Ordnung

Ordnung muss sein

Thomas Moens gamle for­slag om en blogg­pla­kat har i disse dager blitt re­sir­ku­lert – av alle ste­der i Aftenposten. Stine Bjerkestrand, som «tid­vis» (etter eget ut­sagn) blog­ger, mener det er «på tide» å løfte denne de­bat­ten igjen. VamPus tar godt for seg den noe uti­dige to­nen i for­sla­get.

Bjerkestrand ar­gu­men­te­rer ikke sær­lig godt for hvor­for en slik pla­kat er øns­ke­lig, men ar­gu­men­te­rer hel­ler ut fra hvor­for det ikke gikk sist. Man var ikke mo­den for noe slikt da, men er kan­skje blitt det nå. Det er neppe et vel­dig hold­bart re­son­ne­ment. Argumentene mot blogg­pla­kat var i aller høy­este grad modne og gyl­dige den gang da, og for­blir det i dag.

I en kom­men­tar til VamPus’ inn­legg ut­dy­per Bjerkestrand for­må­let med for­sla­get på en bedre måte enn hele kro­nik­ken får til:

Grunnen til at jeg ikke øns­ker å gå rett på for­slag til hvor­dan man skal hånd­heve et regle­verk for blog­gere el­ler en blogg­pla­kat, er at jeg ikke har fore­slått ver­ken re­gel­verk el­ler blogg­pla­kat. Jeg mener deri­mot at vi ikke er fer­dige med dis­ku­sjo­nen om etiske di­lem­maer knyt­tet til blog­ging og om vi tren­ger et fel­les etisk ram­me­verk. … Det dreier seg blant an­net om om­tale av tredje­per­soner, fakta­sjekk og kilde­kri­tikk…
Så lenge det skjer etiske over­tramp i blog­ger, mener jeg dis­ku­sjo­nen er høyst legi­tim og ak­tu­ell.

Bjerkestrands idé ser ut til å være en pla­kat i form av en fri­vil­lig til­slut­ning til en «yrkes­etikk» for blog­gere. Både i kro­nikks form og i denne kom­men­ta­ren frem­står det litt an­ma­sende: det komme noe som fik­ser opp i alle disse uetiske ut­sag­nene! Det lig­ner et slags ord­n­ung muss sein-im­pe­ra­tiv, et tante­so­fi­isk sukk om at noen må ordne opp på dette in­ter­net­tet. Det er selv­sagt håp­løst naivt. VamPus vi­ser, på en klar­gjø­rende måte, at for­sla­get ikke lar seg rea­li­sere. Men jeg mener det er nød­ven­dig å gå et steg vi­dere: det er ikke nok at dette ikke vil kunne rea­li­se­res rent prak­tisk – det er hel­ler ikke øns­ke­lig.

Det er i ut­gangs­punk­tet noe vel­dig pus­sig over denne kon­struk­sjo­nen. Et re­gel­verk, på­ført av deg selv over deg selv, og hånd­he­vet av en selv? Det er ikke et re­gel­verk. Det er en etikk: et selv­på­lagt syn på hvor­dan du bør opp­tre. Men i pla­kat­for­ma­tet vil dette måtte ko­di­fi­se­res inn i skrift­lige prin­sip­per, og for at det skal ha noen form for nytte må det være en so­sial kost­nad ved å ikke følge dette ko­di­fi­serte re­gel­ver­ket. På et be­stemt tids­punkt i tid vil da et be­stemt ut­valg blog­gere fast­slå hva som er etisk blog­ging, hvorav en be­stemt gruppe med størst de­fi­ni­sjons­makt vil gi det hele sin form.

Da står vi over­for to mu­lig­he­ter: enten er re­gel­ver­ket så vagt at det ikke bin­der noen (og føl­ge­lig me­nings­løst), el­ler så vil det binde opp ad­fer­den til blog­gere ved at de ikke pub­li­se­rer det de øns­ker fordi den so­siale kost­na­den ved å bryte med Etisk Blogg-stempelet blir for stor. Det kan kan­skje for­sva­res, der­som man for­ut­set­ter at Etisk Blogg-reglene er Gode Ting™ alle er enige om. Et blog­gin­gens opp­lyste få­manns­velde.

Men all er­fa­ring med slike in­sti­tu­sjo­ner, der­som de mot for­mod­ning skulle oppnå den sta­tu­sen de tren­ger for å fun­gere, er at de mis­bru­kes. De blog­gerne med er­fa­ring, kon­troll og de­fi­ni­sjons­makt vil være i po­si­sjon til å for­tolke de (nød­ven­dig­vis) vage etiske reg­lene. Og før el­ler si­den vil det da opp­stå kon­flik­ter der spørs­må­let vil være om blog­ger B har brutt Plakaten. Det er for­så­vidt ikke noe pro­blem – bort­sett fra når det er den mar­kante blog­ger A med er­fa­ring, kon­troll og de­fi­ni­sjons­makt blog­ger B ville kri­ti­sere. Eller NGOen blog­ger A likte. Eller boka som ven­nen til blog­ger A ga ut. Eller par­tiet blog­ger A stemte på. Et ce­tera.

Og hva har vi da opp­nådd med en pla­kat? Hvis blog­ger A mener det er nød­ven­dig å på­peke etiske pro­ble­mer ved blog­gin­gen til blog­ger B, kan hun alle­rede i dag gjøre det uten en pla­kat til­stede. Med pla­ka­ten – gull­stan­dar­den – på plass, for­sky­ves ar­gu­men­ta­sjo­nen fra «opp­trådte B etisk» til «brøt B Plakaten». Det kan mis­bru­kes, og makt kor­rum­pe­rer. I til­legg kan jeg vel­dig vans­ke­lig se at en slik for­sky­ving ville være noen for­del for selve de­bat­ten, ikke minst fordi de aller fleste sa­kene vil ope­rere i et grense­land. Det er ikke innenfor-utenfor som er den in­ter­es­sante etiske de­bat­ten, men grå­so­nene, og fak­tisk også om virke­mid­lene lar seg for­svare av sa­kens inn­hold.

Jeg har, spe­si­elt i min tid­lige blog­gingi, helt sik­kert levert dår­lig fakta­sjek­ket in­for­ma­sjon om tredje­per­soner, og svakt kilde­be­lagte teks­ter. Heldigvis har mye av det blitt på­talt i kom­men­tar­felt og i andre blog­ger. Og hel­dig­vis re­sul­terte det ikke i at jeg ble fra­tatt Etisk Blogg-stempelet mitt av en mye mer er­fa­ren, de­fi­ne­rende stemme i blogg­sam­fun­net. For da hadde jeg nok ikke turt å blogge mer om kon­tro­ver­si­elle temaer i etiske grense­land. La meg slippe å måle nye blog­gere opp mot en etisk gull­stan­dard, og la hel­ler de tu­sen blomstre blomstre. Ugresset er like mye ugress selv om vi har en pla­kat med bil­der av de peneste bloms­tene.

Det som kunne vært in­ter­es­sant, hel­ler en en pla­kat­de­batt, er en blogg­sta­fett (som i gamle dager!) om nett­opp de etiske di­lem­ma­ene man selv har møtt på i sin blog­ging. Det ville være en vir­ke­lig hjelp for nye og gamle blog­gere, å se hvor­dan andre har tenkt, re­son­nert, pub­li­sert og for­kas­tet. Ikke fordi det lar seg ge­ne­ra­li­sere til enkle be­slut­nings­reg­ler vi kan trykke på en pla­kat, men fordi det læ­rer oss om hvor­dan tanke­pro­ses­sene rundt etikk fore­går, noe som kan gi en år­vå­ken­het over­for de samme pro­blem­stil­lin­gene når de opp­står. Kunne jeg ut­fordre deg til å be­gynne sta­fet­ten, Bjerkestrand?

Likte du denne? Da bør du lese disse.

Fotnoter

  1. Yeah, right, bare da… []

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

3 kommentarer til «Ordnung muss sein»

  1. I ut­gangs­punk­tet enig med deg, men også enig med Bjerkestrand i at de­bat­ten kan være nyt­tig.

    Altså: vi tren­ger ikke en pla­kat som auto­ma­tisk for­døm­mer alle som er uten­for den­nes de­fi­ni­sjo­ner, men vi kan de­fi­ni­tivt ha bruk for fag­lige vur­de­rin­ger av etik­ken her.

    Akkurat som ju­sen har sin Eckhoff og Boe, og per­son­ver­net har sine Bing, Schartum og Bygrave, kan blog­go­sfæ­ren ha be­hov for noe til­sva­rende. Altså en gjen­nom­ar­bei­det teori som trek­ker opp vel­be­grun­nede gren­ser, in­ter­es­ser og av­vei­nin­ger.

    Hvorfor? Å de­bat­tere etik­ken vil bli mer til­gjen­ge­lig for den gjengse enga­sjerte om det fin­nes en fel­les grunn­mur som ut­gangs­punkt. Om det fin­nes en teori å vise til. Så slip­per vi å be­gynne med de gamle gre­kerne hver eneste gang vi skal ar­gu­men­tere for at en uklar grense er tråk­ket over.

    Muligens vil det også føre til at flere kla­rer å peke på hva de mener er galt iste­den­for å pre­sen­tere ar­gu­men­ter av ty­pen: «her synes jeg du går for lang fordi jeg synes det».

  2. Jeg ser ikke bort fra at det fin­nes lit­te­ra­tur på om­rå­det jeg ikke kjen­ner til (sna­rer antar at det gjør det), men kunne noen tenke seg å ta en jobb med å lage en po­pu­lær­ver­sjon ut­for­met for blog­ging?

  3. Det er bra med de­batt, men de som le­ser og bi­drar til de­bat­ten, er kan­skje ikke den grup­pen blog­gere som bør nås. Med det mener jeg, at de som del­tar i denne de­bat­ten, ikke nød­ven­dig­vis gjør alt rik­tig, men de er alle­rede be­visst hva de skri­ver.
    Nå har ikke jeg vært så lenge på blogg, men hol­der det ikke med Norsk Lov, og el­lers van­lig folke­skikk?
    Bibbi

Legg gjerne igjen en kommentar!