Tatt i juks

Gudmund Hernes skriver på Morgenbladets bakside om de private skolene Kristin Clemet godkjente, en gros, etter valgnederlaget i 2005. De er alle sammen tatt i juks.

De fiffige og avanserte selskapsstrukturene skolene benytter for å omgå forbudet mot utbytte, kan ikke Clemet hevde å være ukjent med. Før friskoleloven ble innført, ble hun nemlig advart. Det vet jeg, for jeg skrev teksten selv. Elevorganisasjonen, som jeg da ledet, sendte en høringsuttalelse på friskoleloven den 20. februar 2004, der man blant annet kan lese dette:

Elevorganisasjonen er enig i prinsippet om at skolene ikke skal kunne ta ut avkastning og at det ikke skal være anledning til å ta inn skolepenger ut over 15 %. Samtidig finnes det mange muligheter til å tjene penger for private skolegründere. Utleie av bygninger, salg av skolebøker, salg av materiell og andre bigeskjefter knyttet til skolesamfunnet blir raskt en industri i seg selv. […] Elevorganisasjonen mener departementet er urealistiske når de antar at det vil være umulig å tjene penger på privat skoledrift med det foreslåtte regelverket.

Når daglig leder er gründeren og styret setter dennes lønn, er det bare av akademisk interesse om dette teknisk sett er utbytte. Når man kjøper bøker, leier lokaler og betaler avgift for «konseptet» av et moderselskap, eid av de samme aktørene som eier skolen, finnes det grunnleggende sett ingen målestokk for hva som er riktig betaling, og hva som er overskudd og dermed en indirekte form for utbytte.

Jeg er overrasket over hvor tøffe tilsynsmyndighetene har turt å være i spørsmålet om markedsmessig riktig pris for denne typen betalinger. Det blir spennende å følge sakene, dersom skolekonsernene utfordrer direktoratets rett til å skjønnsmessig bestemme riktig leie for daglige ledere, bøker, lokaler og skolekonsepter.

Uansett: Årsaken til at privatskolekonsernene vil inn i bransjen, er at de tror det vil finnes en slik skjønnsmargin, som skaper lønnsomhet. Da hjelper ikke allverdens kontrollmekanismer.

Så kan man selvsagt mene det er greit at folk tjener penger på å investere formuen sin i opplæring. Det som ikke er greit, er å snakke kritikerne etter munnen med «utbytteforbud», mens man hele tiden har vært gjort klar over at skillet mellom utbytte og driftsinntekter i nærstående selskaper er kunstig og umulig å definere presist.