Gi faen i menneskeskjebnene – tenk på statistikken!

Utlendingslovens § 38:

Det kan gis oppholdstillatelse selv om de øvrige vilkårene i loven ikke er oppfylt dersom det forelig­ger sterke menneskelige hensyn eller utlendingen har særlig tilknytning til riket.

Det rent juridiske i saken til Maria Amelie handler først og fremst om betydningen av «særlig tilknytning til riket». Selv om situasjonen i Nord‐​Ossetia ikke er helt stabil, er det nok riktig at nordossetere generelt ikke har noe klart beskyttelsesbehov. Men har Maria særlig tilknytning til riket?

La oss se.

Hun dro fra Nord‐​Ossetia da hun var 12, har bodd i Norge siden hun var 16, i åtte år, hun har gått på videregående skole her, tatt mastergrad på universitet her, har kjæresten og samboeren her, har alle sine venner her, og opplever seg selv som mer norsk enn russisk. Hun prater bedre norsk enn russisk. Hun har ingen leilighet, jobb, nettverk eller kunnskap om Nord‐​Ossetia, men hun har derimot leilighet, jobb, nettverk og kunnskap om Norge.

Hun har bodd hele sitt voksne liv i Norge. Det kaller jeg særlig tilknytning. Det er helt klart en slik tilknytning som gjør at man bør få opphold. Hvordan har UNE klart å omgå dette?

Vet dere hva? Utlendingsnemnda er enige i at Maria har sterk tilknytning til Norge. I sitt vedtak skriver de:

UNE ser at klageren, gjennom nærmere 9 års oppholdstid i Norge, har opparbeidet en sterk faktisk tilknytning til riket.

Men så skriver de i neste setning:

Selv om klageren skulle antas å ha en slik særlig tilknytning til riket… taler innvandringsregulerende hensyn med tyngde for at tillatelse ikke bør gis…

Altså: den norske utlendingsloven gir blanke i retten til å få lov til å være i riket dersom det er her du har rotfestet ditt, dersom det finnes «innvandringsregulerende hensyn» som taler for det. Klarere kan det nesten ikke sies: Dine individuelle rettigheter betyr ingenting når det skaper ekstraarbeid for systemet. Gi faen i skjebnene – fokuser på statistikken!