Det jeg tenker på i dag.

1. Keynes vs. Hayek, del 2.

Du har kanskje hørt den første utgaven, der de samme økonomene rap‐​battler om hvordan økonomien skal styres. Videoene er åpenbart sympatisk innstilte til Hayeks laissez‐​faire, men det jeg tenker er at verken Keynes› eller Hayeks anbefalinger følges i nevneverdig grad.

Keynes anbefalinger er å bruke offentlige budsjetter for å utjevne effektene av booms og busts, altså oppgangstider og nedgangstider. I oppgangstider skal staten spare for å dempe boblene, og i nedgangstiden skal man påta seg gjeld og stimulere økonomien.

Hayek representerer den såkalte østerrikske skolen, som mener at inngrep i markedet alltid før eller siden medfører negative sosiale konsekvenser. Videre hevder disse teoretikerne at bobler som sprekker er en del av en naturlig del av økonomien, og begrepet kreativ destruksjon står i sentrum: Bobler er ganske enkelt overganger til nye produksjonsformer, og hvis vi ikke tåler destruksjonen som følger av at de sprekker, ender vi opp med å bevare gamle, ineffektive organiseringer av samfunnet.

Milton Friedman og det monetære paradigmet er kanskje nærmere Hayek enn Keynes, men samtidig ikke. Også monetaristene har klokkertro på at det går an å styre økonomien fra sentralbanken – til og med kun gjennom å regulere pengemengden (gjennom renter og ved å direkte kjøpe og selge nye penger). Og det er dette paradigmet som nå styrer verden.

I Europa krever tyskerne knallhard budsjettdisiplin for å slippe å «betale» for andre lands statsgjeld. Dette er definitivt anti‐​keynesiansk: å stramme inn på offentlige budsjetter i en knipe er en katastrofe, i følge Keynes. Tanken er at dette skal styrke tilliten til Hellas, Portugal og Spania. Men i stedet kan det komme til å gjøre det motsatte: hvordan i all verden skal de klare å få økonomien til å vokse når de kutter offentlige budsjetter midt i en resesjon? Statsgjeld betales som oftest ved at økonomien vokser – hvis markedet ikke tror at økonomiene kommer til å vokse vil de kreve skyhøye renter for å låne penger.

I USA er man også i gang med budsjettkutt à la anti‐​Keynes, men samtidig subsidierer man og betaler ut hele finanssektoren, som nå snart har tjent igjen det de selv tapte på finanskrisen. Dette siste er så anti‐​Hayek som man kan tenke seg. Likevel har USA trolig kommet ut best av de fleste i vesten (unntatt Norge).

Storbritannia har valgt en enda verre og strengere versjon av den amerikanske løsningen, og nå har de første resultatene kommet: mens den konservative regjeringen lovet at skattekuttene og kuttene i offentlige budsjetter skulle skape vekst, har det motsatte skjedd.

I praksis er det nepotisme, opportunisme og populisme som er problemet, ikke den hundreårgamle kampen mellom Hayek og Keynes om «top‐​down» versus «bottom‐​up».

Norge har fulgt den keynesianske oppskriften: vi sparte i oppgangstider og svidde av litt ekstra i nedgangstider. USA har fulgt oppskriften i større grad enn britene; og britene har kommet senere i gang med kuttene enn euro‐​området. Når vi ser på vesten som helhet, kan det virke som om jo mer keynesianisme, jo bedre har man kommet ut av finanskrisen.

På lang sikt er det selvsagt mulig at hayekianerne har rett i at keynesianismen hindrer teknologisk og strukturell utvikling, men lord Keynes› antiresesjons‐​oppskrift ser ut til å ha mer for seg enn både østerrikerne og monetaristene vil innrømme.

2. Hvorfor har ikke norske kafeer og restauranter skaffet seg mer automatiserte tjenester? Vi har trolig noe av verdens dyreste lønninger for serveringspersonell. Det medfører at norske kafeer er kronisk underbemannet og det tar ofte fryktelig lang tid å få servering, og servicen er heller så som så.

Vi har med andre ord de beste insentivene i verden til å heller innføre små tablet‐​datamaskiner som er boltet fast i bordene, der du kan bestille det du ønsker, og kanskje også betale på direkten. Det vil gi mer presise bestillinger (sammenlign håndskrevet lapp fra stressa servitør), raskere mat og vil raskt bli veldig mye billigere for kaféeeieren. Raskere, bedre og billigere? Hvorfor er det ikke allerede gjort?

Kanskje det er noe jeg ikke forstår om kafébransjen. Det hadde vært interessant å vite.

3. Arbeidsvilkårene for helsearbeidere, også i kommunen, er høyst tvilsomme. Anbudssystemene for vikarer og hele sykehjem er noe av årsaken.