(C) BLD

Kontroll på kronestykkene

(C) BLD

Stopp pres­sen! Regjeringen har brukt 0,000015 pro­sent – en ti­tu­sen­dels pro­mille – av stats­bud­sjet­tet på å styrke fri­vil­lig ar­beid innen­for et for­mål alle er enige om for­tje­ner støtte. Men de fulgte ikke Arkivloven til punkt og prikke!

Tildelingen til Jenteforsvaret er ikke upro­ble­ma­tisk. Den er en tabbe. Det ek­sis­terte andre or­ga­ni­sa­sjo­ner som kunne ut­ført opp­ga­vene. Bergstø, Westhrin og Lysbakken burde na­tur­lig­vis gjort det en god by­rå­krat gjør i slike si­tua­sjo­ner: skri­ver en an­buds­kon­kur­ranse og ut­lys­ning som gjør at pen­gene hav­ner der du vil, fordi kri­tieri­ene for­mu­le­res rundt det for­må­let du øns­ker deg.

De burde gått på kurs hos Forsvarsdepartementet, som for få år si­den fer­dig­stilte sin skred­der­sydde an­buds­kon­kur­ranse for ame­ri­kanske – nei, sa jeg ame­ri­kanske? – nye ja­ger­fly. I ste­det gikk BLD-sekretærene snar­veien. Reglementet er brutt, re­sul­ta­tet ble rik­tig­nok det samme, men hel­vete bry­ter løs.

I vir­ke­lig­he­tes ver­den sen­des går det med mange ufor­melle te­le­fon­sam­ta­ler mel­lom po­li­tisk al­li­erte før po­li­tiske øns­ker blir til vir­ke­lig­het. De uru­ti­nerte sen­der visst også e-post. Hver eneste uke kjøpslår LO med Arbeiderpartiet om langt større, og mye vik­ti­gere, spørs­mål enn dette. Det samme skjer når NHO el­ler Huseiernes Landsforbund mø­ter Høyre. Hvis det BLD-trioen har gjort er po­li­tisk kor­rup­sjon, fore­går det langt mer ve­sent­lig po­li­tisk kor­rup­sjon i disse mø­tene.

Slike ak­ti­vi­te­ter kan være et pro­blem el­ler ikke, alt etter­som hvor­dan man ser på de­mo­krati. At ut­øvende makt inn­e­bæ­rer en mu­lig­het til å prio­ri­tere de for­må­lene man selv er opp­tatt av, uav­hen­gig av te­kno­kra­te­nes øns­ker, kan være en for­del. Når det sklir over i at alle fag­lige og sak­lige kri­te­rier må vike av hen­syn til po­pu­la­ri­tet blant visse vel­ger­grup­per – for ek­sem­pel hus­ei­ere – er det ska­de­lig po­li­tisk kor­rup­sjon. Men hånda i væ­ret alle de som tror selv­for­svars­støt­ten hand­let om å kapre vel­gere.

Det mest spe­si­elle med denne sa­ken er imid­ler­tid at det ikke er noen grunn til å tro at stor­men rundt Audun Lysbakken løyer. De som kan be­sørge at sa­ken leg­ges død, har ikke lyst. De som kan be­sørge at sa­ken hol­des i live, har alt å tjene på det. Og de er mange, mange flere.

SV står i rea­li­te­ten uten noe an­net alter­na­tiv enn å velge Audun Lysbakken på sitt lands­møte om to uker. Dernest er si­tua­sjo­nen slik at hvis Stoltenberg spar­ker ham fra re­gje­rin­gen, fal­ler tro­lig re­gje­rin­gen sam­men: det er nes­ten uten­ke­lig at le­de­ren av SV ikke sit­ter i re­gje­ring; og det er vans­ke­lig å se for seg at en el­ler an­nen ny kan­di­dat skal bli stats­råd over natta. I til­legg er det svært lite sann­syn­lig at en an­nen enn Lysbakken vil kunne vel­ges etter den pro­ses­sen SV har hatt. På top­pen av det hele er det ingen som fak­tisk vil vel­ges. Derfor kan ikke SV døyve stor­men ved å skvise ut Lysbakken.

Det unike ved sit­sen er hel­ler ikke Stoltenberg ikke har noen enkel vei ut. Ettersom det vil være et bane­sår for SV, kan ikke Stoltenberg sparke ham fra re­gje­rin­gen uten å nes­ten sik­kert tape val­get i 2013. Det hjel­per hel­ler ikke å ta light-versjonen: å presse ham til å gå av av per­son­lige grun­ner. Han kan bli nødt til å gjøre det li­ke­vel, hvis det duk­ker opp en fak­tisk al­vor­lig sak i disse da­gers kjøl­vann, men det er ingen­ting som tyder på det.

Lysbakken blir der­for sit­tende. Men Stoltenberg pas­ser på å holde ade­kvat av­stand: han vet at det er lite å vinne på å etab­lere for tung back­ing bak den ta­pende hes­ten. Stoltenberg fal­ler der­med, noe uven­tet, ned på den samme sida som res­ten: han vil aldri bruke sine mu­lig­he­ter til å få lagt sa­ken død.

Det be­tyr at op­po­si­sjo­nen på Stortinget plut­se­lig står foran en ide­ell sak. De har alt å tjene på å tvære den ut, og de kan bruke så sterke ord de vil, uten at po­si­sjo­nen sit­ter med noen kort på hån­den. Venstre, som van­lig­vis for­hol­der seg nokså ro­lig i slike «skan­da­ler», ser sin mu­lig­het. Plutselig snak­ker Trine Skei Grande om at Audun Lysbakken «har løyet», som en re­fe­ranse til dagens e-post-avsløring. Selv en nær­synt an­alfa­bet kan se at e-posten ikke be­visst har blitt holdt til­bake — den inn­e­hol­der, om noe, for­mil­dende om­sten­dig­he­ter.

Hvis SV kol­lap­ser, får Venstre mange av vel­gerne, og re­gje­rings­skif­tet de har øns­ket seg blir tro­lig en rea­li­tet. Er de rik­tig hel­dige, kom­mer de til og med på vip­pen. For Høyre og Fremskrittspartiet er sa­ken enda enk­lere.i Jo len­ger de hol­der liv i sa­ken, jo verre er det for re­gje­rin­gen.

Timingen er altså nær­mest uvir­ke­lig dår­lig for SV. De har ikke noe an­net valg enn å stå ved sin mann, i en storm som ingen vil kunne løye. Noen har fore­slått at de skal ofre stats­sek­re­tær Kirsti Bergstø, men det vil gjøre vondt verre. Det kon­sti­tu­sjo­nelle an­sva­ret lig­ger hos stats­rå­den. Mener han sa­ken er så al­vor­lig at stats­sek­re­tæ­ren må gå, sier han også at sa­ken er så al­vor­lig at han selv bør gå.

Skulle Lysbakken gå, mot min logikk, er SVs eneste håp å velge Inga Marte Thorkildsen som le­der. Hun er tro­lig den som på kor­test tid kan gjø­res til stats­råd, og hun har også til­strek­ke­lig ap­pell til å berge par­tiet fra full kol­laps. Heikki Holmås er uak­tu­ell, fordi man enkelt og greit ikke kan lede et parti hvis man opp­fat­tes som han som fikk job­ben fordi den egent­lige le­de­ren trakk seg.

Men som alle­rede sagt, det kom­mer ikke til å skje. Det fin­nes ingen tun­nel ut av rampe­ly­set og ingen lys i en­den av tun­ne­len. Stormen vil fort­sette, til opp­merk­som­he­ten dør ut. Dermed har vi sik­ret god orden på alle mikro-mikro-mikro-promillene av stats­bud­sjet­tet, i til­legg til at vi fra før har full kon­troll på po­li­ti­ker­nes sex­liv, stab­bur og smyk­ker. Det er na­tur­lig­vis det vik­tigste i po­li­tik­ken. Ikke å ha vi­sjo­ner, ideer, mål el­ler øns­ker. Husk det, alle dere som vur­de­rer å enga­sjere dere.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

Fotnoter

  1. Det eneste som kan­skje hol­der Høyre igjen, er vel deres egne er­fa­rin­ger med hver­da­gen som stats­råd, el­ler for den saks skyld by­råd. Legg merke til at f.eks. Kristin Clemet, som har er­fa­rin­gen men ikke er un­der­lagt par­ti­ets åk, har en langt mer mo­de­rat frem­stil­ling av selve sa­ken. Bondevik II-regjeringen så jo også en høyre­mi­nis­ter som fak­tisk beri­ket seg selv med mid­da­ger, pia­noer og det mer til en sum som, ifølge enkelte bereg­nings­me­to­der, min­ner om be­lø­pet Jenteforsvaret fikk. Og ifølge ham selv dreide det seg om et mindre be­løp, det bør vel nev­nes. []

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

9 kommentarer til «Kontroll på kronestykkene»

  1. Promille el­ler ikke pro­mille, Lysbakken har mis­brukt sitt em­bete til for­del for eget parti. Det er prin­sip­pi­elt me­get al­vor­lig.

    1. Herifra så ser dette jente­for­sva­ret ut som noe Lysbakken ville brukt pen­ger på uten at SU-erne hadde stått bak, også. Det ser bare vel­dig ty­pisk ham og hans idea­ler ut.

    2. Ja det kan hende. Men po­en­get med åpne, ryd­dige pro­ses­ser er at det ikke skal ska­pes tvil. Det hand­ler altså ikke om gode og dår­lige sa­ker, el­ler gode og dår­lige intensjoner/idealer.

    3. Det hand­ler om det også, fordi kjer­nen i be­gre­pet «kor­rup­sjon», som enkelte så fri­mo­dig slen­ger rundt seg, er in­ten­sjo­nell. All re­gel­stri­dig ut­be­ta­ling er ikke kor­rup­sjon.

    4. I dette til­fel­let ser det ut til at ut­be­ta­lin­gene langt på vei er til for­del for eget parti. Da er det til for­veks­ling lik kor­rup­sjon.

  2. «Selv en nær­synt an­alfa­bet kan se at e-posten ikke be­visst har blitt holdt til­bake — den inn­e­hol­der, om noe, for­mil­dende om­sten­dig­he­ter.»

    Jeg vet ikke om jeg uten vi­dere vil un­der­skrive på dette – men så har jeg rik­tig­nok også -2,8 nær­synt­het på begge øyne.
    Men OK, hvis vi antar at denne epos­ten styr­ker Lysbakkens sak – kan du for­klare meg hvor nær­synt an­alfa­be­tisk man tren­ger å være for å ikke klare å finne en så rele­vant epost sendt fra Henriette til Mali (med kopi til Line tvers over gan­gen), når man ALLEREDE kjen­ner til en epost med SAMME subject-linje som ble sendt fra Mali til Henriette TIDLIGERE SAMME DAG?

    Jeg er til­bøye­lig til å være enig i at BLD neppe har holdt epos­ten til­bake be­visst, men det vit­ner jo om en ganske be­ty­de­lig in­kom­pe­tanse når man over­ser en så rele­vant epost selv etter å ha gravd i inn­kas­ser og søkt i ut­bok­ser og snudd samt­lige stei­ner opp­til flere gan­ger for å vise pres­sen at man har lagt frem alt, ab­so­lutt alt, og enda litt mer enn alt.

    «Heikki Holmås er uak­tu­ell, fordi man enkelt og greit ikke kan lede et parti hvis man opp­fat­tes som han som fikk job­ben fordi den egent­lige le­de­ren trakk seg.»

    Dette i mot­set­ning til Thorkildsen som…får job­ben fordi den egent­lige le­de­ren trakk seg???

    1. a) E-posten: Kompetanse på sø­king i e-post er hel­dig­vis ikke et kri­te­rium for å bli stats­sek­re­tær. Det er na­tur­lig­vis en sløv feil å pres­tere, men «løyet»? Give me a break.

      b) Thorkildsen var ikke kan­di­dat. Hadde hun vært kan­di­dat til le­der­ver­vet, er det ikke uri­me­lig å tenke seg at hun hadde blitt inn­stilt. Derfor ville ikke hun frem­stå som en le­der som fikk trøste­pre­mie, men som en le­der som tok an­svar i en vans­ke­lig tid for par­tiet.

Legg gjerne igjen en kommentar!