Alliansefrihet

Creative Commons BY-NC-SA av Niklas
Creative Commons BY‐​NC‐​SA av Niklas

Lyden av flyvende champagnekorker kunne høres i kvartalene rundt det urbane sommerfestlokalet til Tenketanken Unge, Liberale Livsnytere denne uken. Den spontane feiringen skyldtes et vedtak i EU‐​parlamentet, der liberalerne endelig fikk demokratisk støtte for sin kritikk av de norske tollsatsene på ost.

Særlig høy jubel vakte den danske EU‐​parlamentarikeren Berndt Bendtsen, som uttalte at «norsk egoisme skal ikke gå ustraffet hen».

– Vi kunne ikke sagt det bedre selv. Norge har mye å lære av EU når det gjelder en uselvisk og solidarisk politikk, sier liberalernes unge talsmann, med hornbriller og et akkurat passelig rufsete skjegg som, om man ikke visste bedre, kunne se ut som det tilfeldigvis var resultatet av at den unge mannen ikke brukte mange timer på sitt utseende.

Den europeiske union forsøker å bidra til et fritt matmarked gjennom sine fire friheter: frihet fra konkurranse fra u‐​land, fritt frem for eksport av subsidierte varer, fritt fall i bøndenes lønninger og fri bruk av legemidler i fôret.

– Når vi sier nei til subsidier til norske bønder, er EU våre allierte, og derfor liberale. Slik vi også har funnet meningsfeller blant de frihetselskende demokratiforkjemperne i det egyptiske militæret.

– Hva er neste skritt for de unge liberalere, da?

– Vi hadde tenkt å bli kvitt de absurde restriksjonene på alkoholsalget. Her har vi utformet et opprop sammen med avholdsbevegelsen, som også går inn for en enhetlig praksis – døgnet rundt.

Foreløpig har forbundet bare møttes i sommerresidensen. De har vegret seg for å ta steget over i den virkelige politikkens verden: cyberspace. Det forklarer de med at de skal på studietur først.

– Vi skal til USA for å lære om rettsstat, liberalt demokrati og individuelle rettigheter. Så frem til da må vi passe oss for hva vi skriver på Facebook, avslutter talsmannen med et bredt smil.

Den frimodige Edward S. fra Fort Meade

Creative Commons av UMTAD
Creative Commons av UMTAD

Edward S. dro til Asylinstituttet tidlig denne julimorgenen. Han hadde antatt at han ville kjenne igjen bygningen på lang avstand. S. hadde blitt fortalt at instituttet var holdt i hevd gjennom en særlig streng praksis overfor lykkejegere. Han var blitt fortalt at instituttet holdt til i Nansens gate, men da han kom dit fant han at gaten bestod av lite annet enn monotone, grå flater; høye blokker av leiligheter bebodd av fattige.

S. beveget seg hurtig gjennom gaten, før han til sist kom frem til Instituttet. Uten å vite hvor han skulle gå inn, ble han stående i forgården. Til sist bestemte han seg for å lete i den første trappeoppgangen. Han gikk fra rom til rom i alle etasjene, uten å finne hvor han kunne gå for å få avgjort sin sak. Brått kom han inn i riktig rom.

Det middelstore rommet var fylt med en blandet folkemengde – ingen merket seg ved personen som akkurat entret. Hadde det ikke vært for at de fleste av mennene som stod omkring på gulvet var kledd i gamle, formelle, sorte kapper, ville S. antatt at det hele dreide seg om et politisk folkemøte.

På et podium satt atter en mann i kappe, og da han så S. trakk han frem et lommeur. «Du skulle vært her for en time og fem minutter siden.» Det var tydelig at de øvrige sortkledte tok dette faktum meget alvorlig: det summet og tsk‐​et i salen da mannen gjentok sin konstatering, særlig på rommets høyre side.

«Vel, kanskje har jeg kommet sent, men jeg er her nå», sa S, og den venstre siden av rommet brøt ut i stormende applaus.

«Ja», sa mannen på podiet, «men nå er det ikke lenger krevet av meg at jeg skal høre din sak. Nuvel. Du er altså en spion?»

«Nei, jeg er en ytringsfrihetsforkjemper», svarte S., og en høylytt latter brøt ut på venstre side. S. var oppløftet, selv om den høyre siden stod i absolutt taushet. «Det som har skjedd med meg», fortsatte S., «er ikke et isolert tilfelle, men et symptom på en prosess som hender mange. Og det er på deres vegne jeg stiller opp her i dag.»

Plutselig oppdaget S. at de to halvdelene av forsamlingen alle sammen bar den samme kraven. De var deler av den samme institusjonen; deres inndeling i fraksjoner var kun for å lokke ham til en overærlighet. S. beveget seg mot døra.

Mens S. løp ut fra salen kunne han høre forsamlingen igjen summe og surre, mens delegatene trolig begynte å diskutere hendelsene i møtet med tanke på å gjøre en akademisk studie av dem.

Denne artikkelen ble trykket i Morgenbladet 5. juli 2013.

Nitten åttifem

Obama poster, Yes, we can see you

Bak Nyhetsfasaden har gleden av å presentere et utdrag av første kapittel i vår moderniserte utgave av Orwells «1984»:

«Korridoren luktet pommes frites og t‐​bonestek. I den ene enden hang en plakat, egentlig alt for stor for å henge innendørs. Plakaten viste frem et bilde av et ansikt, mer enn en meter bredt: en mann på omtrent førtifem, med mørk hud, elegante trekk og et skarpt blikk. Winston nådde enden av korridoren, og begynte på trappene nedover. Mellom hver av de syv etasjene var den samme plakaten; det fremstod for Winston som om øynene til presidenten på plakaten fulgte ham mens han gikk. ‹Yes, we can›, stod det med store bokstaver under plakaten, men det var også lagt inn en linje til: ‹see you›.

Winston kom seg ut av utgangsdøren. Luften var kald og verden virket kald. En kilometer fra der han stod tårnet arbeidsplassen hans, Sikkerhetsbyrået, over resten av byen.

Sikkerhetsbyrået – eller NSA, på Nytale – var en enorm, pyramidisk struktur, tre hundre meter opp i luften. Fra Winstons sted var det såvidt mulig å lese Partiets slagord, skrevet på fasaden med elegante bokstaver: ‹Krig er fred. Frihet gir terror. Uvitenhet gir lykke.›»

Den nye utgaven søker å få frem den treffende likheten mellom Orwells profeti og dagens Vesten. Dagens systemer opererer i det skjulte for å avsløre kriminalitet, ikke ulikt de orwelliske systemene som kunngjør for alle at de til enhver tid blir overvåket for å endre deres tanker, følelser og ideer. Og er ikke vår tids dominerende ideologi om frihet og demokrati intet annet enn en pastisj over slagordet til partiet i 1984, «Frihet er slaveri»?

1984 slutter med at Winston Smith feller en tåre og erklærer at han har vunnet over seg selv, og nå elsker Big Brother. Og er ikke dette likt befolkningen i Vesten, som stadig sier at de elsker sitt land? Kjærlighet og kjærlighet. Parallellen gir i hvert fall oss frysninger på ryggen. Det kan umulig være tilfeldig. The plot thickens, som vi kommentarskribenter bruker å si.

Det mest opplysende som kan sies om PRISM er derfor definitivt at det egentlig handler om fullstendig, totalitær hjernevask som i 1984. Og du der, ja, du som leser: Ikke still spørsmål ved om det egentlig er så likt. Uvitenhet er styrke. Korrelasjon er kausalitet.

Bokstavelig talt byutvikling

Foto: «Lambda» av rofi Creative Commons BY--NC-SA.
Foto: «Lambda» av rofi Creative Commons BYNC-SA.

[dropcap]K[/dropcap]unstkommentatorer, Munch‐​kjennere, sofistikerte samfunnsstøtter og sigarførende Bjørvika‐​utbyggere kunne tirsdag kveld endelig slippe jubelen løs, da det ble klart av Sosialistisk Venstreparti støtter byggingen av lambda, eller λ, som bokstaven egentlig skrives.

Arbeiderpartiets komitéleder for byutviklingskomiteen i bystyret i Oslo er sjokkert over at SV, ifølge komitélederen, «solgte seg billig» ved å gi byrådet denne seieren i bytte mot gjennomslag for sosialpolitikk, barnehagepolitikk, byutvikling på Tøyen, et badeland og en ponny.

«Det kan da ikke være tvil», sier komitélederen, «om at formen på bygget som skal huse ‹Det syke barn› fra 1885 er viktigere enn en ussel bemanningsnorm og litt områdetiltak for sosialklientbarn i 0652 Oslo.»

Bak nyhetsfasaden er imidlertid kjent med at det finnes en hemmelig avtale som gir SV langt flere seire igjen for sin smertefulle innrømmelse i Bjørvika. Det viser seg nemlig at det ikke bare er bokstaven λ som skal bygges. Også resten av det greske alfabetet skal strøs ut over byen.

  • Oslo børs skal rives, og erstattes av Φ; i form og innhold en hyllest til den norske feminismen og, ifølge SV, «den norske modellen, som betyr at kvinnene bestemmer mest». Det ryktes også at bygget skal utsmykkes med η – «til minne om en slapp penis».
  • I stedet for Regjeringskvartalet får vi det innovative bygget Ψ, et treforkformet monument over den norske modellen. De tre tårnene skal feire henholdsvis den rødgrønne regjeringen, tariffsystemet og handlingsregelen. Arkitektmiljøene er særlig fornøyde med måten treforkformen også spiller på trepartsmodellen.
  • Der vi i dag har SV‐​fiendtlige Oslo rådhus, skal fremtiden gi oss tvillingskulpturene Γ og Π, en galge og en giljotin som for alltid skal minne oss om sosialismen og de radikale kreftenes makt til å forandre samfunnet, hugg for hugg.

For SVs ledelse er det, ifølge våre kilder, Alfa og Omega at alle som Deltar i debatten Nu vil Rhoe seg ned. Dersom avtalen oppfattes som at SV‐​ledelsen har vendt Kappa etter vinden, er grasrota i partiet truende til å skaffe Tau i Γ.

Denne utgaven av Bak Nyhetsfasaden var på trykk i Morgenbladet 31. mai 2013.

Homo democraticus

Et svart hull
Et svart hull
Et svart hull. Uten sammenligning forøvrig. Creative Commons av NASA (CC‐​BY‐​NC)

Lengst nord i verden, på små klipper ved havet, finner vi den sjeldne arten homo democraticus. Og når vi i dag besøker deres biotop, er det på en ekstra spennende tid i samfunnets fireårssyklus.

Landsmøtesesongen går mot slutten, og det er tid for den årlige lesepausen. Det avanserte, lille samfunnet har faktisk satt av flere fridager enn arbeidsdager i mai, slik at denne biannale lesepausen kan fasiliteres. Homodemocraticusene setter seg nå ned med partienes programmer for en komparativ, immersiv og hermeneutisk lesing av fremtidsvisjonene som kommer frem i dem.

La oss nå spørre fire homodemocrati hva ved partienes vedtatte programmer som avgjør deres stemmegivning til høsten.

Demokrat 1: «For meg er det utrolig viktig at stemmen min får mest mulig innflytelse i flest mulig voteringer. Jeg velger derfor et parti som er nær sentrum av politikken. Jeg sier som lederen i Sentrumsnært folkeparti, som nok får min stemme i år: ‘politikken går tydelig mot sentrum, og det er veldig viktig at Sentrumsnært folkeparti plasserer seg mellom blokkene slik at SrF får mest mulig innflytelse’.»

Demokrat 2: «Jeg er en sentrum‐​høyre‐​velger. De beste politiske løsningene i dagens samfunn finner vi nok i sentrum, særlig i Oslo sentrum. Jeg er meget betrygget av at De Sentrumkonservative så tydelig vedtok sentrumhøyrepolitikk på sitt landsmøte. Jeg er naturligvis ikke enig i alt – selv ønsker jeg mindre skatt på rike fruer, men det er så godt å vite at det politiske landskapet ikke strekker seg ut over for store kartesiske avstander i en teoretisk illustrasjon av politikken over to dimesjoner.»

Demokrat 3: «Alle de gode løsningene på landets problemer siden 1905 har blitt funnet i politikkens sentrum‐​venstre, gitt en tilstrekkelig vid definisjon av ‘sentrum’. Derfor er det naturlig for meg å søke mot et parti som i størst mulig grad mener det samme som alle tidligere valgvinnere har gjort.»

Demokrat 4: «Jeg får slik en varm følelse av å lese partiprogrammene. Endelig har det altså blitt slik, at politiske motsetninger ikke lenger handler om ulike interesser og maktkamp. Nå handler det bare om å finne de beste tekniske løsningene på vår tids utfordringer. Det er derfor jeg vil stemme på Sentrumspartiet de grønnlige, som ser ut til å ha korrekt fasit hva angår miljøutfordringene.»

Vi forlater nå homo democraticus. Neste uke skal vi kontrastere våre funn her i nord med et besøk til homo hystericus, som med sitt middelhavstemperament ikke har klart å kvitte seg med de gamle ordningene med motsetninger i det politiske liv.

Masse ødeleggelse

Foto: 917press. Creative Commons BY-NC-SA
Foto: 917press. Creative Commons BY‐​NC‐​SA

Den terrormistenkte Dsjokhar Tsarnajev (19) blir trolig tiltalt etter ny, amerikansk lovgivning som skal forhindre bruk av masseødeleggelsesvåpen. Tsarnajev stod, ifølge politiet, bak de to bombene som drepte tre mennesker på Boston maraton 15. april.

Det har vekket noe oppsikt at loven, som ble vedtatt for å forhindre bruk av kjemiske, biologiske eller kjernefysiske våpen, også kan bli brukt mot en hjemmesnekret, konvensjonell bombe. Men politijuristene i FBI mener kritikerne misforstår.

– Masseødeleggelsesvåpen. Masse, ødeleggelse, våpen. Alle de tre avgjørende setningsleddene er tilstede i denne saken, skriver FBI på sine hjemmesider.

Avgjørelsen gir nytt håp til mange diskrediterte karrierer.

– Dette viser at vi hadde rett hele tiden. Saddam Hussein hadde masseødeleggelsesvåpen. Det er funnet både trykkokere, spiker og sprengstoff i Irak, sa Colin Powell fra pressekonferansen han avholdt på et hangarskip i går kveld.

Men for andre har denne nye definisjonsutviklingen negative konsekvenser. En herr K. Ali, talsmann for sikkerhetsavdelingen til Elkjøp Norge skriver i en kryptert e‐​post:

– Vi gjentar: vi har ingen trykkokere her på Elkjøp. Og vår securitasgarde har slått tilbake amerikanerne. De er i ferd med å gi seg over til oss, eller bli brent i sine tanks. Det er de som vil vifte med det hvite flagget først!

Fra Nord‐​Korea kommer urovekkende rapporter om at terrorregimet nå er nærmere sitt store mål enn noensinne. Ifølge etterretningskilder har de nå montert våpenet på en rakett som kan nå USAs østkyst.

– Men… lov at du ikke forteller det til noen: de har montert en riskoker, i stedet for en trykkoker.

Heldigvis kan vi altså slå fast at Nord‐​Korea stadig ikke har kapasitet til å ramme Vesten med masseødeleggelsesvåpen.

Når hysteriet kommer

Foto: «E loro godono...» av Fabio Venni. Creative Commons BY, SA.
Foto: «E loro godono…» av Fabio Venni. Creative Commons BY, SA.

Det er ikke lett for oss andre å forstå, dette hysteriet som igjen sveiper over landet. Alle med øyne og ører kan se at det dreier seg om svært sterke følelser hos fansen, men hva alle følelsene skal være godt for, er det vanskeligere å si.

I månedsvis har de holdt seg oppdatert seg på siste nytt om heltene, i både arbeidstid og fritid. Når dagen endelig er der, samles de utenfor de låste dørene i timesvis, for å brøle, hyle, synge og danse sammen.

De er heller ikke vanskelige å oppdage i bybildet. Om du skulle gå glipp av uniformene eller effektene, vil du neppe klare å ignorere støyen og trafikkaoset fansen genererer.

Det vakte oppsikt i utenlandske medier at norske arbeidsgivere tilpasser seg fansens ønsker, ved å flytte arbeidsoppgaver, ordne tv‐​skjermer og til og med ved å gi folk fri for å delta på festen. Men både ministre og eksperter forsvarer praksisen: dette er tross alt det de middelaldrende mennene lever og ånder for.

En psykolog uttalte denne uken at medienes fokus på fenomenet er en utfordring. Han ser på det hele som massesuggesjon, idoldyrking og gruppehysteri. Men han ville likevel ikke ta fra de middelaldrende mennene deres idoler, fordi det hele er så tett knyttet til overgangsalderens seksuelle oppvåkning.

Blant de som ikke har latt seg fortrylle av hårete legger, røde drakter, gress og lærkule, er det mange som finner stor glede i å rakke ned på fansens totale engasjement. Mange påpeker at Liverpool Football Club slett ikke spiller den beste fotballen her i verden – snarere vil en objektiv kritiker rulle en firer på terningen for de middelmådige spillerne, organisert i forutsigbar og kommersiell spillestil.

Men slik kan du aldri overbevise en ekte Liverpudlian. For en gruppe middelaldrende menn på Liverpool‐​kamp, som hylende og brølende kaster seg rundt hverandre fordi en ung mann fra et fjernt land har skåret, er alt annet som skrift i sand.

Ding dong, the witch is dead

dh_thatcher3-20130409062116781947-620x349

Når en stor lederskikkelse nå har kommet til veis ende, er det på tide å legge stridsøksen til side. Mang en lømmel vil gjerne ta med dansesko og full urinblære på besøk ved ditt gravsted. Men slik behandler man ikke de døde.

Det var ingen som var i tvil om at landet var i akutt krise da du tok over. Motsetningene mellom samfunnets ulike lag låste fast økonomien i ineffektive mønstre. Posisjoner og fordeler ble fordelt etter alt annet enn meritter. Det var klart at noen måtte skjære gjennom. Hva skulle det blitt av nasjonen, om ikke du var en slik som maktet å la tradisjoner være tradisjoner, og heller bygge et nytt samfunn etter rasjonelle kriterier?

Så fikk du heller tåle de hardbarkede tilnavnene dine motstandere ga deg.

På det verste var du ikke så populær, og kritikken haglet. Det var viktig for deg å ha nære allierte i vennligstilte land som støtte. Og som mange andre statsledere har opplevd før deg, fikk du oppsving i populæriteten når du samlet folket rundt en felles, ytre fiende.

Så, hvordan vil historiebøkene huske deg? Du brøt barrierer på så mange måter. Etter deg er det ikke de ypperste posisjonene forbeholdt en priviligert gruppe.

Ikke minst vil historiebøkene huske at du ble gjenvalgt, mer enn én gang. Trass den kraftige kritikken hadde du et folkelig mandat for din tøffe linje.

Men samtidig vil nok historiebøkene huske de tøffe metodene. Du lot deg ikke pille ved nesen, og de antidemokratiske kreftene som forsøkte å rive deg ned fra maktens tinder håndterte du uten skånsel. Noen vil nok mene du gikk for langt. Men de tar feil. Du gjorde bare det som var nødvendig. Man må knuse noen egg for å lage omelett.

Så hvil nå i fred, Hugo Chávez.

Ondskapens allianse

Fredrik Reinfeldt Sung. Fotofikling: Caligulas konst.
Fredrik Reinfeldt Sung. Fotofikling: Caligulas konst.

Utdrag fra boken Blåkopi av Wegard Harsvik.

Vi må snakke om Sverige. Vårt speilbilde i øst, vår tidligere storebror, hjemlandet til Abba, surstrømming, midtsommars, folkhem og Gunde Svan. Det er ikke til å komme fra at vi deler kultur og ideer. Men alt er ikke lenger slik det var hos våre naboer.

Landet har hatt borgerlig regjering i mer enn seks år, og den borgerlige alliansen har forandret landet til det ugjenkjennelige.

I det borgerlige vrengespeilet er alle ord falske. «Friskoler» er private skoler eid av store internasjonale konserner. «Det skal lønne seg å jobbe» betyr høyere skatter for arbeidsledige. Mye av dette er allerede kjent. Men det stopper ikke der.

Mange her i Norge har lurt på hvordan svenskene har klart å opprettholde en høyere veistandard enn den norske, tross de begredelige vekstratene i økonomien. Svaret er tvangsarbeid. I de fjerntliggende villmarkene i Norrland havner alle regimets kritikere i store leire. Her blir de tvunget til tvangsarbeid, for eksempel for å bygge veier, og alle som forsøker rømme blir enten skutt eller tatt av bjørn.

Persondyrkingen er også langt fremskredet. Den borgerlige lederen, Fredrik Reinfeldt, ble ifølge partiets biografi født i en jomfrufødsel utenfor Gällivarre. Hans komme skal ha blitt bebudet av en elg, og da han kom til verden oppstod et dobbelt nordlys og en ny stjerne på himmelen.

Svenskene har også ambisjoner ut over sitt eget terroritorium. Senest for et par uker siden sprengte svenskene sin nye miniatombombe, og den militære aktiviteten rundt det omstridte finsk‐​svenske landområdet Åland har økt.

Likevel vil altså de norske borgerlige partiene kopiere erfaringene fra Sverige. For noen år siden forsøkte Erna Solberg å bygge sin egen fødselsmyte «kvinnen fra tjernet», da hun poserte i VGs rekonstruksjon av det overnaturlige. Samtidig vil Frp bygge ut nye interneringsleire for innvandrere. Tilfeldig? Neppe. Sammen vil de gjøre Norge til et nytt Sverige.

Si nei til hatet. Stem på et annet parti. Kan jeg få anbefale Arbeiderpartiet?

Ekstremt informativt

Alphaville av I K O. CC-BY-NC-SA
Alphaville av I K O. CC‐​BY‐​NC‐​SA

I mange år var han en betrodd kilde for overvåkingspolitiet. Han ble lovet jevnlige klapp på skuldrene og leksehjelp på universitetet. De trivelige overvåkingsagentene forsøkte sågar å flørte med hans mor. Men nå er det over.

- Det ble ikke som jeg tenkte meg. Jeg trodde det å være politityster var veien til berømmelse og rikdom. Det har jeg nemlig overhørt en yrkesdemonstrant hevde da jeg satt på nabobordet på Justisen klokka halv to en fredag, sier Roger, som har bedt om å få et tøft kodenavn til dette portrettintervjuet. Det fikk han heller ikke.

Overvåkingspolitiet pleier aldri å verken bekrefte eller avkrefte at en person jobber for dem. Ifølge PSTs ledelse skyldes dette at det vil kunne sabotere deres tilgang til nyttig informasjon. I denne saken har de imidlertid ingen motforestillinger mot å nevne navn.

- Roger, ja? Ja, han er innom her hele tiden. Du må gjerne skrive at han er vår informant. Og når vi er i gang, vil jeg tipse deg om flere av våre «viktige informanter»: I dag tipset elektrikeren min meg om at naboen kasta søppel i vår søppelkasse. Informative greier, sier en hemmelig kilde i PST.

Samtidig som Roger var agent for sikkerhetspolitiet, hadde han mange jern i den ekstreme ilden. Alt dette arbeidet var selvsagt kun for å tjene landet og politiet.

- Jeg starta en anarkistisk terrorgruppe, en islamistisk revolusjonsgarde, et forum for antimuslimsk hooliganisme og sporet tidligere nynazister inn på å snakke mer om våpen og drap igjen. Og hva er takken?

Roger brister i gråt. Det er mye å bære på. Hans organisasjoner har nesten alene sysselsatt alle etterforskingsressurser hos PST i et tiår. Men for slike som ham venter ingen fortjenstmedalje, bare beskjed om at PST nå vil prioritere annerledes.

- Jeg er forbanna. Nå skal jeg faen ta melde meg inn i en ekstrem bevegelse og mene det på ordentlig. Så skal snutefaen få se på skikkelig radikalisering!

[box type=«info» style=«rounded»]Bak Nyhetsfasaden er min spalte i Morgenbladet, og krysspostes på indregard.no. Denne spalten ble publisert 22. februar 2013. Dette er satire, så du trenger ikke hisse deg opp.[/box]