Middelmådig sjakk #2

I den­ne se­ri­en de­ler jeg mi­ne eg­ne ana­ly­set av mi­ne eg­ne, mid­del­må­di­ge par­ti­er med sjakk. For sli­ke som meg kan det væ­re mer lære­rikt å se på dø­de­li­ge men­nes­kers sjakk, enn den un­der­li­ge bal­let­ten vi kal­ler «stor­mes­ter­sjakk». Fordi jeg sann­syn­lig­vis over­ser man­ge vik­ti­ge ting, sjek­ker jeg etter­på ana­ly­sen min ved hjelp av en data­ma­skin. Se første inn­legg her.
Dette par­ti­et valg­te jeg ut for­di det er en god il­lust­ra­sjon av et par van­li­ge te­ma­er: pro­ble­met med å ha et lyst- el­ler mørkt felt-syndrom, og be­tyd­nin­gen av å plan­leg­ge trek­ke­ne slik at man får erob­ret åp­ne lin­jer.

Neste gang lo­ver jeg å vel­ge et par­ti jeg tap­te!

Datamaskinanalysen

Datamaskinen er, over­ras­ken­de nok, ikke så vel­dig kri­tisk til å ut­veks­le de lys­fel­te­de lø­per­ne. Det kan skyl­des at den ikke er satt på så vel­dig dyp ana­ly­se, og det er godt kjent at data­ma­ski­ner ikke skjøn­ner seg helt på åp­nin­ger.

h6 i trekk 14, som jeg spil­te pre­ven­tivt, var unød­ven­dig og ga fra meg den ob­jek­ti­ve le­del­sen. Dypt, dypt inn i stil­lin­gen, når jeg lar Stockfish reg­ne en­da dy­pe­re enn i ana­ly­sen un­der, fin­ner den li­ke­vel en gans­ke klar for­del. Sort bur­de kan­skje ut­vik­let of­fi­se­rer i ste­det, men h6 vir­ker som et for­nuf­tig men­nes­ke­lig trekk. Det kan væ­re at å spil­le noe an­net vil­le krevd en pre­si­sjon i det vi­dere spil­let som jeg ikke nød­ven­dig­vis had­de klart.

Stockfish me­ner at hvit har en ør­li­ten for­del etter 17. … Dc7, der jeg vur­der­te stil­lin­gen som litt bedre for sort grun­net dis­se lø­per­ne. Men med 18. b4 er Stockfish en­da stren­ge­re med hvit: Dette trek­ket ta­per en ver­di til­sva­ren­de to he­le bøn­der på di­rek­ten. Det stem­mer godt over­ens med min ana­ly­se.

Etter 23. Sd2, som jeg sat­te spørs­mål ved, er for­de­len tre he­le bøn­der.

Og 29. Dc2 er en helt av­gjø­ren­de tab­be. Det be­ste for­sva­ret er Sf3, som jeg også nevn­te.

Altså: Datamaskinen er enig med meg i alt an­net enn at den­ne va­ri­an­ten i ut­gangs­punk­tet gir sort en for­del. Jeg vel­ger å tro det skyl­des at det lil­le jeg vet om Caro-Kann er mer verd enn de tjue trek­ke­ne data­ma­ski­nen har reg­net per­fekt.

 

Legg gjerne igjen en kommentar!