Høyres skoleideer

Høyre avholdt pressekonferanse om skolepolitikk i dag. Her er mine kommentarer:

Fryktbeskrivelsen: Vi må være høyt på Pisa for å være rike i fremtiden

Til grunn for veldig mye av politikken på skole ligger ideen om at norske arbeidere må konkurrere på kunnskap i fremtiden, og underliggende det igjen finnes ideen om at produktiviteten i norsk arbeidsliv i stor grad skyldes høyt utdanna folk. Det er en litt farlig forenkling. Produktiviteten er for det første et produkt av mange faktorer, men viktigst er trolig produktiviteteten på arbeidskraften, kapitalen i bedriftene og rammebetingelser, infrastruktur ol.

Når norsk produktivitet er veldig høy, er det ikke først og fremst på grunn av at vi er så høyt utdannet. Produktivitet er bare definert som det vi produserer delt på hvor mange som har produsert det. De små forskjellene mellom folks lønninger og kompetansenivåer er trolig like viktig, både fordi det reduserer kostnaden ved høyt utdanna arbeidskraft, men også fordi den sammenpressa lønnsstrukturen kombinert med andre forutsetninger gir noen heldige stimuli til bedriftene hva angår oppbygging av kompetanse hos alle i bedriftene, og bygge opp ansvarlige arbeidstakere som tenker bredere enn å bare utføre oppgaven de er satt til.

Følgelig: Det er ikke slik at hvis Norge ligger midt på treet i Pisa vil vi falle bak resten av verden i produktivitet. OG: Dersom vi forsøker å klatre i absolutt snittnivå i kompetanse ved å øke forskjellene eller stimulere konkurranse i arbeidslivet ved å løsne opp i strukturene nevnt i forrige avsnitt, kan vi faktisk gjøre oss selv en produktivitetsmessig bjørnetjeneste. Litt forenkla ender vi opp med veldig godt utdanna og kompetente ledere, som dessverre må bruke all sin tid på å gjete saueflokken av tidligere skoletapere rundt i stedet for å produsere noe.

«Alt avhenger av læreren»

Det er alltid gøy med foredrag som begynner med å fortelle at alle resultater kan forklares av elevenes hjemmebakgrunn, og deretter sier at læreren er den viktigste faktoren for elevenes resultater. Pick one. Men OK; jeg skjønner poenget. I dårlige skoler forsterkes forskjellene, men i Høyres skole er det motsatt.

Problemet for Høyre er jo at tiltakene deres virker i motsatt retning. Høyres primære skolepolitikk: individuell lønnsfastsettelse, offentliggjøring av tester og frie skolevalg fordeler de beste lærerne over til de elevene som trenger det minst.

Og da er det faktisk, ærlig talt, en dråpe i havet å snakke om utdanning av lærere. Det er ikke der trykket kan settes inn. Vi mangler så utrolig mange lærere de neste årene at vi blir pukka nødt til å ansette nær sagt alle. Hvis man vil bruke lærere til å jevne ut forskjellene i skolen, handler det om å styre gode lærere til fattige, svake elever, noe som altså går i stikk motsatt retning av markedslogikken Høyre legger til grunn.

Videre er det interessant at Høyre trekker frem Finland som et eksempel på hvordan man får bedre lærerkrefter. Finland har ikke formelle minstekrav til å komme inn på lærerutdanningen, men det er et trangt nåløye å bli masterutdanna lærer (noe slett ikke alle lærerne i Finland er!), og det er i tillegg sterke krav til personlig egnethet. Det er noe litt annet enn å kreve 4 i norsk og matematikk for å komme inn.

Målene Høyre setter opp er også rent flesk. Det er ingen tiltak. Bare «Lærerne rekrutteres blant de 25 % beste elevene fra videregående skole» og lignende. Det kommer ikke til å skje før lønna økes med 50 %. Ingen er uenige i at en massivt bedre lærerstand ville gi en bedre skole. Det er bare ikke slik at noen har vært villig til å prioritere de lønnsmidlene som må til for å effektuere konsekvensen av dette.

Og ærlig talt: Den mekanismen som Høyre tror på der flere flinkiser søker hvis man setter høyere formelle krav er jo helt absurd. Selv om det skulle finnes en bitte liten effekt à la dette er det vel nesten sikkert at man samtidig sørger for å ta bort flere flinke lærere som tilfeldigvis fikk 3 i matematikk.

Vunnet debatten

Erna Solberg gjentok mange ganger at Høyre har vunnet kampen om skolen; om kunnskapsbegrepet og om «reformene». Det er langt på vei en riktig analyse. Problemet er at det kan se ut som om det konkrete innholdet i reformene og hva som undervises er litt viktigere enn kampen om kunnskapsbegrepet.

Det er også et annet, mer dystert perspektiv. Drilling av basiskompetanse, nasjonale prøver, ledelsesfokus, målstyring, individuelle lønnstillegg og offentliggjøring: dette er tiltak som hovedtyngden av lærere ikke stiller seg bak. Det kommer stadig rapporter fra skolene om at rekrutteringen svikter og lærere gir opp.

Høyre har vunnet kampen for å forflate og forenkle kunnskapsbegrepet ned til basiskompetanse målt på Pisa. Det har bidratt til «fokus», men kan til syvende og sist resultere i at det blir vanskeligere å rekruttere fabrikkarbeiderne i fabrikkskolen.

Så mens Høyre vant begrepskampen, er det veldig vanskelig å se at tiltakene deres (i den grad de hadde noen) vil ha noen som helst effekt. Selv om du er enig med Høyre om viktigheten av skole og lærere, ser det for meg ut til å være liten grunn til å tro på at politikken deres vil forbedre skolen.