Alle villspor leder til regjeringskvartalet

Noe har gått alvorlig galt for Regjeringens tiggeforbud.

Dette har skjedd: Regjeringen, ved justisdepartementet, har sendt ut en høring om tiggeforbud.1 Forbudet er en bestilling fra Stortinget, som konkluderte med at dette trengtes i behandlingen av to tidligere saker om tigging.2

Høringen drøfter seg frem til to alternativer: Enten å forby såkalt organisert tigging, eller å forby all tigging. Høringsutkastet lener seg kraftig i retning av sistnevnte, fordi det er vanskelig å avgrense organisert tigging på en treffsikker måte:

Under utarbeidelsen har departementet imidlertid merket seg at et slikt begrenset forbud vil være meget krevende for politiet å håndheve og lovgivers mål og intensjon med lovendringen vil være vanskelig å oppnå.

I tillegg ønsker departementet å straffe medvirkning til tigging, uavhengig av alternativ.

Onsdag slår saken ut i full blomst i mediene. Skal Inger på Bøler, som lar tiggere komme inn og vaske klær, spise litt mat og få litt kakao i kroppen, straffes? Skal Shirley Bottolfsen i Bodø, som har drevet systematiske hjelpetiltak for gatefugler, bøtelegges? Blir det forbudt å hjelpe folk i nød?

Høyres kommunikasjonsavdeling våkner. Onsdag klokken 14.35 publiseres en nyhetssak på hoyre.no. Tittelen erklærer at debatten om tiggeforbud «er på villspor». Peter Frølich, stortingsrepresentant for Høyre og, ifølge ham selv, saksordfører på saken når den når Stortinget, uttaler:

– Intensjonen med et tiggeforbud har hele tiden vært å ramme den systematiske tiggingen, og folkene bak denne.

I ingressen påpekes det at «det aldri fra Stortingets side har vært intensjonen å straffe omsorg og veldedighet overfor tiggerne».

Men altså: I høringsutkastet er ett av alternativene å straffe all tigging, ikke bare den organiserte og systematiske. Og det er i samme forslag foreslått å straffe medvirkning – til all tigging. «Villsporet» Frølich mener debatten har tatt, er å diskutere ett av to forslag fra regjeringen – attpåtil alternativet høringsnotatet ser ut til å anbefale. I praksis sier Frølich at departementet har utredet noe helt annet enn det som var Stortingets intensjon.

Her har Høyre, det største regjeringspartiet, i praksis avlyst å vedta det ene hovedalternativet i regjeringens høring, to dager etter at det ble offentlig. Det er høyst oppsiktsvekkende. Selv om det formelt sett er departementet som sender saker på høring, og deretter selvstendig utformer forslag som så oversendes Stortinget, er det i praksis selvsagt at Høyre har vært med i diskusjonen om høringsnotatet både i Regjeringen og på Stortinget, før det havner i mediene.

Dermed står vi igjen med to muligheter: Enten har Høyre fått kalde føtter etter å ha sett mottagelsen av forslaget, eller så har Frp‐​erne i Justisdepartementet kjørt et sololøp med denne høringen. Det er uklart hvilken av disse mulighetene som er verst for samarbeidsklimaet i regjeringen Solberg.

 

PS:

Kilde på at Frølich er saksordfører

Og på at det er riktig å tolke Høyres nyhetssak som avstandstagen fra Regjeringens ene forslag:

  1. Denne er datert 22. januar, mens mange medier viser til at den ble sendt ut mandag 2. februar. Det har ikke lyktes meg å avklare hvilken av disse som er riktig. []
  2. Om kommunenes adgang til å innføre meldeplikt i 2013, og kommunenes adgang til å innføre forbud i 2014. []