Hellas: Vulkan eller tsunami

windsurfing
Creative Commons License photo credit: esther**

Det kan virke litt utakknemlig at den greske regjeringen nå, etter å ha fått en redningspakke som inkluderer 50 % kutt i statsgjelda, velger å kaste pakken til løvene ved å holde folkeavstemning.

Folket kommer til å forkaste pakken. Det skyldes at den inkluderer kraftige begrensninger på Hellas› pengebruk, ikke minst gjennom kutt i offentlige lønninger, pensjoner og støtteordninger. Men det er bare et halvt svar. At behandlingen svir betyr ikke at du velger sykdommen. Og er ikke alternativet mye verre? Hvordan kan de greske politikerne våge dette?

Svaret på det første spørsmålet er nei. Alternativet for Hellas er definitivt ikke verre. Årsaken er enkel: EU‐​ministrene har gjentatt til det kjedsommelige at de vil gjøre alt for å berge euroen og forhindre finanskaos i sine egne land. Forpliktelsene er så sterke, og det medfølgende prestisjetapet ved en kollaps så stort, at Hellas kan føle seg nokså trygge: blir denne avtalen forkastet, kommer en bedre avtale på bordet.

Alternativet for Italia, Spania, Tyskland og Frankrike er nemlig verre. La oss si at de tar den moralsk‐​etiske high ground og straffer Hellas for å kaste den gode avtalen de foreslo. Hva vil da skje? De kan la Hellas seile sin egen sjø, med den samme, gigantiske statsgjelden de umulig kan betale. Statsgjelden de umulig kan betale til bankene og statene i Europa. Lar de Hellas seile, ender det altså med en forrykende konkurs i løpet av uker. Renta på statsobligasjoner vil fyke i været, og hele problemet er jo at Hellas allerede ikke kan håndtere denne gjelda.

En slik ukontrollert konkurs vil skape en tsunami over europeiske banker, og i neste omgang nye land som forsvinner under vannflata. Mens den forrige finanskrisa kom i en tid der landene tross alt hadde ganske stort finansielt spillerom, er det nå nesten tomt i statskassene over hele Europa. Italia er bare ett eksempel på land som vil gå under i bølge to av en totalkonkurs i Hellas. Det i sin tur vil skape en bølge tre, og selv om Tyskland og Frankrike neppe vil misligholde gjeld, kan de regne med et tiår med resesjon eller null vekst.

Og da har vi ikke berørt konsekvensene for euroen, som er et prestisjeprosjekt det per nå virker utenkelig at europolitikerne skal forlate med viten og vilje.

Til sammen betyr dette at grekerne trolig kan forhandle seg opp til 70, 80 – kanskje 100 – prosent kutt av statsgjelda. Det vil stadig være billigere for verden enn å la dem gå under.

Dermed kan grekerne fortsette svartperspillet. De vet at utlendingenes tøffe ord aldri kommer til å bli realitet. Hellas danser på vulkanen – men kreditorene står nærmest krateret.