Valg av målskive

Frokost med fire­årin­gen og ett­årin­gen i mor­ges. Radioen står på; om det er én sen­ding av Politisk kvar­ter man skal få med seg, er det den­ne. Etterpå er det Dagsnytt, mens jeg pus­ser ten­ner. Da jeg kom­mer til­bake til kjøk­ke­net, sier fire­årin­gen.

«Pappa, noen ble ar­res­tert i går kveld.»

«Eh..ja.. det vet jeg.»

«Skal de dre­pe hen­ne? For det var noen slem­min­ger som ar­res­ter­te og drep­te Jesus.»

Og om­trent sånn fø­les det å se den nors­ke sta­ten på nært hold. Med Pilatisk prag­ma­tisk ar­ro­gan­se set­tes vur­de­rin­ger av hva som er rett og an­sten­dig til side, og er­stat­tes av vur­de­rin­ger av hva som er po­pu­lært. Pontius Pilatus lot folk flest stem­me over hvem som skul­le fri­gis. I Norge lar vi inn­hol­det i be­gre­pet «asyl» på­vir­kes av et fol­ke­lig øns­ke om å «kas­te ut svar­tin­ge­ne», som dis­se sjar­me­ren­de ung­dom­me­ne fra Tønsberg for­mu­le­rer det.

For en his­to­rie­løs ab­sur­di­tet det er å høre Arbeiderpartiets stats­sek­re­tær si på ra­dio at Maria må sen­des ut av re­spekt for asyl­in­sti­tut­tet. Maria må ar­res­te­res i Nansenåret, på Nansenskolen, selv om hun ikke har gjort an­net galt enn å føl­ge si­ne for­eldre til Norge, av re­spekt for det in­sti­tut­tet Nansen byg­de opp? Du tar feil. Det er ikke asyl­in­sti­tut­tet du har re­spekt for. Det er me­nings­må­lin­ge­ne. Skaff deg en rygg­rad og et mo­ral­sk kom­pass, mann.

Jeg re­gist­re­rer at sa­ken er i ferd med å spin­nes av the usu­al sus­pects. Det er der­for på sin plass å kom­me med noen opp­kla­rin­ger.

Vi kritiserer ikke politiet for å utføre oppgavene sine.

Det er ikke Politiets Utlendingsenhet som er pro­ble­met her, det er re­gel­ver­ket de er satt til å for­val­te. Dette skyl­des ikke macho po­liti­folk som liker å kas­te ut inn­vand­re­re, men macho po­li­ti­ke­re som liker å kas­te ut inn­vand­re­re for­di de da kan san­ke stem­mer hos folk som har stem­me­rett.

Selv om det er pus­sig at po­li­ti­et har tid til å prio­ri­te­re det­te, og at selve ar­resta­sjo­nen var noe av en makt­de­mon­stra­sjon, er ikke det­te po­en­get. De stak­kars po­liti­fol­ke­ne skal slip­pe å ta an­sva­ret når sje­fe­ne de­res over lang tid har bedt dem om å gjø­re mer av det. Jeg ser på de­re, Stortinget.

Det er minst fire særskilte forhold ved Marias søknad som gjør at hun burde fått bli.

i) Hun har lang bo­tid i Norge og sær­skilt til­knyt­ning til lan­det, i en vik­tig og stor del av li­vet — fak­tisk he­le sitt voks­ne liv. ii) Hun har ikke be­gått kri­mi­nel­le hand­lin­ger. iii) Hun har vil­je og ev­ne til å for­sør­ge seg selv og bi­dra til det nors­ke sam­fun­net i stor grad. iv) Hun har ikke gått un­der jor­da el­ler gjort seg util­gjen­ge­lig for myn­dig­he­te­ne, men sna­re­re tvert imot vært en of­fent­lig per­son he­le vei­en.

Det er der­for ikke snakk om at et an­net re­gel­verk, som vil­le latt Maria få bli, vil­le væ­re et re­gel­verk som be­løn­net folk som stik­ker seg unna. Marias sak er hjerte­skjæ­ren­de for­di re­gel­ver­ket de­mon­stre­rer sin to­ta­le man­gel på hu­ma­ni­tet og men­nes­ke­li­ge hen­syn. Det har vært den nors­ke re­gje­rin­gens po­li­tikk. Gjennom en lang rek­ke end­rin­ger i re­gel­ver­ket og prak­si­sen har man øns­ket å ta bort al­le for­mer for skjønns­mes­sig hen­syns­ta­gen til fil­le­ting som men­nesker. I ste­det har man inn­ført en mu­lig­het for at ut­len­dings­myn­dig­he­te­ne kan ta skjønns­mes­sig hen­syn til «inn­vand­rings­po­li­tikk».

Selvsagt fin­nes det fle­re sa­ker som Marias som nok har fått mindre opp­merk­som­het, men det gjør ikke re­gel­ver­ket noe mer ak­sep­ta­belt, sna­re­re tvert i mot. La oss gjer­ne få en strøm av arbeids- og opp­holds­til­la­tel­ser til lov­ly­di­ge men­nesker med lang bo­tid og stor vil­je og ev­ne til å bi­dra til sam­fun­net.

Rettssikkerhet i fare.

Marias sak er også et spørs­mål om retts­sik­ker­het. Marias søk­nad er ikke be­hand­let in­di­vi­du­elt, hev­der ad­vo­ka­ten hen­nes. Kombinasjonen av to re­gel­verks­end­rin­ger gjør at men­nesker som Maria er i ferd med å mis­te sin retts­sik­ker­het i Norge. Den ene end­rin­gen er til­stram­min­gen i asyl­po­li­tik­ken, som blant an­net har med­ført den fa­mø­se for­mu­le­rin­gen om at myn­dig­he­te­ne skal ta hen­syn til «inn­vand­rings­po­li­tis­ke hen­syn» — les: hvor man­ge po­pu­lis­tis­ke po­en­ger Frp vil­le tje­ne på der­som ved­ta­ket ble et an­net. Den andre end­rin­gen er ny­ere, og er en til­stram­ming i ut­sen­dings­re­gel­ver­ket. For per­soner med mindre res­sur­ser og kon­tak­ter enn Maria, be­tyr det­te re­gel­ver­ket at ut­sen­del­sen blir ef­fek­tu­ert før mu­lig­he­te­ne for prø­ving av sa­ken er ut­tømt.

Yay Nansen, lik­som.

Og hva svar­te jeg fire­årin­gen? Jeg svar­te at vi skal i de­mon­stra­sjons­tog klok­ka fem i dag, og at hun får væ­re med.

Det er

9 kommentarer til «Valg av målskive»

  1. Det er et pa­ra­doks at Nansenpasset kom til i for­bin­del­se med flykt­ninge­strøm­men fra Russland(under den rus­sis­ke re­vo­lu­sjon) og så ar­res­te­rer norsk po­li­ti, i Norge, på Nansenskolen, en rus­sisk flykt­ning i Nansenåret…

    1. Ser ikke at det er noe pa­ra­doks: Nansen hen­tet ikke en enes­te flykt­ning til Norge, han trod­de på re­pa­trie­ring og flykt­ninge­lei­re i nær­om­rå­det. Nansen var en bein­hard na­sjo­na­list, ak­tiv i det sterkt anti-kommunistiske Fedrelandslaget, og han stod for ett av ver­dens første og største et­nisk rens­nings­pro­gram­mer: Millioner av gre­ke­re og tyr­ke­re ble av Nansen flyt­tet over gren­se­ne til hver­and­re på 20-tallet, for­di Nansen men­te at al­le na­sjo­nal­sta­ter bur­de væ­re et­nisk ho­mo­ge­ne og han had­de in­gen tro på multi­et­nis­ke sta­ters over­le­vel­ses­ev­ne. I Nansens bø­ker fra Kaukasus fram­kom­mer det en rek­ke neg­a­ti­ve ka­rak­te­ris­tik­ker av de mus­lims­ke folke­slag der, og blant an­net gir han «de gru­som­me kur­der­ne» ho­ved­skyl­den på masse­myr­de­ri­ene av de krist­ne ar­me­ner­ne un­der 1.Verdenskrig. Som kjent le­ver da­gens kur­de­re, folket uten land, på land­om­rå­der som tid­li­ge­re ble be­bodd av masse­myr­de­de krist­ne ar­me­ne­re.

  2. Godt inn­legg, men rett opp den lil­le fei­len at «Nansen-skolen ble bygd opp av Nansen», for det ble den ikke. Fridtjof Nansens Institutt er for­øv­rig noe an­net (et forsk­nings­in­sti­tutt), og ikke knyt­tet til Nansen-skolen.

    1. Ah, jeg ser at det lar seg mis­for­stå, men «in­sti­tut­tet» i det­te av­snit­tet re­fe­re­rer ikke til sko­len, men til asylin­sti­tut­tet, som Nansen må kun­ne sies å ha vært med å byg­ge opp gjen­nom Nansenpassene.

Legg gjerne igjen en kommentar!