mobile

Biologiske svin på skogen koker suppe på spiker og statistikk

Husker du Harald Eias «Hjernevask»? Da hus­ker du det mest ugjen­dri­ve­lige bio­lo­giske be­vi­set på kvin­ner og menns for­skjel­lig­het: Allerede fra de er ny­fødte, er det for­skjell på gutte­ba­byer og jente­ba­byer. Guttebabyer er opp­tatt av ting, har vi skjønt, mens jente­ba­byer er opp­tatt av an­sik­ter.

Det er et in­ter­es­sant be­vis! Fra ett døgns al­der; det må være med­født! De fleste av oss lot oss over­be­vise og fore­tok en tak­tisk re­trett: selv om det ek­sis­terte for­skjel­ler på ny­født­sta­diet, er det ikke der­med ver­ken mo­ralsk el­ler viten­ska­pe­lig rik­tig å slutte at for­skjel­lene bør gi seg ut­slag i ulik for­de­ling av inn­tekt og makt.

I lik­het med de fleste har jeg ikke sett på forsk­nin­gen. Før nå.

Jennifer Connellan et. al. (2000) er en av de mest si­terte stu­diene på dette om­rå­det. De plas­serte enten Connellan selv el­ler en mo­bil­te­le­fon foran babyen, og telte se­kun­der babyen holdt opp­merk­som­he­ten. Det frem­kom for­skjel­ler. Jenter så på an­sikt i gjen­nom­snitt 49,4 se­kun­der, gut­ter 45,6. Gutter så på mo­bi­ler i gjen­nom­snitt 51,9 se­kun­der, jen­ter bare 40,6 se­kun­der.

Vi skal nå overse en vik­tig inn­ven­ding, nem­lig at dette for­sø­ket ikke er  blin­det. Det at Jennifer i ulik grad får jente- og gutte­ba­byer til å holde blikkon­takt med henne, kan skyl­des at Jennifer opp­trer ulikt foran jente­ba­byer og gutte­ba­byer. Forskerens anta­kelse om hva re­sul­ta­tet kom­mer til å bli kan i mange til­fel­ler på­virke re­sul­ta­tet. Denne ef­fek­ten ville jeg regne som sær­lig sterk i en slik stu­die: vi snak­ker tross alt om noe så emo­sjo­nelt og ukon­trol­ler­bart som an­sikts­ut­tryk­ket du vi­ser til en baby.

Men vi skal som sagt overse dette, og late som om stu­dien er over­be­vi­sende og vi­ser Sannheten. Da kan vi be­nytte oss av at gjen­nom­snit­tene også pre­sen­tert med stan­dard­av­vik; tall som vi­ser hvor stor spred­nin­gen i be­folk­nin­gen kan antas å være. Når vi plot­ter for­de­lin­gene som Connellan et. al. an­ty­der, får vi disse bil­dene:

Jada, det er for­skjel­ler. Men det er også rik­tig å si at va­ria­sjo­nen i svært stor grad må for­kla­res av andre egen­ska­per ved baby­ene enn kjønn.

Det er svært vans­ke­lig å tro på at disse tem­me­lig mini­male for­skjel­lene skulle kunne for­klare de enorme ga­pene mel­lom kvin­ner og menns yrkes­valg og mu­lig­he­ter senere i livet. Det er de­fi­ni­tivt et pro­blem at folk som meg og deg går rundt og tror at forsk­ning har vist at «jen­ter ser på an­sik­ter» og «gut­ter ser på mo­bi­ler». I vir­ke­lig­he­ten ser både gut­ter og jen­ter nes­ten like lenge på begge deler. Det er i det hele tatt umu­lig å trekke noen som helst kon­klu­sjo­ner om men­nes­ke­lig ak­ti­vi­tet ba­sert på denne stu­dien.

Og der­for er det dypt, dypt pro­ble­ma­tisk, nær­mest tra­gisk, at et fag­fel­le­vur­dert tids­skrift har slup­pet gjen­nom denne kon­klu­sjo­nen:

…we have de­mon­strated that at 1 day old, hu­man neona­tes de­mon­st­rate sexual di­morp­hism in both social and me­cha­ni­cal per­cep­tion. Male in­fants show a stron­ger inte­rest in me­cha­ni­cal ob­jects, while female in­fants show a stron­ger inte­rest in the face…

The re­sults of this re­se­arch cle­arly de­mon­st­rate that sex dif­fe­ren­ces are in part bio­lo­gical in ori­gin.

Det er lett å le av Jørgen Lorentzen, men denne stu­dien er en smo­king gun: Også bio­logi­fors­kerne har noen al­vor­lig feite svin på sko­gen.

Likte du denne? Da bør du lese disse.

Skrevet av

Sigve Indregard

Jeg er journalist i Morgenbladet, men skriver her helt for egen maskin. Jeg er samboer og har to døtre. Ellers er jeg interessert i internasjonal politikk, skolepolitikk, økonomi, filosofi og romersk historie.

6 kommentarer til «Biologiske svin på skogen koker suppe på spiker og statistikk»

  1. Jeg ser at Simon Baron-Cohen vi­ser til for­søk der barna ser på en film av et an­sikt.

    http://www.guardian.co.uk/education/2003/apr/17/research.highereducation

    Dette burde eli­mi­nere det pro­ble­met du nev­ner. Han har truk­ket de samme kon­klu­sjo­nene, men jeg vet ikke hvor­dan spred­nin­gen ser ut.

    Ellers vil jeg jo anta at spred­nin­gen først og fremst er et ut­trykk for til­fel­dig­het. Såpass små barn sli­ter tross alt med å feste blik­ket i det hele tatt.

    At for­skjel­len er mini­mal er altså det man må for­vente når stu­diet gjøre så tid­lig som dette (for å eli­mi­nere miljø­på­virk­ning. Hvorvidt den er sig­ni­fi­kant greier jeg for min del ikke å se rett fra kur­vene. Jeg vil tro det er ve­sent­lig hvor­vidt re­sul­ta­tene stem­mer over­ens i flere stu­dier.

  2. Jeg kjen­ner ikke Baron-Cohens forsk­ning, men det er klart bedre å vise en film enn en fors­ker. Kudos for det.

    Ang. til­fel­dig­het: Dette er litt kom­pli­sert sta­ti­stikk. Det fin­nes en nor­mal­for­delt sann­syn­lig­hets­for­de­ling rundt gjen­nom­snit­tet, som an­gir sann­syn­lig­he­ten for gjen­nom­snit­tet med en viss spred­ning, ofte an­gitt som stan­dard­av­vik. Det er ikke det samme som stan­dard­av­vi­ket for po­pu­la­sjo­nen. Standardavviket for po­pu­la­sjo­nen er det av­vi­ket vi kan for­vente oss der­som vi gjen­nom­fø­rer dette for­sø­ket. Standardavviket for det målte gjen­nom­snit­tet i det målte ut­val­get er spred­nin­gen fra gjen­nom­snit­tet vi kan for­vente oss der­som vi gjen­nom­fø­rer for­sø­ket med N babyer.

    I dette til­fel­let er det for­hå­pent­lig­vis an­slag for stan­dard­av­vi­ket i po­pu­la­sjo­nen fors­kerne mente. Hvis ikke er re­sul­ta­tene mas­sivt in­sig­ni­fi­kante, og et hvert for­søk på kon­klu­sjon ville være me­nings­løst.

    Selvsagt er de mini­male for­skjel­lene helt som vi kunne for­vente. Derfor er det enda mer uri­me­lig å trekke så sterke kon­klu­sjo­ner ba­sert på dem.

  3. Såvidt jeg hus­ker var det Baron-Cohens forsk­ning som ble nevnt i Hjernevask i for­bin­delse med disse for­sø­kene. Han ble ihvert­fall in­ter­vjuet i se­rien.

    Sterke kon­klu­sjo­ner bør man sik­kert ikke trekke, men der­som vi for­ut­set­ter at re­sul­ta­tene er sig­ni­fi­kante, tyder de ihvert­fall på en bio­lo­gisk kom­po­nent. Og selv om denne i ut­gangs­punk­tet re­pre­sen­te­rer en liten for­skjell (og det vet vi ikke), er dette ve­sens­for­skjel­lig fra at mil­jøet alene ska­per for­skjel­lene. Blant an­net fordi bio­lo­giske for­skjel­ler i så­fall kan for­klare hvor disse miljø­på­virk­nin­gene kom­mer fra (og hvor­for de går igjen i de fleste kul­tu­rer).

    Resultatene er også kon­sis­tent med at kjønns­for­skjel­ler mhp. in­ter­es­ser ser ut til å bli tyde­li­gere når like­stil­lin­gen står sterkt slik at alle vel­ger fri­ere.

    Og der­som de er sig­ni­fi­kante vil det vel også være rime­lig å for­vente at tenden­sen blir ster­kere med al­de­ren – også ved lik miljø­på­virk­ning – si­den altså bar­nets ufer­dige øye­mo­to­rikk mas­ke­rer sys­te­ma­tiske for­skjel­ler?

  4. Vel, en for­skjell er en for­skjell selv om den ikke har prak­tisk rele­vans og selv om den to­tale va­ria­sjo­nen er mye større enn for­skjel­len mel­lom grup­pene.

  5. Abre: a) Den siste set­nin­gen din om «rime­lig å for­vente» er en alt­for sterk kon­klu­sjon å dra ba­sert på disse tal­lene.

    b) Poenget mitt er ikke at det ikke er noen for­skjell el­ler at for­skjel­len ikke er rele­vant, men at in­di­vi­du­ell va­ria­sjon vil være uhyre mye mer in­ter­es­sant når du sam­men­lig­ner to til­fel­dige men­nes­ker. Det er slett ikke rik­tig at denne forsk­nin­gen po­pu­la­ri­se­res til at «jen­ter li­ker an­sik­ter, gut­ter li­ker ting».

    Konrad: Ja, det er som jeg til­kjenne­gir po­pu­la­ri­se­rin­gen jeg rea­ge­rer på.

  6. Jeg var upre­sis. Jeg mente ikke at tenden­sen for­ster­kes, men at den trer tyde­li­gere fram når data­støyen trek­kes fra. Dette er altså ikke en for­vent­ning jeg le­ser ut fra tal­lene, men det jeg mener man må for­vente på for­hånd, der­som man antar at for­søk med små­barn gir data­sett be­hef­tet med mye støy.

    Jeg er enig i at det er in­di­vi­du­elle for­skjel­ler som be­tyr noe når man sam­men­lig­ner to in­di­vi­der, men sta­tis­tiske skjev­he­ter i bio­logi er in­ter­es­sante i stu­dier av sta­tis­tiske skjev­he­ter i sam­fun­net.

Legg gjerne igjen en kommentar!