Standhaftige soldater

«Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 » av Georg von Rosen.

Det nær­met seg slut­ten på den al­ler første mar­sjen for bor­ger­vern­for­enin­gen «Odins sol­da­ter». I lø­pet av nat­ten had­de sol­da­te­ne gjort sitt for å brin­ge fred til Tønsbergs lov­lø­se gater. Det had­de vir­ket. Ikke en lyd å se i kveld hel­ler. Ikke en enes­te asyl­sø­ker på jakt etter beste­mød­re å vold­ta.

En ung sol­dat ten­te en si­ga­rett. Lighterens ild flak­ket, og i et glimt fikk han øye på noen, el­ler noe, på den mørk­lag­te vei­en for­an dem. Var det en grev­ling? Nei, det måt­te væ­re en fugl. Kanskje en krå­ke, men den var da for stor?

Han skrud­de på den man­di­ge, tun­ge lom­me­lyk­ten og ret­tet den for­over, og kvapp til. I det is­kal­de ly­set var den lett å se, men den var mye nær­me­re enn han had­de trodd. En ravn. Den største han had­de sett. Men… mang­let den et øye? Ravnen åp­net neb­bet. «Ta meg til sje­fen din, gut.»

Den snak­ket! Med åpen munn og bu­len­de øyne snud­de Ratatosk på hæ­len, og løp mot ge­ne­ral ‘Tor’.

«Tor! Tor! Det er en ravn her, som…»

«App-app-app, me­nig Ratatosk! Hvordan til­ta­ler vi en over­ord­net i Odins sol­da­ter?»

«Men det er jo ba­re oss to…»

«App-app-app!»

«Tor, sir, til­la­tel­se til å snak­ke?»

«Du har mitt øre, Ratatosk.»

«Jeg har ob­ser­vert en en­øyd ravn, sir. Og den vil… vil snak­ke med deg.

‘Tor’ svar­te ikke. Han var blitt kritt­hvit, og stir­ret bak ryg­gen på gut­ten. Den un­ge sol­da­ten snud­de seg. Der stod en eld­gam­mel mann, kledd i fil­ler. Han had­de ba­re ett øye.

«Georg von Rosen - Oden som vandringsman, 1886 » av Georg von Rosen.
«Georg von Rosen – Oden som vand­rings­man, 1886 (Odin, the Wanderer)» av Georg von Rosen – Appeared in the 1893 Swedish trans­la­tion of the Poetic Edda. Offentlig ei­en­dom.

Den en­øy­de sa:

«Eg råd gjev deg, Kulturkrigar,
råd du ta­ke,
til nyt­te om du er næm,
go­de om du gjev gaum:
gøy ikkje mot gjest,
som hund ved grind,
tak imot tren­gan­de mann.»

‘Tor’ og ‘Ratatosk’ stod som for­ste­net. «Det gjekk ikkje inn, nei», suk­ket den gam­le. «Då tek vi eitt til.»

«Vitlaus mann
va­ker all natti,
ten­kjer både opp og ut.
Han er trøytt og mod
når mor­go­nen kjem,
og alt er flo­kut som før.»

Så fløy den gam­le man­nen sin vei.

Putens

Jeg be­dri­ver neo­lo­gis­ming i ukens Morgenbladet:

Språket tren­ger et ord for den­ne for­men for fo­to­gra­fisk merke­vare­ka­pi­tal, som byg­ges via sjan­ge­ren midt mel­lom pa­pa­raz­zies­te­tikk og ten­årings­bla­de­nes asek­su­el­le por­no­gra­fi. La oss kal­le den «pu­tens».

Freias svarteliste som låt

Freias #detnære-kampanje gikk åt skogen, men noe av det beste som kom ut av det hele var svartelisten, en åpen liste med ord som er for stygge eller Freia-kritiske til å godkjennes. Det er rett og slett en guide til norske tabuer.

Det måtte jo spilles inn.

Så, uten noe mer visvas, I present to you: DJ Tor Rettz nye låt Olofpalmeolje, hentet fra det nye albumet Ny Norsk Ordbok. Dette er hele svartelista, mer enn tusen ord, så låten tar tjue minutter å spille av.

Last ned som mp3: Olofpalmeolje

Å, ja, det er noen stygge ord der.

Fornekter seg ikke

Fra av­de­lin­gen for «for­nek­ter seg ikke»:

Etter ryk­ter om penge­spill i for­bin­del­se med valg på ge­ne­ral­for­sam­ling til stu­dent­for­enin­gen ved Handelshøyskolen BI i Oslo (SBIO), har sty­ret i SBIO be­slut­tet å ut­set­te da­gens ge­ne­ral­for­sam­ling.

Utsatt ge­ne­ral­for­sam­ling | SBIO.

Verdens verdigste

Jeg bruk­te plas­sen i Morgenbladet til å få ut litt frust­ra­sjon over det kvasi­re­li­giø­se, pom­pø­se språ­ket Dignity Day bru­ker om seg selv. Det var dei­lig.

Vår ver­dig­het styr­kes når vi er­fa­rer at si­tua­sjo­nen vi le­ver i mu­lig­gjør valg som byg­ger på våre umis­te­li­ge ret­tig­he­ter til å re­spek­te­re vår selv­re­spek­te­ren­de in­tegri­tets selv­føl­te mu­lig­hets­rom.

via Verdens ver­digste | Morgenbladet.

Siste nytt fra mjøsfronten

Foto: Harlan Harris. Lisens: Creative Commons NC 2.0
Foto: Harlan Harris. Lisens: Creative Commons NC 2.0

Sammenlignet med den tun­ge mot­stan­den de rus­sis­ke styr­ke­ne møt­te un­der in­va­sjo­nen i Ukraina, har de sis­te uke­nes makt­over­ta­kel­se i Norge for­tont seg som en lek for Vladimir Putin.

Det var len­ge for­ven­tet at en in­va­sjon inn i et av Natos mest be­trod­de og tro­fas­te part­ne­re vil­le ut­lø­se et mot­an­grep fra USA. Retorikken es­ka­ler­te også gjen­nom he­le den inn­le­den­de fa­sen av in­va­sjo­nen.

– Vest-Finnmark er en rød strek i san­den. Krysser rus­ser­ne den, blir det balu­ba, ba­re vent, sa presse­tals­man­nen un­der den dag­li­ge presse­brie­fen.

Senere sam­me uke lot Obama seg fil­me på ta­ler­sto­len uten­for Det hvi­te hus.

– Hvis vi ser så mye som en rus­sisk tå sør for po­lar­sir­ke­len, Putin, kom­mer vi ald­ri på stats­be­søk igjen, er­klær­te Obama.

Men ver­dens­sam­fun­net for­stod at det var al­vor da Obama, på in­va­sjo­nens tien­de dag, lot ka­me­ra fil­me ta­len han holdt fra det ova­le kon­tor. Den ble til og med in­tro­du­sert med «my fel­low Americans».

– Russland har de facto kon­troll med Trondheim. Situasjonen er dypt al­vor­lig. Vi ber myn­dig­he­te­ne i Kreml om å be­sin­ne seg. Det in­ter­na­sjo­na­le sam­funn vil rea­ge­re skarpt og al­vor­lig over­for Russland. Det vil ikke kom­me på ta­le å ha Russland med i G8. Vi stop­per all im­port av rus­sisk ka­viar. Og vi har be­stemt oss for at whi­te rus­sian fra nå av he­ter whi­te free­dom.

Bak ny­hets­fa­sa­den kan imid­ler­tid av­slø­re at det fore­går et spill bak gal­le­ri­et i det in­ter­na­sjo­na­le di­plo­ma­ti­et. Barack Obama var al­le­re­de før in­va­sjo­nen i te­le­fo­nisk kon­takt med Erna Solberg, der han gjor­de det klart at Norge måt­te sto­le på sitt eget, stol­te in­va­sjons­for­svar. En sen­tralt plas­sert kil­de i uten­riks­de­par­te­men­tet fikk over­hø­re sam­ta­len.

– Han var på for­navn med meg… jeg me­ner Erna! ut­bry­ter kil­den, gle­des­strå­len­de.

– Men hva sa han?

– At det vil­le ta seg dår­lig ut om en mot­ta­ker av Nobels freds­pris skul­le sen­de sol­da­ter til ver­dens frem­ste freds­na­sjon.

De rus­sis­ke styr­ke­ne har imid­ler­tid stop­pet frem­ryk­kin­gen nord for Mjøsa. I en presse­mel­ding fra den rus­sis­ke nord­kom­man­do­en he­ter det at Russland det sis­te året har fått sterk re­spekt for den olym­pis­ke ånd, og føl­ge­lig ald­ri kun­ne fin­ne på å ri­si­ke­re øde­leg­gel­se av ku­lis­se­ne for the be­st win­ter olym­pics ever.

Vuggesang

Audun Lysbakken.
Audun Lysbakken.
LANGT NEDE: «Hei, du, der over sperre­gren­sa. Se hit!» Foto: SV

Du vet at du er langt ne­de på me­nings­må­lin­ge­ne når du tyr til føl­gen­de ar­gu­ment: Om du ikke stem­mer på meg, kan jeg kom­me til å mis­te plas­sen på Stortinget!

Vi bur­de vel hå­pe at vel­ger­ne for­stod nett­opp den­ne kon­se­kven­sen av å byt­te par­ti, men sist søn­dag fikk vi alt­så se SV fram­fø­re det­te ar­gu­men­tet på en egen krise­presse­kon­fe­ran­se.

indregard.no tror mel­din­gen ble fram­ført litt for di­rek­te. Vi har be­ty­de­lig mer tro på å dril­le bud­ska­pet inn gjen­nom un­der­be­visst­he­ten. Den per­fek­te me­to­den er der­for en natta­sang. Vi kan i dag pre­sen­te­re SVs nye mar­keds­fø­rings­stunt: en sub­li­mi­nal vogge­låt for eg­ne sym­pa­ti­sø­rer.

cooltext1147472723

 

 

Fikk du ikke med deg for­ri­ge ut­gi­vel­se fra «Partiparty 2013»? Her er den, Knut Arild Hareides bønn til Erna.

Trenger haik

Harald Eia har lyst ut 100 000 kro­ner til den som kan for­kla­re Bourdieus be­grep «ube­vis­st stra­te­gi». Det er ikke vans­ke­lig. Det hol­der å vi­se til Knut Arild Hareides stra­te­gi for årets valg­kamp. Til nå har han mar­kert seg mest ved å hai­ke med Erna – og de­le ut fly­ere for Høyre på vest­lands­ke ferge­kai­er.

Dermed har han også gjort seg for­tjent til å væ­re først ut i vår nye valg­kamp­se­rie: «indregard.no dis­ser parti­le­de­re mu­si­kal­sk», også kjent som PartiParty 2013.

cooltext1147472723