Ekstremt informativt

Alphaville av I K O. CC-BY-NC-SA
Alphaville av I K O. CC‐​BY‐​NC‐​SA

I mange år var han en betrodd kilde for overvåkingspolitiet. Han ble lovet jevnlige klapp på skuldrene og leksehjelp på universitetet. De trivelige overvåkingsagentene forsøkte sågar å flørte med hans mor. Men nå er det over.

- Det ble ikke som jeg tenkte meg. Jeg trodde det å være politityster var veien til berømmelse og rikdom. Det har jeg nemlig overhørt en yrkesdemonstrant hevde da jeg satt på nabobordet på Justisen klokka halv to en fredag, sier Roger, som har bedt om å få et tøft kodenavn til dette portrettintervjuet. Det fikk han heller ikke.

Overvåkingspolitiet pleier aldri å verken bekrefte eller avkrefte at en person jobber for dem. Ifølge PSTs ledelse skyldes dette at det vil kunne sabotere deres tilgang til nyttig informasjon. I denne saken har de imidlertid ingen motforestillinger mot å nevne navn.

- Roger, ja? Ja, han er innom her hele tiden. Du må gjerne skrive at han er vår informant. Og når vi er i gang, vil jeg tipse deg om flere av våre «viktige informanter»: I dag tipset elektrikeren min meg om at naboen kasta søppel i vår søppelkasse. Informative greier, sier en hemmelig kilde i PST.

Samtidig som Roger var agent for sikkerhetspolitiet, hadde han mange jern i den ekstreme ilden. Alt dette arbeidet var selvsagt kun for å tjene landet og politiet.

- Jeg starta en anarkistisk terrorgruppe, en islamistisk revolusjonsgarde, et forum for antimuslimsk hooliganisme og sporet tidligere nynazister inn på å snakke mer om våpen og drap igjen. Og hva er takken?

Roger brister i gråt. Det er mye å bære på. Hans organisasjoner har nesten alene sysselsatt alle etterforskingsressurser hos PST i et tiår. Men for slike som ham venter ingen fortjenstmedalje, bare beskjed om at PST nå vil prioritere annerledes.

- Jeg er forbanna. Nå skal jeg faen ta melde meg inn i en ekstrem bevegelse og mene det på ordentlig. Så skal snutefaen få se på skikkelig radikalisering!

[box type=«info» style=«rounded»]Bak Nyhetsfasaden er min spalte i Morgenbladet, og krysspostes på indregard.no. Denne spalten ble publisert 22. februar 2013. Dette er satire, så du trenger ikke hisse deg opp.[/box]