Samfunnsoppdraget

Bak nyhetsfasaden, Morgenbladet, 18. november 2011.

Mange av de pårørende og overlevende var på forhånd bekymret for at fengslingsmøtet mandag kunne utarte seg til et sirkus og en talerstol for terroristen. Bak nyhetsfasaden er kjent med at dette dilemmaet ble tatt svært alvorlig, også av de tabloide nyhetsredaksjonene.

For å virkelig vise hvor hensynsfull en tabloidavis kan være, sendte Verdens Gang fire reportere for å skrive en artikkel om hvordan de øvrige åtte reporterne og kommentatorene opplevde dette dilemmaet i rettssalen. Takket være denne årvåkne journalistiske metoden fikk de pårørende og overlevende ikke bare anledning til å studere hvordan Breivik dro opp jakkeermene for å vise frem mansjettene, men kunne også lese ytterligere en artikkel om hva reporterne følte mens Breivik dro opp jakkeermene for å vise frem mansjettene.

Om det skulle oppstå tvil om denne dekningen var av avgjørende betydning for rettsstaten, lot avisene artiklene bli rammet inn av sine egne kommentatorer. Disse kunne fortelle hvor klokt det var at rettssalen var åpen, slik at mediene kunne gjøre sine meget viktige oppgaver overfor Samfunnsoppdraget. Det er slik en moderne rettsstat skaper de verdige rammene som gjør at det hele ikke utarter til et sirkus.

Samfunnet, på sin side, ser derimot ut til å være noe overrasket over at det har gitt et oppdrag om å rapportere om reportere som rapporterer om mansjetter. En talsperson for Samfunnet hevdet at fengslingsmøtet «ikke hadde særlig stor nyhetsverdi, i og med at den rettslige vurderingen om behovet for videre varetektsfengsling var mindre omstridt enn en gjennomsnittlig værmelding. For Sahara‐​området.»

Dagsnytt Atten‐​redaksjonen hadde egentlig planlagt å gi Harald Stanghelle fri denne kvelden, for første gang på mange måneder, men med denne uttalelsen fra Samfunnet ble det atter en gang nødvendig å invitere Stanghelle for å resitere sine egne høytidelige formuleringer av den nære sammenhengen mellom et anstendig, sivilt samfunn og en uanstendig, grafsende, sensasjonalistisk journalistikk.

Og dermed kunne nasjonen atter igjen samles bak de kloke ordene som ble sagt, eller i det minste kommunisert mellom linjene, under rosemarsjen 24. juli:

Vi må aldri slutte å løse etiske og moralske dilemmaer ved å henvise til abstrakte prinsipper som i praksis impliserer at vi alltid reduserer viktige spørsmål til kommers og/​eller underholdning. Da vinner terroristen.