39909

I got the remedy

I Prodigys klas­si­ker «Poison» er det en po­i­son, og en remedy – en «pul­sa­ting, rhyth­mical remedy». Jeg skal ikke lyve: selv om språ­ket i Motgift, boka jeg har re­di­gert, er godt, strek­ker jeg meg ikke helt til «pul­se­rende og ryt­misk». Men en aka­de­misk mot­gift er hel­ler ikke å for­akte. For å si­tere for­or­det:

«De tør ikke for­telle oss sann­he­ten!» Dette ut­tryk­ket er po­tent. Det fin­nes tider og ste­der der det ab­so­lutt har vært en rik­tig be­skri­velse av «makta». Men ut­tryk­ket kan også mis­bru­kes. Det kan an­ven­des som en uni­ver­sell for­kla­ring.

Nettopp slik er det den nye høyre­eks­tre­mis­men sel­ger inn sitt bud­skap. Høres det rart ut at dine po­li­tiske le­dere skal ha åp­net for mus­limsk masse­inn­vand­ring – uten at du er blitt spurt til råds? At norsk og vest-europeisk sam­funns­liv grad­vis til­pas­ses islamsk sharia-lovgivning – uten at jour­na­lis­ter, fors­kere el­ler op­po­si­sjo­nelle tar til mot­mæle? Vel, deres taus­het kan ha en enkel for­kla­ring. Kanskje er det er me­nin­gen at folk flest ikke skal vite. Kanskje har media, aka­de­mia og hele det po­li­tiske etab­lis­se­men­tet stuk­ket ho­dene sam­men mens du sov. Kanskje er de blitt enige om å legge de­bat­ten død.

For oss, og bi­drags­yterne i denne dug­na­den, har det vært av­gjø­rende å få frem at norske aka­de­mi­kere selv­sagt tør å for­telle sann­he­ten. At det fors­kes på svært mange em­ner også innen­for de saks­om­rå­dene Breivik og hans po­li­tiske kamp­fel­ler er opp­tatt av, og at denne forsk­nin­gen er åpen og nys­gjer­rig, ikke ideo­lo­gisk mo­ti­vert og dog­ma­tisk.

Boka er et for­søk på å vise at dette bil­det er feil. Norske aka­de­mi­kere har med stor nys­gjer­rig­het un­der­søkt mange av de så­kalte ta­bu­ene. Det har kul­mi­nert i 23 ar­tik­ler, kan­skje ikke pul­se­rende og ryt­misk, men logiske, krea­tiv, hardt­slå­ende, to the point, kunnskaps- og fak­ta­rik mot­gift. Motgift er en aka­de­misk dug­nad; de mange på­stan­dene blant det ytre høyre om islam, demo­grafi, fe­mi­nisme, of­fent­lig­het og fler­kul­tur som den nye høyre­eks­tre­mis­men kunne ikke få stå uimot­sagt.

Jeg vil også, i et få­fengt for­søk på å skjule stolt­het, la inn­holds­for­teg­nel­sen tale for seg:

Forord
Indregard/Wergeland/Wold: Svar på til­tale

Kontrajihadismen
Kap. 1 – Sigve Indregard og Øyvind Strømmen: Den nye høyre­eks­tre­mis­men
Kap. 2 – Øystein Sørensen: Bare en gal manns verk?

Islam
Kap. 3 – Knut S. Vikør: «Islam er ein po­li­tisk ideo­logi»
Kap. 4 – Oddbjørn Leirvik: «Islam er i krig med Vesten»
Kap. 5 – Cora Alexa Døving: «Norge sni­kis­la­mi­se­res»
Kap. 6 – Sindre Bangstad: «Muslimenes re­li­giøse ver­dier end­rer seg aldri»
Kap. 7 – Martin E. Sandbu: «Muslimer hol­der på mid­del­al­derske skik­ker»
Kap. 8 – Joakim Hammerlin: «De fleste ter­ro­ris­ter er mus­li­mer»

Demografi
Kap. 9 – Lars Gunnesdal: «Europa over­svøm­mes av mus­li­mer»
Kap. 10 – Olav Elgvin og Jon Rogstad: «Muslimer flyt­ter til Europa som et ledd i en demo­gra­fisk krig­fø­ring»
Kap. 11 – Guro Korsnes Kristensen: «Muslimer får mange barn»
Kap. 12 – Bengt Andersen: «Oslo gettoi­se­res»

Feminisme
Kap. 13 – Anne Hege Grung: «Islam er en kvinne­un­der­tryk­kende re­li­gion»
Kap. 14 – Cathrine Holst: «Feminismen har beredt grun­nen for en frem­ti­dig mus­limsk makt­over­ta­kelse»

Offentligheten
Kap. 15 – Berit Thorbjørnsrud: «Kulturrelativistene skju­ler sann­he­ten om mus­li­mene»
Kap. 16 – Elisabeth Eide: «Islamkritikerne kneb­les»
Kap. 17 – Paul Bjerke: «Vi hjerne­vas­kes av po­li­tisk kor­rekt­het»

Flerkultur
Kap. 18 – Erik Opsahl: «Norge har vært ho­mo­gent»
Kap. 19 – Katrine Fangen: «En inn­vand­rer kan aldri bli helt norsk»
Kap. 20 – Thomas Hylland Eriksen: «Norsk kul­tur blir ut­slet­tet»
Kap. 21 – Knut Aukrust og Dorte Skulstad: «Fredelig sam­ek­sis­tens med mus­li­mer er umu­lig»
Kap. 22 – Aage Borchgrevink: «Vesten for­rådte ser­berne»

Du bør lese denne boka. Du kan kjøpe den nå, hos Flamme.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

17 kommentarer til «I got the remedy»

  1. Artikkelen til Aukrust og Skulstad, er det nok en gang om al-Andalus fra deres side?

    Jeg må si at etter å ha lest det de tid­li­gere har skre­vet, for­står jeg ennå ikke grun­nen til at de vi­ser til et sam­funn ba­sert på gruppe­ret­tig­he­ter (med an­nen­klas­ses inn­byg­gere) som et lære­rikt ek­sem­pel for vår egen tid på vel­lyk­ket re­li­giøs sam­ek­sis­tens, uan­sett hvor pro­gres­sivt det kan ha vært for sin tid.

    Det er fint at de vil motsi grove for­dom­mer. Jeg vet bare ikke len­ger om gjen­stan­den for deres un­der­sø­kelse på noen måte er in­struk­tiv. Hva mener dere?

    1. Det er na­tur­lig­vis ingen som vil gjen­inn­føre sam­funns­sys­te­met i al-Andalus! Poenget er å mot­ar­gu­men­tere te­sen om at det er noe ved islam som gjør det umu­lig å oppnå fre­de­lig sam­ek­sis­tens. Og i til­legg er det et selv­sten­dig po­eng å kor­ri­gere det eks­tremt neg­a­tive bil­det som teg­nes i den islam­kri­tiske og kon­traji­ha­dis­tiske lit­te­ra­tu­ren.

      Det er noe ganske an­net enn å ar­gu­men­tere for at selve sam­funns­sys­te­met og de kon­krete løs­nin­gene de valgte har noe for seg i dag. Det opp­le­ver jeg vel hel­ler ikke at noen ar­gu­men­te­rer for.

    2. Hvis dette er re­pre­sen­ta­tivt for ni­vået på ar­gu­men­ta­sjo­nen er det ikke grunn til å ha sær­lig store for­vent­nin­ger.

      Å løfte frem Andalus som «be­vis» på hvor fint det er for andre grup­per å leve i sam­funn do­mi­nert av Islam, er som å si at svarte afri­ka­nere bør til­strebe mo­del­ler som lig­ner Sør-Afrika un­der Apartheid. Dette sam­fun­net var jo sta­bilt, re­la­tivt fre­de­lig (minst like fre­de­lig som Andalus) og hadde høy­ere øko­no­misk vekst enn res­ten av Afrika.

      Det hadde vært ve­sent­lig mer in­ter­es­sant om fors­kerne hadde gjort en ær­lig, em­pi­risk ba­sert stu­die av mi­no­ri­te­ters ret­tig­he­ter i ver­dens ca. 60 Islamske sta­ter. Inkludert ikke bare en stu­die av stat­lig re­pre­sjon, men også fol­ke­lige res­sen­ti­men­ter og for­føl­gel­ser av mi­no­ri­te­ter i disse lan­dene.

      Hvorfor har dere ikke gjort det Sigve?

    3. Hei,

      Som nevnt: al-Andalus-eksemplet er ikke med for å be­vise hvor fint det er å bo sam­men med islam. Det er tatt med for å kom­men­tere på­stan­den om at fre­de­lig sam­ek­sis­tens er umu­lig, samt for å di­rekte ar­gu­men­tere mot feil­in­for­ma­sjo­nen om al-Andalus i den høyre­eks­treme dis­kur­sen.

      al-Andalus var et delt sam­funn, og vi øns­ker ikke noe delt sam­funn. Men det går an å trekke frem ele­men­ter og frem­skritt fra sam­funn uten å skulle be­skyl­des for å ville gjen­inn­føre hele pakka. Jeg er for ek­sem­pel til­hen­ger av et kon­sti­tu­sjons­ba­sert retts­sam­funn, uten at noen av den grunn vil be­skylde meg for å ville inn­føre det bri­tiske ene­volds­sys­te­met fra Magna Cartas tid. Jeg er også til­hen­ger av stem­me­rett, men vil ikke gjen­inn­føre atensk sla­veri. Historisk kunn­skap gjør oss ikke til sla­ver av det vi stu­de­rer, og vi må kunne se al-Andalus også i et his­to­risk kom­pa­ra­tivt lys.

      Vi har ikke gjort en slik stu­die, men det er jo ab­so­lutt in­ter­es­sant. En av de me­to­diske ut­ford­rin­gene er at de så­kalt mus­limske lan­dene i stor grad lig­ger i et geo­gra­fisk clus­ter, der vel­dig mange andre va­ri­able (his­to­rie, geo­grafi, klima, etc.) ko­va­ri­e­rer uav­hen­gig av islam. De mus­limske lan­dene som lig­ger uten­for dette clus­te­ret (Tyrkia, Indonesia, regio­ner i India) ten­de­rer så vidt jeg vet også til å av­vike på mange ut­falls­va­ri­able.

      Men det er ikke sær­lig in­for­ma­tivt som ar­gu­ment mot en på­stand x å vise til at det hadde vært mer in­ter­es­sant å dis­ku­tere noe helt an­net.

    4. al-Andalus er et slå­ende ek­sem­pel fordi det un­der mau­rerne (mus­li­mene) var re­la­tivt li­be­ralt og med re­la­tiv fre­de­lig sam­ek­sis­tens, mens etter den så­kalte gjen­erob­rin­gen ved «de ka­tolske monar­ker» be­gynte un­der­tryk­kin­gen og tvangs­kon­ver­te­rin­gen både av jø­der og mus­li­mer. Den spanske in­kvi­si­sjo­nen ble opp­ret­tet sær­lig for dette for­må­let. De ka­tolske monar­ker er i alle­fall et dår­lig for­bilde.

    5. Hvem har vel idag de ka­tolske monar­kier fra denne peri­oden som for­bilde? Dette var eks­tremt re­pres­sive og in­to­le­rante sam­funn. Man set­ter lis­ten svært lavt om man er po­si­tiv til et­hvert sam­funn som med knapp mar­gin er bedre enn disse to­tal­ti­ære regi­mene ….. Dette er en av­spo­ring i for­hold til dagens de­bat­ter, som bør for­holde seg nøk­ternt til det som pre­ger dagens Islam (på godt og vondt)

    6. Du blan­der sam­men å stu­dere ele­men­ter og ideer i his­to­rien (idé­his­to­rie) med å ta hele sam­funn som idea­ler og fyr­tårn. Det er ikke noe enten-eller. Man kan be­undre ny­vin­nin­ger og ut­vik­lings­trekk i his­to­rien uten å måtte aksep­tere alle sam­ti­dens ideer.

    7. Du mis­for­står ho­ved­po­en­get mitt.

      Skal vi ha en rea­lis­tisk, fakta­ba­sert dis­ku­sjon knyt­tet til Islam, inn­vand­ring, de­mo­krati etc, bør den ta ut­gangs­punkt i dagens si­tua­sjon. Da er det på­fal­lende at dere unn­la­ter å ta opp si­tua­sjo­nen i de ca 60 mus­limske sta­tene som fin­nes p.t

      Ved å fo­ku­sere på Andalus av­spo­rer man i for­hold til dagens ut­ford­rin­ger. Det blir til dels et speil­bilde av kon­traji­ha­dis­te­nes se­lek­tive og for­vrengte fo­kus.

      Det frem­står som man unn­vi­ker å ta til dis­ku­sjon de re­elle og fak­tiske ut­ford­rin­gene vi har idag. Slilk sett har pro­sjek­tet ditt del­vis feilt alle­rede i de­fi­ni­sjo­nen av scope

    8. En kom­men­tar til Andalus og rele­van­sen av ide­his­to­rie.

      I dis­ku­sjo­nen om Islam og mo­der­ni­te­ten er det in­ter­es­sant å stu­dere Islamsk ide­his­to­rie. Men den vink­lin­gen Aukrust og Skulstad tid­li­gere har hatt, og for ek­sem­pel Sira Myhre hit­til har vist i pro­sjek­tet ”Saladdin” dagene, er pa­te­tisk. Enkelt sagt har man løf­tet frem Andalus som et uto­pia for nær­mest å si ”Se så flinke mus­li­mene er. På 11-1200 tal­let var de til og med flin­kere enn euro­pe­erne”

      Dette er en me­nings­løs øvelse. Men ide­his­to­riske drøf­tin­ger rundt Islam er vik­tige for å for­stå Islams pro­ble­mer med mo­der­ni­te­ten.

      Flere ledende mus­limske in­tel­lek­tu­elle (f.eks Abu Zayd og an Naim) har i ny­ere tid (uten sær­lig hell) for­søkt å dra frem fi­lo­so­fene Averroes , Avcienna og Mutazali tra­di­sjo­nen innen Islamsk teo­logi, for å mo­ti­vere til en Islamsk renne­sanse for å ta til­bake tra­di­sjo­nen for ra­sjo­na­li­tet og kri­tisk tenk­ning innen fi­lo­sofi og teo­logi som var levende i Islams blomst­rings­tid fra 800 – 1200 tal­let .

      I de første hundre­årene av sin eks­pan­sjon møtte Islam si­vi­li­sa­sjo­ner som på mange må­ter var over­legne innen viten­skap, tek­nikk, fi­lo­sofi m.m. Dette ledet til pro­duk­tive kul­tu­relle dy­na­mik­ker, hvor Islam ut­vik­let seg raskt innen viten­skap, tek­no­logi og fi­lo­sofi, in­spi­rert av gresk, ro­mersk, Iransk og kris­ten kul­tur. I peri­oden fra ca. 800 – 1200 var det be­ty­de­lige stri­dig­he­ter innen Islam mel­lom ra­sjo­na­li­tet (Averroes, Mutaziltene etc., sterkt in­spi­rert av gresk ra­sjo­na­lisme) og mer re­ak­sjo­nære tolk­nin­ger av Islam (for ek­sem­pel Ibn Hanbal, Al-Gazhakli, Ibn Taymiiyah). Den re­ak­sjo­nære for­nufts­fiend­lige ret­nin­gen gikk sei­rende ut, og har frem til våre dager do­mi­nert main­stream teo­logi. Idehistorisk er den of­fent­lige bren­nin­gen av Averroes ver­ker i Andalus et vik­tig vende­punkt. Det var en eks­pli­sitt mål­set­ting for de re­ak­sjo­nære Islamske teo­lo­gene å ut­slette en hver fi­lo­so­fisk og gresk inn­fly­telse og etab­lere et ”rent” Islam. Særlig i den sunni­mus­limske del av ver­den er disse fi­lo­so­fene og Mutazali teo­lo­gene fort­sett an­sett som fra­falne. Dette fikk for ek­sem­pel Abu Zayd merke da han søkte å in­tro­du­sere deres ideer i en mo­derne kon­tekst, og ble er­klært fra­fal­len av Al-Azhar uni­ver­si­tet, tvangs­skilt fra sin hus­tru, truet på livet og tvun­get i ek­sil til Nederland.

      Averroes, Avicenna etc. fikk ingen va­rig inn­fly­telse på Islamsk kul­tur og teo­logi, men ble tatt vare på i den kristne del av ver­den, og re­fe­re­res eks­pli­sitt til av flere av de ra­di­kale opp­lys­nings­fi­lo­so­fene på 1700 tal­let som kjem­pet frem ide­ene om men­neske­ret­tig­he­ter, de­mo­krati, yt­rings­fri­het m.m (for ek­sem­pel Pierre Bayle). Se f.eks Jonathan Israel sin ”Enligthement Contested” , ka­pit­tel 24 ”Rethinking Islam: Philiosophy and the Other” for en gjen­nom­gang av Andalus-filosofenes inn­fly­telse på euro­pe­isk teo­log og fi­lo­sofi.

      Problemet for mange av dem som løf­ter frem det uto­piske Andalus som et for­bilde, er at nett­opp de as­pek­ter ved Andalus fi­lo­sofi og kul­tur som er mest be­und­rings­ver­dige i dag an­ses som blas­fe­miske av main­stream og do­mi­nant Islamsk teo­logi (sær­lig Sunni Islam).

      Dersom man skal være kon­sis­tente så vil en be­kjen­nelse til Andalus fi­lo­sofi og ra­sjo­na­li­tet kreve krass kri­tikk av dagens re­ak­sjo­nære main­stream Islamske teo­logi. De samme som løf­ter frem Andalus er imid­ler­tid ty­pisk de første til å er­klære kri­tikk av dagens do­mi­ne­rende re­ak­sjo­nære Islam for ”isla­mo­fobi” . Dette er et ty­pisk ek­sem­pel på dår­lig, in­kon­sis­tent tenk­ning og et for­søk på ”eat the cake and have it”

  2. Er denne boka ret­tet mot andre in­tel­lek­tu­elle el­ler mot høyre­eks­treme kon­spi­ra­sjons­teo­re­ti­kere? Lurer på hvor mye disse kon­spi­ra­sjons­teo­re­ti­kerne egent­lig le­ser? Og hva de ten­ker om bø­kene? Lurer på om kan­skje det kan hjelpe mer å møte dem an­sikt til an­sikt og si til dem: Hva i all ver­den skulle jeg få ut av en sha­rialov?

    1. Jeg tror ikke denne ty­pen bø­ker er eg­net til å over­be­vise høyre­eks­tre­mis­tene, nei. Men kunn­skap og mot­fore­stil­lin­ger kan være et godt bolverk mot at enkelte av høyre­eks­tre­mis­te­nes på­stan­der fes­ter seg bre­dere deler av be­folk­nin­gen.

    2. Sannsynligheten for at en kon­traji­ha­dist pluk­ker opp denne boka i en bok­han­del er vel like stor som at jeg be­stil­ler bø­kene til Fjordman, Bawer og Bat Ye’or. Sannsynlighet på 0, med mindre jeg måtte (for ek­sem­pel fordi jeg hadde blitt in­vi­tert til å skrive i en kontra-kontra-jihadisisk bok)

  3. Det fin­nes en lengre bok­an­mel­delse av Aukrust og Skulstads Spansk Gullalder (som dan­net grunn­lag for deres ar­tik­kel) i Prosas nett­ut­gave:
    http://www.prosa.no/2012/hvilken-gullalder/

    Anmeldelsen be­kref­ter den fø­lelse av my­to­lo­gi­se­ring og språk­lig til­slø­ring som jeg selv, og kan­skje flere andre, har hatt av å lese Aukrust og Skulstads his­to­rie­skri­ving – el­ler hva mener dere? Holder deres his­to­rie­skri­ving mål?

Legg gjerne igjen en kommentar!