Vannlandet

Får man si­ne ny­he­ter via TV og  de tab­lo­i­de tab­lo­i­de­nes for­si­der, er det lett å få inn­trykk av at det mes­te går åt sko­gen, og res­ten går det en­da ver­re med. I til­legg er det fort gjort å ten­ke at i Norge drik­ker vi mer, er mer ube­høv­la, mer kri­mi­nel­le og fal­ler mer uten­fra enn Noen Gang Tidligere.

Dette med drik­kin­ga er jo i vin­den nå om da­gen, med EUs al­ko­hol­re­klame­di­rek­ti­ver som bak­tep­pe. Det bru­kes krigs­re­to­rikk fra al­le lan­dets par­ti­er — utenom Frp. «Vi må kjem­pe med nebb og klør», sier Arbeiderpartiet. Senterpartiet skal gjø­re «alt som står i de­res makt». Og slik fort­set­ter det bort­et­ter.

Det snakkes så­gar om ve­to. EØS-veto! Dette sagn­om­sus­te fa­bel­dy­ret som Arbeiderpartiet all­tid har for­talt oss at ikke kan bru­kes, selv om det er for å be­va­re ta­riff­lønn (tje­neste­di­rek­ti­vet), dis­trik­te­ne (post­di­rek­ti­vet),  of­fent­lig fi­nan­siert helse­ve­sen el­ler ba­re na­sjo­nalt sjøl­styre. Men skal vi bru­ke det, for å for­hindre at TV3 skal få sen­de re­kla­me for andre øl enn Munkholm?

Da må det­te væ­re vik­tig, ten­ker jeg. Vi må jo stå på ran­den at sam­fun­nets sam­men­brudd. Får vi al­ko­hol­re­kla­me, kom­mer vel al­le og en­hver til å ra­ve rundt i gate­ne, på jakt etter den ny­este ty­pen Tuborg vi har sett på tv etter sist Champions League-kamp. Så hvor­dan lig­ger vi egent­lig an på al­ko­hol­fron­ten?

Svaret er at vi drik­ker utro­lig li­te, og at vi all­tid har gjort det.

Alkoholforbruk for OECD-landene. Kilde: WHO

Vi drik­ker alt­så ikke ba­re mindre enn Storbritannia, Spania, Frankrike og Tyskland, vi drik­ker i snitt godt un­der halv­par­ten av det de drik­ker.

Over tid ser bil­det slik ut:

Det som har skjedd gjen­nom dis­se 150 åre­ne er at brenne­vins­kon­sump­sjo­nen ble kraf­tig re­du­sert frem til 2. ver­dens­krig.  (Merk at gra­fen er litt uklar på det­te punk­tet: Det er alt­så den mørk blå lin­jen som er brenne­vin). De sis­te tjue åre­ne har vi sett en for­holds­vis stor øk­ning i kon­sump­sjo­nen, nes­ten ute­luk­ken­de dre­vet av at vi drik­ker mer vin enn før.

Alt i alt er det alt­så vel­dig li­ten grunn til å for­tvi­le: vi er et me­get edrue­lig land. Selvsagt kan man ar­gu­men­te­re med at det­te skyl­des at vi har hatt et re­klame­for­bud, men på den andre si­den ikke: re­klame­for­bud fan­tes ikke i 1851. En langt mer sann­syn­lig år­saks­for­kla­ring er at vi har kom­bi­nert høye av­gif­ter med dår­lig til­gjen­ge­lig­het.

For all del; ha gjer­ne et for­bud mot re­kla­me. For min del kun­ne vi gjer­ne ut­vi­de det til et ge­ne­relt for­bud mot re­kla­me. Men det er ikke en sak om liv og død. Jeg øns­ker meg po­li­ti­ke­re som vis­te et til­sva­ren­de en­ga­sje­ment i vik­ti­ge sa­ker. Og et EØS-veto som kan bru­kes i sa­ker med sub­stans.

Legg gjerne igjen en kommentar!