å ære lan­det og for­fed­re­ne, mens vi her i Norden utenom Finland kna­pt or­ker å krys­se av. Sannnheten er nok litt mindre spen­nen­de.

Elevenes inn­sats på tes­ten kan de­fi­ni­tivt på­vir­ke re­sul­ta­te­ne, så der­som det fin­nes sys­te­ma­tis­ke, kul­tu­rel­le for­skjel­ler vil det gi seg ut­slag. På den andre si­den: Om nors­ke og svens­ke ele­ver ikke gid­der å pres­te­re og job­be, kan det nok tenkes å ha ef­fek­ter på fer­dig­he­te­ne, også.

Dagens Nyheter har la­get en smart in­deks på den egen-oppgitte un­der­pre­sta­sjo­nen. De sam­men­lig­ner ele­ve­nes selv­rap­por­ter­te inn­sats på prø­ven, som i ut­gangs­punk­tet er litt for kul­tu­relt sen­si­tiv til å bru­kes di­rek­te, med et an­net spørs­mål, nem­lig hvor mye inn­sats ele­ven vil­le lagt inn der­som prø­ven på­vir­ket ka­rak­te­ren. Sverige har det største ga­pet her, med Norge på fjerde­plass.

Men DN ser ikke på spørs­må­let om det fak­tisk er noen sam­men­heng. Det kan kan­skje skyl­des at DNs hy­po­te­se fort blir vel­dig hå­re­te i møte med data. Vi set­ter opp den­ne pre­sta­sjons­in­dek­sen mot gjen­nom­snitt­lig re­sul­tat på de tre om­rå­de­ne i PISA. Hypotesen er at det­te skal gi en syn­ken­de tendens: Jo mer man rap­por­te­rer un­der­pre­sta­sjon, jo dår­li­ge­re skal pre­sta­sjo­nen bli.

Men nei. Det vi­ser det seg at underpresterer-landene skå­rer bedre enn de andre. Faktisk for­kla­rer un­der­pre­sta­sjons­va­ria­be­len en fire­del av va­ria­sjo­nen i re­sul­ta­tet. Om man ga et hakk mer blaf­fen, på en skala fra 1-10, øk­te re­sul­ta­te­ne med 48 po­eng:

Underprestasjonsskår og resultat i Pisa, alle PISA-land
Underprestasjonsskår og re­sul­tat i Pisa, al­le PISA-land

Dette re­sul­ta­tet er selv­sagt dre­vet av en an­nen, un­der­lig­gen­de år­sak. De mest auto­ri­tæ­re re­gi­me­ne har både dår­li­ge re­sul­ta­ter og mye inn­sats. De «minst un­der­pres­te­ren­de» lan­de­ne er Vietnam, Indonesia og Kazakhstan, der ele­ve­ne har høy inn­sats, men ram­me­be­tin­gel­se­ne er vel­dig mye dår­li­ge­re enn våre. Det er far­lig å syn­se for mye om år­saks­sam­men­hen­ger her, men jeg vå­ger meg til å an­ty­de så­pass som at en li­be­ral sko­le som byg­ger selv­sten­dig ung­dom, så selv­sten­dig at de tør å gi blaf­fen i prøver,  har vært en lønnsom stra­te­gi for både de­mo­kra­ti, øko­no­mi og vi­ten­skap. Samtidig er det mye let­te­re å væ­re li­be­ral i et land «der in­gen tren­ger å væ­re fat­ti­ge», som det he­ter nå om da­gen.

Utvalget av land er alt­så for ulikt til at en slik en­kel kor­re­la­sjon kan fun­ge­re. Men hva om vi ba­re tar med de or­dent­li­ge med­lem­me­ne av OECD, alt­så ri­ke, avan­ser­te øko­no­mi­er? Da skul­le vel slikt for­svin­ne. Så auto­ri­tæ­re er vel ikke Spania, USA og Finland, at un­ge­ne der ikke tør an­net enn å krys­se av for «maks inn­sats». Da bør jo ef­fek­ten av at svens­ker og nord­menn ba­re ikke gid­der Pisa slå inn:

Oppgitt underprestasjon og Pisa-skår, kun Oecd-land
Oppgitt un­der­pre­sta­sjon og Pisa-skår, kun Oecd-land

Nei, fort­satt ser det po­eng å hen­te på å gi blaf­fen. Men nå er kor­re­la­sjo­nen klart dre­vet av de tre punk­te­ne ne­der­st til høyre, som også er de fat­tigs­te med­lem­me­ne av OECD; Chile, Mexico og Tyrkia. Om vi ba­re tar de bort…i

Underprestasjon og Pisa-resultat. Kun OECD-land med Pisa-skår over 465.
Underprestasjon og Pisa-resultat. Kun OECD-land med Pisa-skår over 465.

Presto! Den po­si­ti­ve ef­fek­ten av å un­der­pres­te­re borte. Men hy­po­te­sen var alt­så det mot­sat­te: At det skul­le fin­nes en neg­a­tiv sam­men­heng. Den er in­gen ste­der å se.

Altså: Når vi sam­men­lig­ner oss med lan­de­ne som lig­ner oss mest, er det in­gen dek­ning i Pisa-resultatene for at ele­ve­nes opp­git­te un­der­pre­sta­sjon på­vir­ker re­sul­ta­tet på prø­ve­ne.

Pisa-kritikerne gjør klokt i å stop­pe for­sø­ke­ne på å un­der­mi­ne­re selve prø­ven, og hel­ler kon­sen­tre­re seg om den sub­stan­si­el­le de­bat­ten: Hva er det den må­ler? Er det vik­tig å væ­re over snit­tet på dis­se tin­ge­ne?

Fotokreditt: William Creswell, un­der en Creative Commons BY-2.0-lisens.

Fotnoter

  1. Denne sta­tis­tis­ke me­to­den er selv­sagt helt for­kas­te­lig og til­fel­dig. Jeg gjør det ba­re for å il­lust­re­re at selv om man tar al­le ten­ke­li­ge snar­vei­er, hol­der ikke DNs hy­po­te­se. []

Disse fire enkle stegene beskytter deg mot snoking

20130704-P7040111

Du tren­ger å kryp­te­re e-postene di­ne.

Dokumentene fra Edward Snowden vi­ser det­te ty­de­lig. Programmet X-KEYSCORE be­tyr at en­hver etter­et­nings­of­fi­ser kan le­se inn­hol­det i og meta­data om e-postene di­ne. Ingen be­tvi­ler at det er sant.

Du vet at ar­gu­men­tet om at du ikke har noe å skjule, er util­strek­ke­lig. Ja, di­ne e-poster er kje­de­li­ge og du gjør ikke noe ulov­lig. Men li­ke­vel tren­ger du be­skyt­tel­se mot den­ne over­vå­kings­sta­ten, av tre grun­ner.

For det første er det etter­tryk­ke­lig be­vist, gang på gang på gang, at om in­for­ma­sjo­nen fin­nes, vil den mis­bru­kes. Om du tror at du noen gang i lø­pet av li­vet kan få en mis­for­nøyd an­satt du er sjef for, el­ler elev du er læ­rer for. Eller en eks­kjæ­res­te. Eller en kreditt­kort­hack­er i Mumbai. De tren­ger ba­re å kjen­ne, el­ler be­ta­le, én per­son med til­gang, en­ten i etter­et­nin­gen el­ler hos noen som bry­ter seg inn hos etter­et­nin­gen, og der­med sit­ter de med li­vet ditt i si­ne hen­der.

For det andre er «lov­ly­dig» et fly­ten­de be­grep. Vårt eget po­li­ti de­fi­ner­te AKP (m-l) som ulov­lig nok til å in­va­de­re liv­e­ne de­res. Å væ­re ak­ti­vist for sa­mers ret­tig­he­ter var også sus­pekt. Dette var po­li­tis­ke av­gjø­rel­ser, be­stemt av den rå­den­de stem­nin­gen. Informasjon om hvem som var med ble spredt vidt og bredt fra dis­se sen­tra­le over­vå­kings­re­gist­re­ne. Det for­met man­ge liv. I USA ble de som kjem­pet for bor­ger­ret­tig­he­ter for svar­te ut­satt for den sam­me sta­tu­sen. I den se­ne­re tid har miljø­or­ga­ni­sa­sjo­ner og inn­sam­lings­ak­sjo­ner til Syria blitt stemp­let som ter­ror­or­ga­ni­sa­sjo­ner.

Hvilken side av sta­tens for­godt­be­fin­nen­de du vil be­fin­ne deg på i frem­ti­den, har du in­gen kon­troll over. Når vi i til­legg vet, helt uten for­be­hold, at data de­les med he­le Nato (og Kina, som selv sam­ler data, de­ler sik­kert med si­ne al­li­er­te), ut­vi­des det­te til et spørs­mål om du noen gang kom­mer til å væ­re uenig med noen stat. Du er kan­skje kje­de­lig, men det får da væ­re gren­ser.

For det tredje er det uso­li­da­risk å la væ­re. Når in­gen bru­ker di­gi­tal be­skyt­tel­se, blir det sus­pekt å gjø­re det. Når in­gen kan det, blir det svært kre­ven­de for de som fak­tisk har be­hov for be­skyt­tel­se å kom­mu­ni­se­re. For sik­ker­het er ikke først og frem­st tek­nisk. Det er først og frem­st en so­sial ak­ti­vi­tet.

*

Men hvor­dan kan man stop­pe NSA? Det kor­te sva­ret er: Det kan du ikke. Ikke om de ak­tivt for­sø­ker å se li­vet ditt. Det har de lov til og rett til, iføl­ge de­res eg­ne reg­ler. Det vi kan gjø­re, er å gjø­re det vans­ke­li­ge­re for dem.

Det mes­te av inn­sam­lin­gen slu­ker meta­data: Data om da­ta­ene, når, hvor, fra hvem, til hvem. Jeg skal vi­se deg et første skritt som ikke be­skyt­ter deg fra inn­sam­ling av meta­data. Det be­skyt­ter inn­hol­det: Filene, teks­te­ne, bil­de­ne. At jeg be­gyn­ner her, be­tyr ikke at det er vik­ti­ge­re enn meta­data. Det skyl­des noe mer pro­sa­isk: Å be­skyt­te seg mot inn­sam­ling av meta­data kre­ver end­ring i handle­møns­ter. Å be­skyt­te inn­hol­det ditt er tek­nisk.

Det fin­nes grovt sett to klas­ser av kryp­te­ring. Det ene er ser­ti­fi­ka­ter, der en in­stans man har til­lit til ut­ste­der en sig­na­tur på at en kryp­te­rings­nøk­kel er ek­te og til­hø­rer en vir­ke­lig per­son. Problemet med den­ne mo­del­len, når vi skal bru­ke det som en­kelt­per­soner, er to: Hvorfor skal vi sto­le på en sånn in­stans, som na­tur­lig nok til­trek­ker seg etter­et­nings­tje­nes­ter som flue­pa­pir? Og i den grad vi sto­ler på dem, må det væ­re på grunn av at de be­hand­ler data per­son­lig — og der­for kos­ter pen­ger.

Den andre klas­sen kal­les PGP, og er me­to­den Edward Snowden an­be­fal­te. I og med at han kjen­ner de­tal­je­ne i hvor­dan NSAs ko­de­knek­ke­re ar­bei­der, er det go­de odds for at PGP er trygt.

*

Med PGP la­ger du din egen nøk­kel, el­ler strengt tatt et nøk­kel­par: En of­fent­lig del, og en pri­vat del. Den of­fent­li­ge de­len er som en åpen sa­fe: Den er ty­de­lig mer­ket med ditt navn. Alle kan leg­ge do­ku­men­ter inn i den, luk­ke dø­ra og snur­re kom­bi­na­sjons­lå­sen. Deretter kan in­gen andre enn du — som har den pri­va­te nøk­ke­len — åp­ne sa­fen.

Du vil alt­så la­ge en of­fent­lig nøk­kel som så man­ge som mu­lig kjen­ner til og har las­tet ned på sitt sys­tem. Her kan vi se hvor­for kryp­te­ring og til­lit til kryp­te­ring først og frem­st er so­sialt. Skal det­te sys­te­met fun­ge­re, må man­ge ha of­fent­li­ge nøk­ler.

Det fi­ne er at det he­le er gra­tis og en­kelt å la­ge.

Det som er litt ver­re, er at du må end­re noen va­ner.

*

Du kan ikke få noen sik­ker­het om du le­ser e-post i nett­le­se­ren din. Du kan hel­ler ikke bru­ke Outlook, el­ler noe an­net Microsoft har la­get. Det er mu­lig du kan bru­ke Apples Mail, om du har mac. Men el­lers er åpen kilde­ko­de helt nød­ven­dig. Snowden-dokumentene vi­ser at NSAs sam­ar­beid med ak­tø­re­ne i nett­sky­en og på pro­gram­vare­si­den er dypt.

Heldigvis fin­nes Mozillas Thunderbirdi, til­gjen­ge­lig for Mac, Windows og Linux. Det er også gra­tis. Krypteringen er et til­legg til Thunderbird, og he­ter Enigmail.

Det kre­ver, helt al­vor­lig, ba­re fire, enk­le steg:

  1. Last ned og kjør Thunderbird-installasjonen.
  2. Legg til din e-postkonto.
  3. Last ned og in­stal­ler Enigmail, inni Thunderbird.
  4. Kjør Enigmails opp­setts­vei­vi­ser.

Noen skjerm­bil­der av hvor­dan det­te ser ut:

Denne bilde­kru­sel­len kre­ver ja­va­skript.

Når du la­ger nøk­ke­len din, husk på at kryp­te­rin­gen ikke er noe verdt der­som den pri­va­te nøk­ke­len blir knek­ket. Du må ha et godt pass­ord, men en­da vik­ti­ge­re: Pass på da­ta­ene di­ne. Dette opp­set­tet, der vi lag­rer en GPG-nøkkel på en Windows-maskin til­kob­let in­ter­nett, er helt åpen­bart ikke til­strek­ke­lig om du skal snak­ke med den nes­te Edward Snowden. NSA kan gans­ke sik­kert las­te ut data fra al­le Windows-datamaskiner, om de skul­le øns­ke det. Men det er til­strek­ke­lig for våre for­mål: Å gjø­re det dyrt, vans­ke­lig og me­nings­løst å sno­ke på våre data, og å hindre at det kan skje auto­ma­tisk.

*

De nes­te ste­ge­ne? Last ned min PGP-nøkkel (5A6A8587) og im­por­ter den i din nøk­kel­ring. Send meg din nøk­kel. Vis pro­ses­sen til en ka­me­rat. Spør it-ansvarlig på job­ben hvor­for de­re ikke kryp­te­rer for­ret­nings­hem­me­lig­he­ter. Finn ut hvor­dan du kan kryp­te­re chat­ting med PGP-nøkler.

Om du har lest deg helt hit, tror jeg også du vil ha stor gle­de av å le­se the GNU Privacy Handbook. Den er en godt skre­vet og re­la­tivt kort­fat­tet inn­fø­ring. Blant man­ge ting du får lyst å ut­fors­ke, er nøk­kel­sig­ne­ring og til­lits­nett­verk. Men det vik­tigs­te av alt: Du er i gang. Du er mu­lig å snak­ke med uten at ver­den ser på. Velkommen.

Fotnoter

  1. Og man­ge andre al­ter­na­ti­ver: Mutt og Claws, for ek­sem­pel. []

Råd fra retretten

Anmeldelse

Marius Doksheim: «De ri­ke og res­ten»

Episodeoppsummering: Civita og Marius Doksheim har kjem­pet en inn­bitt kamp mot Problembeskrivelsen og be­nek­tet at Ulikhetsskrømtet har våk­net, men da de inn­ser at Thomas Pikettys bok har erob­ret Virkelighetsbeskrivelsens tind, står ba­re en mu­lig­het igjen: Benekt at det fin­nes noen løs­ning. Det tra­gi­ko­mis­ke høyde­punk­tet kom­mer når fyrsten ven­der seg mot ka­me­ra og sier: «Skatt på de ri­ke? Jeg ler!»

Se også: Min egen Piketty-oppsummering, el­ler Marte Gerhardsens.

Tatt i juks

Gudmund Hernes skri­ver på Morgenbladets bak­si­de om de pri­va­te sko­le­ne Kristin Clemet god­kjen­te, en gros, etter valg­ne­der­la­get i 2005. De er al­le sam­men tatt i juks.

De fif­fi­ge og avan­ser­te sel­skaps­struk­tu­re­ne sko­le­ne be­nyt­ter for å om­gå for­bu­det mot ut­byt­te, kan ikke Clemet hev­de å væ­re ukjent med. Før fri­skole­lo­ven ble inn­ført, ble hun nem­lig ad­vart. Det vet jeg, for jeg skrev teks­ten selv. Elevorganisasjonen, som jeg da le­det, send­te en hø­rings­ut­ta­lel­se på fri­skole­lo­ven den 20. fe­bruar 2004, der man blant an­net kan le­se det­te:

Elevorganisasjonen er enig i prin­sip­pet om at sko­le­ne ikke skal kun­ne ta ut av­kast­ning og at det ikke skal væ­re an­led­ning til å ta inn skole­pen­ger ut over 15 %. Samtidig fin­nes det man­ge mu­lig­he­ter til å tje­ne pen­ger for pri­va­te skole­grün­de­re. Utleie av byg­nin­ger, salg av skole­bø­ker, salg av ma­te­ri­ell og andre bi­ge­skjef­ter knyt­tet til skole­sam­fun­net blir raskt en in­du­stri i seg selv. […] Elevorganisasjonen me­ner de­par­te­men­tet er urea­lis­tis­ke når de an­tar at det vil væ­re umu­lig å tje­ne pen­ger på pri­vat skole­drift med det fore­slåt­te re­gel­ver­ket.

Når dag­lig le­der er grün­de­ren og sty­ret set­ter den­nes lønn, er det ba­re av aka­de­misk in­ter­es­se om det­te tek­nisk sett er ut­byt­te. Når man kjø­per bø­ker, lei­er lo­ka­ler og be­ta­ler av­gift for «kon­sep­tet» av et mo­der­sel­skap, eid av de sam­me ak­tø­re­ne som ei­er sko­len, fin­nes det grunn­leg­gen­de sett in­gen måle­stokk for hva som er rik­tig be­ta­ling, og hva som er over­skudd og der­med en in­di­rek­te form for ut­byt­te.

Jeg er over­ras­ket over hvor tøf­fe til­syns­myn­dig­he­te­ne har turt å væ­re i spørs­må­let om mar­keds­mes­sig rik­tig pris for den­ne ty­pen be­ta­lin­ger. Det blir spen­nen­de å føl­ge sa­ke­ne, der­som skole­kon­ser­ne­ne ut­ford­rer di­rek­to­ra­tets rett til å skjønns­mes­sig be­stem­me rik­tig leie for dag­li­ge le­de­re, bø­ker, lo­ka­ler og skole­kon­sep­ter.

Uansett: Årsaken til at pri­vat­skole­kon­ser­ne­ne vil inn i bran­sjen, er at de tror det vil fin­nes en slik skjønns­mar­gin, som ska­per lønn­som­het. Da hjel­per ikke all­ver­dens kon­troll­me­ka­nis­mer.

Så kan man selv­sagt me­ne det er greit at folk tje­ner pen­ger på å in­ves­te­re for­muen sin i opp­læ­ring. Det som ikke er greit, er å snak­ke kri­ti­ker­ne etter mun­nen med «ut­bytte­for­bud», mens man he­le ti­den har vært gjort klar over at skil­let mel­lom ut­byt­te og drifts­inn­tek­ter i nær­stå­en­de sel­ska­per er kuns­tig og umu­lig å de­fi­ne­re pre­si­st.

Ekstreme krefter

Sylvi Listhaug ta­ler til Fremskrittspartiets lands­mø­te i 2009.

«Dirigent, lands­mø­te,

Venstresida driv eit rå­kjør mot fa­mi­li­en. Dei sei­er dei er opp­tatt av fel­les­skap, men dei gjer alt dei kan for å bry­te ned det vik­ti­gas­te fel­les­ska­pet, nem­leg fa­mi­li­en.

Deira mål er at al­le barn skal i barne­hage. Bård Vegar Solcell… Solhjell sitt mål, er at al­le skal i barne­hage før me kan snak­ke, og før me kan gå. Dei vil fjer­ne kon­tant­støt­ta, for det gir oss jo no­kre mog­leg­hei­ter. Dei vil at al­le skal ha ein fød­sels­per­mi­sjon, der dei kan be­stem­me meste­par­ten av kor­leis me skal de­le den. Venstresida, dei står for val­fri­dom – for dei ri­kas­te. Dei ri­kas­te, som uan­sett kan ha råd til å væ­re hei­me med bar­na si­ne.

Etter va­let skal me fjer­ne so­sia­lis­ta­ne si klam­me hand over fa­mi­li­en!

[ap­plaus]

Familiane skal få or­ga­ni­se­re li­va si­ne sjølve. Fremskrittspartiet står for val­fri­dom. Me mei­ner at den ein­skil­de fa­mi­lie er be­st i stand til å vur­de­re om barnet skal i barne­ha­gen, om ein skal ha ein dag­mam­ma, el­ler om ein skal bru­ke andre løs­nin­ger.

Eg har vore så hel­dig at eg har fun­ne ein dag­mam­ma, så eg slipp å sen­de ho Signe i barne­ha­gen før ho kan gå og før ho kan snak­ke. Men eg har full re­spekt for al­le dei som vel­je no­ko an­na enn meg. Og det er pro­ble­met med so­sia­lis­ta­ne: Dei to­le­re­rar ber­re det dei sjølv de­fi­ne­rar som rik­tig.

Me er for ei kon­tant­støt­te, me er for at dei som vel­gjer ann­leis skal få støt­te for å kun­ne gje­re det, og det er eg jam­men, og det er eg stolt for… av.

Me er for at fa­mi­li­en kan få vel­je kor­leis han skal for­de­le fød­sels­per­mi­sjo­nen, og, som de kan­skje har sett i Dagbladet i dag, så er me den so­sia­lis­tis­ke kjerne­fa­mi­li­en, for­di me har valt å de­le perm­i­sjo­nen. Men det har me gjort utan at so­sia­lis­tis­ke po­li­ti­ka­rar blan­dar seg inn i det, for det var det be­ste for vår fa­mi­lie.

Me må an­gri­pe mis­bruk av kon­tant­støt­ta, set­te krav og sør­gje for at det mis­bru­ket som finn sted, der per­son­ar bru­ker kon­tant­støt­ta for å hindre in­te­gre­ring, ikkje får lov til å fort­set­te, hel­ler enn å straf­fe al­le, nors­ke små­barns­for­eldre.

[ap­plaus]

Eg er stolt av å til­hø­re eit par­ti som stem­te mot den nye ek­te­skaps­lova. Ei ek­te­skaps­lov som opp­he­ver bio­lo­gi­en, som sei­er det at eit barn ikkje [sic] kan ha både ei med­mor og ein far. Eg veit ikkje om eit ein­as­te barn som blei skapt, utan å ha ei mor og ein far.

[ap­plaus]

Det er ikkje sånn at haust kjem etter vin­ter, sjølv om po­li­ti­ka­ra­ne ved­tar det. Det er hel­ler ikkje sånn at jor­da er flat, for­di po­li­ti­ka­ra­ne ved­tar det. Det er bar­na si­ne ret­tar som skal væ­re det vik­ti­gas­te, og ek­te­ska­pet – ja, det er mel­lom mann og kvin­ne.

[ap­plaus]

Eg er glad for at po­li­tik­ken vår ligg fast. Eg vil kjem­pe mot ei rødgrønn re­gje­ring som fø­rer eit li­te mindre­tal si­ne sær­in­ter­es­ser, so det går ut over av det sto­re fleir­ta­let i sam­fun­net vårt, for det er det dei har gjort med ek­te­skaps­lova. Valet vårt må væ­re å stå opp mot eks­tre­me kref­ter på venstre­sida, po­li­ti­ka­rar, ein­skil­de jour­na­lis­tar, og sær­in­ter­es­ser, som set sån­ne en­kelt­sa­ker fram­for det fleir… folket i Noreg mei­ner.

Me skal ta av­stand frå den mob­bin­ga som går fø­re seg av krist­ne i vårt sam­funn!

[ap­plaus]

Eg blir så pro­vo­sert når eg ser de­bat­tar der krist­ne del­tek, dei sei det dei mei­ner, og blir møtt med per­son­an­grep. Det skal me jam­men ikkje fin­ne oss i at skjer.

[ap­plaus]

Og det ver­ste er, at dei sa­me men­ne­ska som sitt og an­grip per­sona­ne dei de­bat­te­rer mot, dei sitt og har to­le­ran­se over­for islam, og eks­tre­me hold­nin­gar i den re­li­gio­nen.

[ap­plaus]

Valet til haus­ten er mel­lom sunn for­nuft og sær­in­ter­es­ser frå ei li­ta grup­pe. Eg trur be­folk­nin­ga stem­mer Fremskrittspartiet, for­di dei vil ha sunn for­nuft.»

Se også:

Et hullete amnesti

pk stortinget

Ifølge rap­por­te­ne inne­hol­der sam­ar­beids­av­ta­len mel­lom Høye, Frp, KrF og Venstre et «am­nes­ti for asyl­bar­na». Men det er en sann­het med sto­re mo­di­fi­ka­sjo­ner.

Formuleringen i av­ta­len er at det la­ges en løs­ning for barn, og de­res fa­mi­lier, der­som de til­freds­stil­ler føl­gen­de krav:

  • Det er tre år si­den de søk­te asyl
  • Foreldrene har bi­dratt til av­kla­ring av ID
  • De må kom­me fra et land med re­tur­av­ta­le
  • Returavtalen må ha trådt i kraft etter at fa­mi­li­en søk­te asyl

asylbarn

De sis­te to punk­te­ne ute­luk­ker svært man­ge asyl­sø­ke­re. Jeg sit­ter ikke på en over­sikt over asyl­bar­na, men hvis vi kan an­ta at de stort sett kom­mer fra de sam­me lan­de­ne som andre asyl­sø­ke­re, er det først og frem­st barn fra Irak, Etiopia og Eritrea og Afghanistan som vil ny­te godt av den­ne ord­nin­gen. Men igjen: det for­ut­set­ter alt­så at de har kom­met hit før re­tur­av­ta­len tråd­te i kraft, som er 2005 for Afghanistans ved­kom­mend, og 2009 i Irak.

Igjen: det er vans­ke­lig for meg å si nøy­ak­tig hvor man­ge barn som vil om­fat­tes av ord­nin­gen. Men det ser ut for meg som om det vil væ­re et mindre­tall. Spørsmålet er om sen­trums­par­ti­ene har latt seg lu­re, el­ler om de har for­søkt å lu­re oss andre. Det er for po­si­tivt å kal­le det­te et am­nes­ti for asyl­bar­na.

Uansett er det sta­dig, som Knut Arild Hareide sa, mer enn man har opp­nådd på åt­te år med en rødgrønn re­gje­ring.

Videre le­sing:

Ingen kylling

Sneak islamization: En sveits tagger mener minareter betyr fare. Foto: Creative Commons BY-NC av nep000
Sneak isla­miza­tion: En sveits tag­ger me­ner mi­na­re­ter be­tyr fa­re. Foto: Creative Commons BY-NC av nep000

17. sep­tem­ber 2013.

12.30: Ketil Solvik-Olsen sier på presse­kon­fe­ran­sen for uten­lands­ke medi­er at «sne­ak isla­miza­tion» var «a po­or choi­ce of words».i

13.17: Sveinung Rotevatn (V) be­røm­mer Frps ku­ven­ding, og får føl­ge av man­ge andre i det po­li­tis­ke mil­jø­et.

15.26: Men Peder Are «Fjordman» Nøstvold Jensen rea­ge­rer:

21.01: Siv Jensen av­vi­ser at par­ti­et har skif­tet lin­je.

Jeg ang­rer ver­ken på ta­len el­ler inn­hol­det, det­te var et vik­tig bud­skap i den sam­men­hen­gen det ble frem­stilt.

Jeg me­ner ikke det er noen sam­men­heng mel­lom Fjordmans re­ak­sjon og Jensens de­men­te­ring. Men det er på­fal­len­de at mens en rek­ke folk til venstre for Frp trakk et let­tel­sens sukk og be­røm­met Frp for å snu, var det om­trent ba­re Fjordman som kri­ti­ser­te snu­ope­ra­sjo­nen. At Siv Jensen de­men­te­rer den, er en ty­de­lig in­di­ka­sjon på at hun har al­le in­ten­sjo­ner om å fort­set­te å re­krut­te­re vel­ge­re som er, la oss si, høyre­po­pu­lis­tis­ke og vel så det.

Det fore­går sik­kert mye vik­tig til­nær­ming i son­de­rin­ge­ne. Men det­te kan til syv­en­de og sist bli mer av­gjø­ren­de. Da Siv Jensen had­de mu­lig­he­ten til å sig­na­li­se­re en ny og mer strig­let lin­je, for å tek­kes li­be­ra­le høyre­folk og ikke minst Venstre, går hun i ste­det ut med en støt­te til den inn­vand­rings­kri­tis­ke høyre­flan­ken sin.

Fotnoter

  1. Eller «bad choi­ce», hus­ker ikke i far­ta. []