Størrelse på Arktis

Klimakrisen fortsetter

En kald vin­ter med­fø­rer er­fa­rings­mes­sig at folk trek­ker klima­forsk­ning i tvil. Men denne kul­den er fak­tisk pre­di­kert av klima­mo­del­lene. Kulden skyl­des at vær­sys­te­mene opp­fø­rer seg uvan­lig. Havene nord og sør for oss har ikke sine or­di­nære tem­pe­ra­tu­rer, og der­med får vi ikke den vante si­tua­sjo­nen der lufta strøm­mer fra varmt og vått at­lan­ter­hav, men i ste­det fly­ter fritt fra is­kaldt, tørt Sibir.

Dette er igjen tett len­ket opp til at Arktis for­svin­ner. NASA må­ler Arktis fra ver­dens­rom­met, og må­lin­gene fra de­sem­ber vi­ser at Arktis aldri har vært så liten i de­sem­ber. NASA be­gynte å måle dette i 1978.

Nå er kan­skje ikke mine le­sere de mest sann­syn­lige of­rene for den logiske fel­len å av­skrive lang­sik­tig, glo­bal klima­end­ring på bak­grunn av lo­kalt, kort­sik­tig av­vik, men jeg har hørt vel­ut­dan­nede, oppe­gå­ende men­nes­ker gjøre narr av klima­forsk­nin­gen for den kalde vin­te­ren i Oslo i år. Det er det altså ingen grunn til: dette er nøy­ak­tig hva vi kunne for­vente oss, ba­sert på mo­del­lene. Det har bare vært lite fo­kus på kon­krete kon­se­kven­ser for ak­ku­rat Oslo, i og med at klima­fors­kere har andre og noe vik­ti­gere ting å be­drive.

Her er et kart, fra NASA, som vi­ser hvor­dan væ­ret har vært helt på tulle­tur sam­men­ligna med nor­ma­len. Det kan være flere år­sa­ker til disse av­vi­kene, blant an­net rene til­fel­dig­he­ter, men det kan også skyl­des at grøn­lands­isen smel­ter og at Arktis blir mindre — altså en så­kalt feedback-effekt. Arktis re­flek­te­rer lys­strå­ler og der­med varme, mens svart hav ab­sor­be­rer varme. Dermed kan en liten ini­ti­ell opp­var­ming, f.eks. på grunn av CO2-utslipp, som med­fø­rer smel­ting av isen starte en pro­sess som for­ster­ker seg selv. Scary stuff.

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

8 kommentarer til «Klimakrisen fortsetter»

  1. En liten ob­ser­va­sjon – vi bor i Oslos nær­het, byen de­les i to av en av lan­dets større el­ver. I fjor, og mer i år, vi har hatt snø tid­li­gere og mer sta­bilt enn – på le­e­e­enge.

    Men, og her kom­mer pro­ble­met. Isen på elva vil ikke legge seg. Den leg­ger seg nes­ten, men ikke helt.

    Ute på fjorden lig­ger isen som for­venta; det er elva som til­syne­la­tende har mer energi enn «nor­malt.»

    Og det er vel strengt tatt po­en­get ved fe­no­me­net som kal­les Global Warming: Mer energi i vær­sys­te­met.

  2. Men dette vi­ser òg kor lite gjen­nom­tenkt det har vore når somme i miljø­rørsla har tuta i veg om «milde vin­trar» dei siste åra, og kor­leis desse har stad­fest den glo­bale opp­var­minga. Så kjem det eit par kal­dare vin­trar, og dei har no komme ein vans­ke­le­gare si­tua­sjon enn dei hadde turvt å vere i, om dei hadde ar­gu­men­tert ann­leis.

    I til­legg har for my­kje av ar­gu­men­ta­sjo­nen vore ba­sert på kor fælt det er med milde vin­trar. Men det er fak­tisk ein heil del som li­ker slike betre enn kulde, slaps, is og snø, og som ikkje kunne ha brydd seg mindre om ski­fø­ret i Oslo blir noko dår­le­gare.

Legg gjerne igjen en kommentar!