Losing a rook, winning a war

Dette trek­ket av Mikhail Tal vi­ser hva folk me­ner når de sier sjakk er vak­kert. Se på bret­tet. Svart har blitt ut­ford­ret av hvits litt uvan­li­ge åp­ning med 1. e4 c6 2. c4. Svart sat­ser på å blok­ke­re de to sen­tra­le bøn­de­ne til hvitt med lø­pe­ren, til­syne­la­ten­de trygt plas­sert på e6. Så, hva spil­ler Tal?

Tårn slår e6! Og vips, er svarts for­svar i rui­ner: En bonde for­svin­ner fra for­svars­rek­ka rundt kon­gen, og den hvi­te dia­go­na­len inn til g8 er vid­åpen. Resten av kam­pen mang­ler slett ikke fi­nes­ser og tak­tisk bril­jan­se, men kron­ju­ve­len er de­fi­ni­tivt 13. Rxe6. Det ser så galt ut, og er li­ke­vel så lo­gisk. Tal så nok nep­pe det nøy­ak­ti­ge spil­let 17 trekk for­over, men det er ikke po­en­get her: Han skjøn­te at den po­si­sjo­nel­le for­de­len og den ut­sat­te kon­gen kom­mer til å gi ham nok å spil­le på.

Legg gjerne igjen en kommentar!