We can’t handle the truth

I dag vil jeg minne om at Politiets Sikkerhetstjeneste, som vi til­de­ler ut­vi­dede full­mak­ter ba­sert på en sær­lig til­lit, mener at dette er et godt, ju­ri­disk ar­gu­ment:

Dersom man skulle åpne for at straffe­sa­ker skulle prø­ves i mediene står man i al­vor­lig fare for at vik­tige hen­syn og retts­sik­ker­hets­prin­sip­per som ek­sem­pel­vis kon­tra­dik­sjon ikke blir iva­re­tatt. Å legge til rette for at straffe­sa­ker skal kunne prø­ves i mediene etter at de er retts­kraf­tig av­gjort, vil også kunne un­der­grave til­li­ten til dom­sto­len.

Med «prø­ves i mediene» mener PST at mediene be­dri­ver grav­ende jour­na­lis­tikk og går gjen­nom be­vis i etter­kant at sa­ken er fer­dig. Bakgrunnen er spørs­må­let om lyd­opp­ta­kene fra Treholt-saken skal ut­le­ve­res.

Legg merke til hvor­dan dette ar­gu­men­tet er bygd opp. Det er en ar­gu­men­ta­sjons­form vi kan kalle «Diktatorens Ansvarsforskyving»: Hvis jeg gjør noe galt, kan vi be­skylde de som av­slø­rer mine feil for kon­se­kven­sene av å de­sta­bi­li­sere meg som dik­ta­tor. Hvis dom­sto­lene blir etter­prøvd, kan det «un­der­grave til­li­ten til dom­sto­len». Implisitt: dom­sto­lene gjør feil, og det er det best å skjule.

PST har også valgt å bruke det noe mer­ke­lige be­gre­pet «prøve» om å gjen­nomgå sa­ker i mediene. Det er selv­sagt et pro­blem der­som mediene skal rent fak­tisk dømme i sa­ker. Da vil vi jo ri­si­kere, som PST sier, at retts­stats­prin­sip­per ikke blir iva­re­tatt. Men det er vel ingen som ar­gu­men­te­rer for dette? Igjen er det en klas­sisk re­to­risk kon­struk­sjon: du la­ger deg en meta­for for x, og der­et­ter be­hand­ler du an­grep på x som om det var meta­fo­ren.i

Det er ikke lite be­kym­rings­ver­dig at disse men­nes­kene, som vi sto­ler nok på til å for­late van­lige retts­sik­ker­hets­ga­ran­tier, to­talt mang­ler for­stå­else for at retts­sta­ten er noe mer enn retts­sa­len, po­li­tiet og på­tale­mak­ten.

Fotnoter

  1. Preben Z. Møller gjorde denne fei­len da han skulle for­klare hvor­for hans ver­sjon av de­struk­tiv mas­ku­li­ni­tet var noe an­net enn andre kjipe mas­ku­li­ni­te­ter. []

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

2 kommentarer til «We can’t handle the truth»

  1. Meget tref­fende, nok en gang, Indregard: Ja, for hva er det PST sier her? De sier at det er far­lig å le mediene kikke myn­dig­he­tene i kor­tene. Dette er en auto­ri­tær mu­li­gens to­ta­li­tær logikk.

    Det min­ner meg for­res­ten om bumerang-sakene i Bergen: Domstolene måtte legge po­li­ti­ets for­kla­ring til grunn el­lers ville man un­der­grave til­li­ten til po­li­tiet. Alle som vit­net mot po­li­tiet og i strid med po­liti­men­ne­nes egen for­kla­ring, for­klarte seg da per de­fi­ni­sjon falskt, i ret­ten. Ergo måtte de døm­mes og straf­fes for falsk for­kla­ring. Jeg har en be­klem­mende fø­lelse av at dom­me­ren selv ikke for­sto hva han vik­let seg inn i.

Legg gjerne igjen en kommentar!