Fire partier

Abid Raja. Foto: Venstre
Abid Raja. Foto: Venstre

Mange kommentatorer, deriblant Aslak Bonde og Magnus Takvam, har justert opp sannsynligheten for at vi får en firepartiregjering bestående av Frp, Høyre, Venstre og KrF. Det er mye klokt i det de sier. Spesielt viktig er det nok at så mye av valgkampen har blitt brukt til å love en ny regjering. Det må innfris, i velgernes øyne, med forhandlinger som oppleves reelle.

Det er likevel grunn til å minne om at avstanden er lang, ikke bare mellom KrF og Frp (slik Takvam nevner), men også mellom Venstre og Frp. I 2006 skrev Abid Raja disse ordene, under overskriften «Per Sandberg, en bleik, feit riking?»:

Vi kjenner Per Sandberg alle sammen; han er simpelthen belastet med svært fremmedfiendtlige holdninger.

At partiet er grumsete og setter grupper opp mot hverandre for politisk vinning er det ingen tvil om. Etter min mening er ryggraden til flere Frp‐​ere gjennomsyret av hat for innvandrere, utlendinger og flyktninger. De er ikke simple populister som formann Carl Ivar Hagen, noen er reinspikka gærne rasister. Det er på tide å kalle en spade for en spade.

Syv år er lenge i politikken, og i 2006 var ikke Raja folkevalgt. Men det var han i 2009, og da angrep han Høyre for å vurdere samarbeid med Frp:

Ifølge Raja er Høyre med på å legitimere Frps angrep mot innvandrere når partiet går inn for et regjeringssamarbeid med Siv Jensens parti.

- Frp fremstiller det som alle innvandrere er kriminelle snyltere. Det er en usann og farlig retorikk, og jeg er veldig overrasket over at Høyre kan trykke et slikt menneskesyn til sitt bryst, sier Raja.

Riktignok er Raja bare én mann, men det er ingen grunn til å tro at han ikke er representativ for venstrevelgere flest. Det er nesten ingen andre i politikken som opplever den partikulturelle og politiske avstanden til Frp som større enn venstrefolk.

Dette kan kanskje glattes over i en avtale som gir vern av Lofoten og Vesterålen og amnesti til asylbarna. Men det blir definitivt noen turbulente år i regjeringen, og ubehagelige kompromisser for Venstre.

Der SV begynte sin regjeringstid på over 10 prosent, begynner V med 4,7. Politikkens folkesykdom, kamelallergi, kan i dette tilfellet raskt ta livet av en medtatt pasient.