Gjeld, igjen

Maren Næss Olsen skriver den store saken om boliggjeldsangsten i ukens Morgenbladet. Den anbefales varmt.

Det er en god anledning til å oppdatere plottet av boliggjeld per inntekt, som jeg har fulgt i tidligere bloggposter. Her ser vi altså hvor mye innenlandsk gjeld du og jeg og bedriftene har, relativt til to forskjellige mål på hvor mye vi tjener. Det ene er målt mot fastlands‐​bnp, brun linje. Den andre, blå linje, inkluderer inntektene fra oljesektoren. Grunnen til at det er vanlig å skille på disse, er at inntektene fra oljesektoren er midlertidige. Når oljen er tatt opp, er imidlertid gjelda like stor. Dataene slutter etter første kvartal 2014.

debt_ratios-2014-08-08

Vår samlede gjeld er altså 187 % av vår årlige fastlands‐​inntekt, og 143 % av inntektene om vi regner med oljen.

Ingen overraskende endringer: Vi følger kurven videre mot rekordnivåene, både sammenlignet med Norge i tidligere år og for verden. Boligkrakket og bankkrisen i 1990 fremstår som bagateller sammenlignet med dagens gjeldsgrad. Tendensen til et lite fall i gjeldsgraden, om vi ikke inkluderte oljeinntektene (den blå linjen), viste seg å være et blaff.

Tallene er fra SSB, og er henholdsvis tall for brutto nasjonalprodukt i løpende priser, uten sesongjustering, og tall for kredittindikatoren K2, publikums innenlandske gjeld. Disse siste tallene kommer per måned, og kvartalstallet er derfor et gjennomsnitt. BNP angis per kvartal. Det er vanligere å sammenligne med årsinntekter enn med kvartalsinntekter, så jeg slår sammen nasjonalproduktet for de siste fire måneder til en års‐​bnp, slik at bnp‐​tallet vi sammenligner gjelda med i første kvartal 2014 er summen av kvartalene 2–4 i 2013 pluss kvartal 1 i 2014.