Ti tips for å komme på trykk

Steg 0: ikke skriv for hånd. Foto: Creative Commons av nrdwfgg.
Steg 0: ikke skriv for hånd. Foto: Creative Commons av nrdwfgg.

Å komme på trykk med et debattinnlegg er en bra mulighet til profilering. Men det er ikke enkelt. De store avisene mottar mange innlegg, fristene er korte, og prioriteringene harde. Dessverre er det slik at de som kan kodene har lettere for å komme til. Men noen av kodene er det mulig å lære bort. Her får du ti tips.

Først må jeg innrømme to forhold. 1) Jeg har bare fire ukers erfaring i debattredigeringsbransjen, selv om jeg har noen år på baken i kronikkskribent‐​bransjen, både for meg selv og som hjelper for andre. 2) Den eneste grunnen til at jeg gir deg disse rådene, er at jeg vil lette mitt eget arbeid. Du må med andre ord ta denne informasjonen, som du fant via Google på en mystisk blogg, med en klype salt. Surprise, surprise.

Nå, til rådene:

1. Hold deg til tegngrensene. I motsetning til hva alle ser ut til å tro, er ikke tegngrensene rådgivende eller omtrentlige. Vi har nøyaktige layoutskisser. Vi foretrekker å ha plass til bilder. Vi syns det er kjedelig å kutte.1 Og du: tegngrensene i Norge angis med mellomrom.

Pro‐​tip: Ikke bare hold deg til tegngrensen, men skriv nøyaktig på den. Det imponerer debattredaktøren, og er det den minste hast i redaksjonen er det enklere å velge et innlegg som er ferdig enn et man må klippe i.

2. Skriv på innlegget til du synes det er perfekt. Deretter kutter du en tredel. Kutt ned på ordbruken. Vi bruker alle unødvendige, overflødige, smør‐​på‐​fleskske fyllord. Noen av dem smitter fra andre sjangre. Noen smitter fra muntlig språk. Således, jo, dermed, for, kanskje, omtrent, «kan man si» er gode eksempler på ord som kan kuttes. Andre har fyllsetninger og fyllavsnitt. Kutt, kutt, kutt.

Pro‐​tip: Debattinnlegg med malerisk, poetisk språk fungerer sjelden. Unntaket er veldig spesielle petit‐​aktige kronikker. Men du bør se på muligheter for å få språket til å flyte greit likevel. Setninger med fakta og meninger etter hverandre har en tendens til å være veldig stakkato. Prøv å forene argumentene i et felles bilde, bruk et oppspark i starten som du tar ned igjen i slutten, eller lignende. Det finnes litterære virkemidler som ikke er poesi.

3. Drep din indre byråkrat. Det er kanskje mer presist å skrive «enkeltindividene», men vi skriver om mennesker, folk, eller enda bedre: vi.

Pro‐​tip: Eksempler på hvordan dette gjøres godt, finner du på ExplainLikeI’mFive.

4. Men noe, og det fort. Du sender et innlegg til debattseksjonen. Ikke redegjør. Eller: Du må mene først. Deretter kan du få lov til å redegjøre for hvorfor du mener det. Alt for mange innlegg begynner med lange redegjørelser for innholdet i debattene de skal skrive seg inn i. Det er vanligvis ikke nødvendig, og i hvert fall ikke først i innlegget.

Ikke slik: «Mange har skrevet om debatten mellom A og B. A er som kjent opptatt av at X. Til det svarer gjerne B Y. Som vi kan se av dette.»

Men slik: «Y! A har hevdet at X, men tar feil. Årsaken er Z»2

Pro‐​tip: Du bør enten reagere mot en navngitt, konkret person, eller ha en person i tankene som du mener bør svare på innlegget ditt. Debattseksjonene er opptatt av debatten, og at selve Debatten om en sak skal foregå i deres medium. Det henter nemlig lesere: alle de som er opptatt av eller jobber med dette temaet  lese debatten her.

5. Dropp underoverskriftene. Du skriver en tekst på tre, fire eller kanskje sju tusen tegn. Om du føler at det trengs underoverskrifter, er ikke teksten din god nok. Strukturen skal være forståelig uten.

Pro‐​tip: Begynn avsnittene dine med interessante, betydningsfulle ord. Alt for mange avsnitt begynner med «det er» eller «vi mener», for ikke å snakke om konjunksjoner (og, eller, men, for). Meningsbærende substantiver fungerer som oppslagsord for leseren og gjør det lettere å komme inn i teksten etter små avbrudd (enn kollega i døra eller et barn som skal ha brødskive til frokosten). Gode inngangsord er bedre enn underoverskrifter. Mange medier uthever også inngangsord i tekstene, men ikke Morgenbladet, der jeg jobber nå.

6. Kutt ut passivform og upersonlig form. Ikke «man kunne se solformørkelsen», men «vi så solformørkelsen». Ikke «det kjøpes en million brukerdoser», men «oslofolk bruker en million doser». Ikke «dersom man nøler, dør man», men «nøler du, dør du». Upersonlige former er naturlige i akademisk språk, men skaper en avstand mellom skribent og leser. Hei, du der! Ikke gjør det.

Pro‐​tip: Dette er bare én form av mange som er «usexy» språkbruk. Sexy setninger er direkte, konfronterende, vågale, konkluderende. Usexy setninger føler seg frem, er usikre på seg selv og fylt av forbehold.

7. Slett deg selv. Med mindre innlegget ditt handler om deg («da jeg ble slått ned på gata»), trenger du ikke skrive deg selv inn. Det er alltid unødvendig å skrive «jeg mener», «så vidt jeg vet», «jeg er av den oppfatning at» og så videre. Vi leser et debattinnlegg du har skrevet. Vi skjønner at det er du som mener dette. Og dersom du får lyst å skrive «jeg tror» eller «jeg føler», er det på tide å bytte sjanger – til novelle.

Pro‐​tip: Husk at punkt 6 fortsatt gjelder. Å redigere bort «jeg» og erstatte det med «man», er meningsløst.

8. Ikke påkall deg autoritet. «Mange har ment at», «det er velkjent at», «som forskning viser»… Vær så snill. Vi lar oss ikke belære av noe abstrakt. For å si det sånn: Forskning viser at folk hater å lese sånne tekster. De vil mye heller vite hva du mener, hvorfor du tror noe er sant, og hvordan du argumenterer for det. Ikke bare at det er sånn. Unntaket er om du bevisst forsøker å lage åte til et troll, eks. «Gud eksisterer, det har jo fagfolk på feltet bevist forlengst».

Pro‐​tip: Det er ofte mulig å vise at du har autoriteter med deg uten å måte hevde det direkte. Tenk korte sitater og anekdoter, henvisninger til enkelt forståelige data og spørreundersøkelser.

9. Formatér teksten. Bruk tid på å finne mange, godt plasserte avsnittsskift. I aviser er det mange flere avsnitt enn i en bok. Hermetegn skrives slik på norsk: «», og bør vanligvis brukes sjeldnere enn du tror. La en du kjenner som mestrer språk godt lese gjennom.

Pro‐​tip: La innlegget ligge over natta, les det igjen på morgenen. Når jeg gjør sånt, syns jeg alltid at noen formuleringer fra i går var pretensiøs bullshit. Så kan jeg erstatte dem med litt mindre pretensiøs bullshit.

10. Aksepter redigeringsforslag. Dersom debattfolkene i en avis bruker tid på å foreslå omformuleringer og omstruktureringer, akseptér dem. Vi vet hva vi gjør, og redigerer vi teksten for deg, er det fordi vi virkelig tror den har potensial. Vi redigerer aldri for å ødelegge budskapet ditt, men alltid for å gjøre det mer tydelig og synlig.3

Pro‐​tip: La tittelen stå åpen, slik at debattredaksjonen kan finne på en tittel. Da blir den bittelitt mer spisset enn du er komfortabel med – nøyaktig det som skal til for at innlegget faktisk blir lest.

11. Bonus‐​tips! Innholdet betyr også noe. Ha gjerne noe interessant å si, og knytt innlegget til noe aktuelt.

  1. Dette er egentlig løgn. Vi liker å kutte. Da kan vi nemlig gjøre innlegget mer slik vi syns det burde være. []
  2. OK, ikke skriv innleggene bokstavelig talt slik. Men det skjønte du. []
  3. Dette gjelder ikke alle medier. []