Et tu, Aftenposten!

Aftenposten pres­te­rer i dag å kjø­re opp to sa­ker ba­sert på man­gel­full sta­tis­tisk kom­pe­tan­se.

Sak 1: Pappapermgate

Kasus 1 er he­le for­si­da de­res, og den har blitt si­tert opp og ned og i men­te he­le mor­ge­nen. Det hand­ler om en stu­die fra SSB som i føl­ge he­le for­si­da til Aftenposten sier at pappa­perm:

  • Gjør at kvin­ner job­ber mindre
  • Bidrar ikke til like­lønn
  • Endrer ikke rol­le­ne hjem­me

Studien er of­fent­lig til­gjen­ge­lig og sier… ikke det der. Men først litt om stu­dien. Det fors­ker­ne har gjort, er å se på for­skjel­li­ge ef­fek­ter på bar­na født i 1993 og fa­mi­lie­ne de­res. I 1993 ble nem­lig fedre­kvo­ten inn­ført, med fire uker. Det er ikke sett på barn født se­ne­re, det er ikke sett om opp­trap­ping av fedre­kvo­ten har hatt an­nen ef­fekt, og det er ikke sett på mu­lig­he­ten for lang­sik­ti­ge end­rin­ger i struk­tu­ren på ar­beids­mar­ke­det.

Hvis den­ne stu­dien had­de vist noen end­rin­ger, had­de det vært opp­sikts­vek­ken­de. Det had­de i så fall be­tydd at ar­beids­mar­ke­det end­ret seg over nat­ten (i lø­pet av et år, i hvert fall) på grunn av ba­re fire ukers fedre­kvo­te.

Studien tar fak­tisk eks­pli­sitt for­be­hold mot å tol­ke da­ta­ene slik Aftenposten gjør over he­le for­si­da. Dette sier nem­lig fors­ker­ne:

Denne stu­dien ute­luk­ker ikke at fedre­kvo­ten kan ha bi­dratt til økt like­stil­ling, av to grun­ner:

For det første kan fedre­kvo­ten ha på­vir­ket både fa­mi­lier der far tar perm­i­sjon og der far ikke gjør det. Et ek­sem­pel kan væ­re gjen­nom end­re­de for­vent­nin­ger til mød­re og fedre i ar­beids­mar­ke­det. Videre ser stu­dien på fa­mi­lier om­fat­tet av en fedre­kvo­te på 4 uker i opp­starts­året 1993, mens ord­nin­gen med åre­ne er blitt ut­vi­det til 10 uker. Fra og med 1. juli i år ut­vi­des ord­nin­gen til 12 uker. Det kan væ­re at ef­fek­ten av de fire første uke­ne og yt­ter­li­ge­re ut­vi­del­ser er for­skjel­lig.

Det kan se ut som om Aftenposten her har «glemt» å le­se sam­men­dra­get på side 1 for­di de da kun­ne sel­ge aviser. Tøysejournalistikk.

(Det opp­rin­ne­li­ge inn­leg­get er ikke på nett, men en opp­føl­gings­sak er her.)

Sak 2: Trygdeeksplosjon

Etter at Nav ble inn­ført i 2006 er det 37 000 fle­re på stø­nad! Katastrofe! Nav er en skan­da­le! De skul­le jo sør­ge for fær­re tryg­da!

Ja, an­tal­let på stø­nad har vokst 5,8 % si­den 2006; nes­ten like mye som be­folk­nings­veks­ten på 6,0 %. Need I say mo­re.

Jeg kan si en ting til: Derimellom har vi hatt en fi­nans­kri­se, og inn­bakt i de tal­le­ne Aftenposten bru­ker er ar­beids­le­dig­hets­trygd. Alt ty­der alt­så på at Nav har lyk­kes i det som var for­må­let – å øke ak­ti­vi­tets­gra­den i sam­fun­net kor­ri­gert for demo­gra­fi og kon­junk­tur. De har til og med økt ak­ti­vi­tets­gra­den når vi ikke kor­ri­ge­rer for demo­gra­fi og kon­junk­tur.

Aftenposten må se­riøst ta seg sam­men. Denne ty­pen fja­se­jour­na­lis­tikk er en bom­be un­der vel­ferds­sta­ten, for å para­fra­se­re litt.

Addendum: Litt salt i så­ret også: Jeg har nå sjek­ket hvor stor be­folk­nings­veks­ten var for grup­pa 20-67 år, alt­så mål­grup­pa for de ak­tu­el­le tryg­de­ne. Den var 7,4 %. Nedgangen i bruk av stø­na­der er gans­ke så stor, alt­så.

13 kommentarer til «Et tu, Aftenposten!»

  1. Selv om be­folk­nings­veks­ten er på 6% si­den 2006, er vel kan­skje det rik­ti­ge grunn­la­get i hvor stor pro­sent­øk­ning av po­ten­si­el­le stø­nads­mot­ta­ke­re?

  2. Hei,

    Interessante po­en­ger og er enig i be­trakt­nin­ge­ne, men:

    Når du bru­ker så bas­tant be­folk­nings­veks­ten opp mot øk­nin­gen i an­tall på stø­nad, er det­te be­folk­nings­vekst for per­soner over 18 år? De 6% bør vel kor­ri­ge­res for be­folk­nings­øk­nin­gen av per­soner i «trygde-alder»?

    Videre bru­ker du ar­gu­men­tet med ar­beids­le­dig­hets­trygd. Arbeidsledigheten var iht SSB 3,4% i 2006, og i 2010 3,6%. Vi er alt­så nes­ten til­bake til sam­me nivå som i 2006. Dette ar­gu­men­tet kan med andre ord ikke bru­kes.

    1. Jeg har ikke kor­ri­gert for kon­kre­te demo­gra­fis­ke ef­fek­ter, nei. Det er rå be­folk­nings­vekst. Så raskt går vel ikke de demo­gra­fis­ke end­rin­ge­ne at det kan ut­gjø­re den sto­re for­skjel­len :-)

      Ang ar­beids­le­dig­hets­trygd: 0,2 % er 0,2 %, jf. ditt første punkt.

      Bra du føl­ger med!

  3. Jeg har lest abs­trac­tet til un­der­sø­kel­sen om pappa­perm, og må si at Aftenposten har si­ne ord i be­hold.

    Din inn­ven­ding er at lang­sik­tig ef­fekt kan væ­re en an­nen ef­fekt enn den kort­va­ri­ge. Men det er ikke det den­ne un­der­sø­kel­sen tar opp. At frem­ti­den kan brin­ge noe an­net end­rer ikke re­sul­ta­te­ne av den­ne un­der­sø­kel­sen.

    Tar man også et nær­me­re blikk på for­si­den, så står det også i klar­tekst «den første forsk­nin­gen vi­ser …»

    Her står det alt­så eks­pli­sitt og på for­si­den at det­te hand­ler om den første forsk­nin­gen, og ikke om hva frem­ti­den even­tu­elt kan brin­ge.

    Jeg er hel­ler ikke enig i at det vil­le vært opp­sikts­vek­ken­de med en ef­fekt på den en­kelte fa­mi­lie. At ar­beids­mar­ke­det skal end­re seg brått er det in­gen som for­ven­ter, men at kvin­ne­ne i dis­se fa­mi­lie­ne «ram­mes» mindre kar­rie­re­mes­sig av det å bli mor er, slik jeg for­står det, noe man har for­ven­tet.

    For det­te er jo fak­tisk en vik­tig år­sak til for­skjel­ler i lønn mel­lom kvin­ner og menn. Det er slik at kvin­ner og menn har lik lønn for likt ar­beid, men at kvin­ner i mindre grad sø­ker kar­rie­re og får et kar­rie­re­mes­sig til­bake­slag grun­net perm­i­sjon. Det er alt­så ikke ar­beids­mar­ke­det, men for­hold som har med den en­kelte kvin­ne å gjø­re som hol­der kvin­ner til­bake lønns­mes­sig (i gjen­nom­snitt).

    Dette hand­ler alt­så om den en­keltes kar­rie­re, og mye av tan­ken bak økt perm for pap­pa er at det­te skal mins­ke.

Legg gjerne igjen en kommentar!